Hver dag venter jeg , mitt liv er satt på vent.
Mitt liv er ikke mitt lenger , mitt liv tilhører fortiden.
En fortid jeg aldri får tilbake , mitt gamle liv forsvant.
Forsvant med viserne på klokken , for nå er tiden stoppet opp.
Alt jeg gjør er å vente , sekunder blir til minutter.
Minutter blir til timer , jeg teller dager nå.
Dager blir til uker , uten at jeg henger med.
Ukene blir til år , år som ikke tilhører meg lenger.
Hver dag venter jeg , venter på en dag jeg vet vil komme.
Ventetiden er lang , ventetiden er full av venting.
Klokken tikker , jeg ser hvordan viserne stadig kommer nærmere.
Før eller siden vil de stoppe , mitt liv er fanget i to små visere.
To visere tikker for meg , de tikker for oss.
Vi er mange , mange sjeler som venter på det samme.
Sarte sjeler som er fanget i tiden , fanget i egen kropp mens vi venter.
Venter i takt med tiden , venter på at våre liv skal bli fanget i tiden….
Du har ordene i din makt det er sikkert Vivian
Gode Sølvi
Vedmodig vakkert og sterkt
Tusen takk kjære deg
