Mye frisk luft gjør noe med kroppen , ja i hvert fall min. Jeg tror jeg sovnet før hode traff puta , og når jeg våknet i morges så føltes det ut som noen hadde slått meg med noe hardt. Jeg prøvde å dra ut tiden så lenge som mulig , men med en liten Darth Vader og en pelskledd liten tass i hus så er ikke det like enkelt å få sove. De er så fine de to , spesielt tidlig om morgenen i helgene.
For da spretter en liten gutt opp av senga , i det han hører nattevakten går så kommer han løpende. Skyvedøren min går opp med et smell , og inn kommer en hoppende glad gutt med en liten tass løpende etter i hælene. “Bare sov du mamma , jeg skal passe på Simba”, men sove er likevel nærmest umulig. For lydene fra stuen sier sitt , de to minste tar seg virkelig tilrette. Det er helt fantastisk å ligge i sengen og høre på de , en liten gutt er virkelig blitt storebror. Men en ting nekter en storebror og gjøre.
“MAAAMMAAA” , en liten gutt ropte så høyt ifra stuen at veggene dirret. Utifra ropingen så skulle man nesten tro at ting hadde gått skikkelig galt , og når skyvedøren igjen gikk opp med et smell så var jeg en smule redd for hva som hadde skjedd.
“Mamma , Simba har bæsjet MASSE!”
Nå er det begrenset hvor mye som kan komme ut av den lille kroppen , men når en liten gutt skulle forklare hvor mye det egentlig var så var vi på nivå med kubæsj.
“Ja ta bare noe papir og plukk det opp , du kan hive det i do.”Jeg fikk ikke fullført setningen engang før en liten gutt hadde forlatt rommet , med bestemte skritt stormet han ut av soverommet mitt mens han ropte “NEEEEEi!!!”
I dag kom min eldste bror og fruen innom , og med seg hadde de sin firbeinte venn. Hunden deres er ikke så stor , men i forhold til lille Simba så var han som en ulv. Men jaggu er han tøff den Simbaen vår , etter noen minutter med skjelving i starten så var det rett på. Det første møtet med en annen hund ble svært vellykket , de har herjet både ute og inne.
En liten gutt var nok litt snurt for at han ikke fikk all oppmerksomheten , nå var det en ny liten tass som stjal oppmerksomheten hans. Men heldigvis ville onkel være med å spille brettspill , det hjalp litt på.
Nå blir det vel lenge til neste besøk , ja det blir vel lenge til vi kan gjøre noe som helst.
Nå er det bare matvarebutikker og vinmonopol (forstå det den som kan) som får holde åpent , alt blir stengt ned i Bergen.
Vi hadde egentlig tenkt oss til fjells neste helg så ungene fikk stå på ski , men slik det ser ut nå er det bare å holde seg hjemme. Jeg har ikke tenkt å ta noen sjanser , for dette viruset er slett ingen spøk. En del av meg er redd for at vi aldri kommer til å bli kvitt dette viruset , for hvor mange mutasjoner er det snakk om nå?
Nei da holder jeg meg heller hjemme , heldigvis har jeg en liten gutt og en liten tass rundt meg , det blir aldri kjedelig med de i hus. Bildet under er et bevis på nettopp det , for plutselig hørte vi rop om hjelp fra stuen , hvordan han har kommet seg inni er et spørsmål vi nok aldri får svar på….
Dette hersens viruset. Jeg skal på sykehuset to ganger denne uken, og jeg er faktisk redd for dra dit. Redd for smitte som kroppen min ikke vil tåle om d er mer enn en forkjølelse. For min kropp er så svak og mangler immunforsvar . Det føles bare skummelt ut blant så mye folk selv med munnbind og spriting av hender. Jeg har jo rullestolen min, og plasserer meg langt bort fra folk når jeg venter enten inn til lege/undersøkelser/behandling. Men i heisen så går d så mange folk inn. Jeg bruker vente på tom heis, men den fyller seg opp. En gang satt jeg i midten i heisen og fullt med folk helt inntil meg. Jeg turte si, dette er ikke en meter, dette er 10. cm. Jeg tåler ikke bli smittet, da snudde alle seg med ansiktet mot veggen istedenfor mot meg. Da ble jeg så rørt at tårene kom. Jeg takket de, og de sa bra du sa fra. Men d er ikke enkelt si fra. Men jeg måtte bare være tøff. Om jeg tør dra dit i morgen vet jeg ikke, men samtidig ikke bra å ikke dra til timen heller. Akk. Men d var viruset. Ellers må jeg bare si at du ble så fantastisk fin på håret. Og hunen er nydelig , og fine minste gutten din og. Du er heldig som har slike lyspunkt i livet. Og jammen fortjener du masse lyspunkt. Stor god smittefri klem fra Synnøve