Er det en ting jeg savner så er det å kunne ta igjen, gi tilbake med samme mynt. Vende det andre kinnet til ligger ikke i mine gener, når noen går meg på nervene så gir jeg beskjed.
Her i huset har det aldri vært noen tvil om hvem som er sjefen, mor i huset bestemte og mitt ord var gubben sin lov.
Han kunne bare prøve seg, han hadde bare med å bidra når han først var hjemme. Men det var ikke ofte, to helger i måneden var alt jeg så til han.
Etter jeg ble syk ble han plutselig hjemme hele tiden, jaggu meg litt av en overgang. Det er ingen tvil om at jeg elsker han, men gudene skal vite at han kan gå meg på nervene iblant.
For min gubbe har noen egenskaper, noen egenskaper som kan terge på seg en gråstein. Når han først begynner så gir han seg aldri, ihvertfall ikke før en av oss går ned for telling.
Her sitter jeg hjelpeløs uten mulighet til å ta igjen, og det vet han virkelig å utnytte. Jeg har blitt tegnet på, blitt brukt som bord, og tøyd i alle vinkler og regninger bare for å se hvor mange grader som er mulig.
Joda jeg er gift med en morokråke, og det oppdaget jeg ikke før det var for sent. Det var ikke før jeg ikke kunne ta igjen at gubben virkelig giret opp, og nå går det ikke en dag uten noen sprell på min bekostning.
Men helt hjelpeløs er jeg ikke, jeg har fortsatt noen triks igjen i boka. Hver gang jeg skal på do begynner han, når han vet blæra er full ja da er han ikke nådig.
Det er om og gjøre å få meg til å le, og det skal ikke mye til med meg. Jeg ler så jeg mister pusten og skriker om nåde, men det er jo som å prate til en vegg. Derfor har jeg en greie jeg har begynt å gjøre, og det har jeg lært fra Hovmesteren.
Med engang han har satt meg på toalettet så er han skjerpet, han vet nemlig hva som kommer. For i det øyeblikket han begynner å gå så er jeg klar, jeg strekker ene foten ut. Jeg ler like godt hver gang han holder på å gå ned for telling, men helt ned har jeg enda ikke fått han.
Det vil si helt til igår, da skjønte jeg at jeg har noen på min side. Karma er noe dritt er et utsagn, og det kom virkelig til sin rett i går. For som vanlig begynte min mann med alle sine ablegøyer, og etter å ha dratt den som vanlig litt for langt var det like før jeg sprakk.
Men da grep universet inn, og det hadde tydeligvis bestemt seg. For i det øyeblikket min mann plasserte sin fot opp på meg i godstolen for hundrede gang så smalt det, og gubben gikk omsider fullstendig ned for telling.
Om det var universet eller bare alderdom som spilte inn vet jeg ikke , jeg velger å tro at det var en kombinasjon. Min mann kan skryte på seg mye, men veltrent var vel å ta litt hardt i.
Det fikk han smertelig erfare når han løftet foten 30 cm opp i en stilling kroppen ikke var vant med. Lyskestrekken slo til med all sin kraft, og før jeg visste ordet av det lå han paddeflat fremfor meg.
Jeg har aldri hørt et bjørnehyl før, men etter denne hendelsen har jeg en mistanke om hvordan det låter. Der lå han og rullet på gulvet, og jeg gjorde det eneste som man skal gjøre i en slik situasjon.
Joda jeg lo, jeg lo som jeg aldri hadde ledd før! Det er som de sier, den siste ler virkelig best. Men tror du han lærte?? Nei for det første han tenkte på når han kom seg på beina var å ta hevn, men hevnen er ikke alltid like søt.
For når jeg skulle legge meg begynte han igjen, men igjen fikk han smake sin egen medisin. Jeg har nemlig en kontorstol som de triller meg rundt i inne, en stol som er tung siden den er elektrisk. Det er nemlig mulig å heise den opp og ned , og batteriet gjør at den veier mer enn andre slike stoler.
Den plasserte han meg i og nå gikk det unna, han snurret meg rundt som en karusell på hjulene. Igjen befant jeg meg i en hjelpeløs situasjon, og igjen ropte jeg om nåde. Det var da det skjedde, stolen bråstoppet midt i en snurr og et nytt Bjørnehyl kunne høres på Breistein.
En tå hadde nemlig havnet i klem under hjulet, gubben sin tå. Igjen gikk han ned for telling, og denne gangen gikk det en stund før han kom opp igjen.
Han nektet nesten og ta i meg etter det, trussel om en heksedoktor ble nevnt opp til flere ganger. Men jeg vet bedre kjære, jeg har en ting som du ikke har, jeg har universet på min side…
