Mat for de kresne

Idag våknet jeg av småkjekling på badet , det ble fort klart at en gubbe var stresset. Ja sånn går det når man ikke kommer seg opp om morgenen , og da blir stressnivået deretter. Men en liten gutt lot seg ikke stresse , for han er ikke det ordet oppfunnet enda. Jeg elsker å ligge i senga og høre på han , hvordan han omhyggelig plukker frem dagens antrekk mens han tar en trall. Men idyllen ble fort avbrutt idag , en gubbe sto nå og så på klokken.

Jeg vrir meg i smerte når jeg hører slike scener om morgenen , jeg hater det rett og slett. En liten gutt trenger en rolig start på dagen , det er ikke hans skyld at en trøtt gubbe ikke kommer seg opp om morgenen. Det er på dager som denne jeg virkelig kjenner på det , livet ville vært helt annerledes om jeg hadde vært frisk.

De kom seg omsider ut døren , selv om klokken var litt for mye. Jeg ble som vanlig liggende igjen i stillheten , alene med en tanke om at livet virkelig er hjerterått noen ganger. Med den tanken i hodet sovnet jeg igjen , jeg våknet ikke før jeg hørte en ny romstrering på badet. Denne gangen var det min datter som gjorde seg klar for en ny dag , og like fort kom en ny tanke i hodet mitt. En tanke om hvor fantastisk heldig jeg er , fantastisk heldig som har så flinke barn.

Min dag startet som vanlig kl 09.00 , eller det vil si at hjelpen ihvertfall er på plass. Opp av senga kommer jeg ikke før nærmere 10.00 , for en firbeint venn må ha sin velfortjente luftetur før dagen min kan begynne. Det passer meg egentlig utmerket , for da får jeg litt tid på meg til å våkne skikkelig.

Som vanlig har denne mandagen vært rolig , formiddagen her i huset går med til hverdagslige gjøremål. Delegering av arbeid er det mine formiddager handler om , ikke akkurat det mest spennende jeg kan finne på. Men gjøres må det , og jeg trøster meg med at det er til hjelp for resten av familien. Timene går uansett fort , og plutselig var en stille formiddag over.

Inn døren kom de en etter en , sultne som ulver styrtet de mot kjøkkenet på jakt etter sitt neste måltid. Jeg sliter hver dag med de middagene , men idag tror jeg at alle ble fornøyd. To store former med fiskegrateng sto klar og ventet , og utifra ulvehylene og bedømme så ble middagen godt tatt imot idag. Det var kun en som ikke var helt fornøyd , og det var ingen ringere enn meg selv. Jeg er fortsatt matlei , sliter enda med lysten på mat.

Men plutselig fikk jeg lyst på noe , og det var slett ikke noe fiskegrateng. Så jeg så ingen andre utveier enn å sende melding til gubben , han måtte pent kjøpe med seg noe på vei hjem. Det er en sjelden vare at det blir kjøpt ferdigretter av Fjordland her i huset , men idag måtte jeg gjøre et unntak. Jeg fikk nemlig så lyst på fårikål , og det var alt for sent på dag til å hive på en gryte. Så nå er vi alle fornøyd alle mager er blitt mette idag også.

Ettermiddagen har også forløpt rolig , det har ikke vært noe særlig til vær idag heller. Men med en liten gutt i hus blir det aldri kjedelig , og idag ble mor selv utfordret til kamp. Jeg ble utstyrt med både flammekastere og iskuler , en Ninja kamp var i ferd med å begynne. Så nå er jeg helt utslitt her jeg sitter , og nå har en liten gutt satt meg på lading. Det kommer nemlig en ny dag i morgen , og da må jeg igjen være klar for nye eventyr….