MAMMA PÅ HJUL

Noen ganger føler jeg at jeg prater til veggen , ja det kunne faktisk vært like greit noen ganger. Min mann er nemlig en ekspert på et område , et område jeg tror vi kan finne flere menn enn bare min. Ja av og til lurer jeg på om det har gått sport i det og lukke ørene , nikke gryntende med nesa ned i mobilen bare for å få fred. Noen som kjenner seg igjen?

De siste ukene har jeg prøvd å få gubben til utføre ting , men det er like lett som og få en elefant til å sjonglere. Det er ingenting som er mer irriterende enn og bli totalt avvist bare for å se at han snur like etter , ja når andre sier det jeg nettopp har sagt. Da går det liksom opp for han at kjerringa kanskje var inne på noe , han hater nemlig at jeg skal ha rett i noe. Jeg elsker deg kjære , men noen ganger blir du til barn nr 5.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Rettigheter: tegninger.no

Idag hadde jeg bestilt dyrlegetime til vår firbeinte venn , og det har jeg gitt beskjed om til en gryntende gubbe hver dag helt siden fredag forrige uke. Likevel kom han heseblesende inn døra igår og forlangte at jeg skulle avlyse, han hadde nemlig plutselig avtalt et møte på samme tid. Men denne gangen ga jeg meg ikke , hans rot = hans problem.

For meg var det viktig at han var den som tok hunden til dyrlegen idag , jeg vil ikke ha noen misforståelser på dette området. Uten bil kommer jeg meg ingen vei , og jeg føler vel at vi nå er nådd avgjørelsens time. En avgjørelse som gjør meg fysisk dårlig , en avgjørelse jeg helst ikke vil ta. I elleve år har vi hatt så mye glede av vår lille venn , jeg klarer ikke tanken på at vi kanskje nå må avlive han. Hjertet mitt brister , og enda verre er det siden jeg også er syk.

På mange måter er vi i samme båt , vi trenger hjelp begge to. Eneste forskjellen er at han får avslutte livet sitt på en skånsom måte , mens jeg må fortsette min kamp i en lidelse så stor. Jeg bare håper at dyrlegen gir oss tommel opp litt til , men jeg ser jo at forverringen er et faktum.

Livet er skjørt , noe jeg har smertelig fått erfare. Det verste blir en liten gutt sine spørsmål , det er ikke like lett å forstå alt når man er liten. Jeg bare krysser fingrene for at vi kan ha glede av en liten firbeint venn litt lenger , jeg er ikke klar for dette enda. Klar blir man vel aldri , uansett hvor godt forberedt man er. Men så lenge halen logrer gir det meg håp , han lider ihvertfall ikke…

Reklame | Simplify Teaching AS

Rabattkode Vivian15

Tenk at det bare er ett år igjen , ett år igjen til en liten gutt står på en altfor stor skolegård med en nyinnkjøpt ryggsekk på. I fem år har jeg ventet på denne dagen , i fem år har jeg bedt en stille bønn om at jeg står der ved hans side. Nå ser det ut som om målet er innen rekkevidde , dersom ingenting uventet skjer så skal jeg få nå mitt store mål.

Likevel grugleder jeg meg , for selv om det blir en stor dag så er spørsmålene mange. Har vi forberedt en liten gutt godt nok? Er han klar for en helt ny hverdag? Hvordan vil han takle de kravene som en skolehverdag bringer med seg , ja hvordan vil vi som foreldre takle denne nye overgangen?

Jeg husker enda min egen tid i grunnskolen , friminuttene var det eneste som gjorde skolehverdagen overlevbar. Ja for jeg var en av de som ikke taklet skolehverdagen så godt , jeg havnet fort i den kategorien “ikke særlig skoleflink”.

Fire barn har jeg fått , og tre av dem har jeg fulgt gjennom mange år i en krevende hverdag. Jeg har sett frustrasjonen i tre par øyne , men også en glede når det harde arbeidet har vært verdt sin pris. Men selv om det er mange år siden jeg gikk på skolen så har vi delt de samme følelsene , ordet “skolelei” tror jeg det er mange som kjenner seg igjen i.

Lei av de samme grå veggene , den samme harde stolen som man skal tilbringe nok en dag i. Nok en dag i det samme klasserommet , et klasserom som alltid gir deg hodepine ved dagens slutt på grunn av dårlig ventilasjon. Men mest av alt lei av å høre på den samme læreren , trøtt av å høre på at den samme stemmen leser opp fra den samme gamle powerpointen.

 

Heldigvis har tiden forandret seg litt fra da jeg gikk på skole , de som utdanner seg innenfor læreryrket idag forstår betydningen av en variert undervisning . Men det er ikke like enkelt og få til , og de fleste lærere ender derfor dessverre opp med å gi den samme undervisningsformen dag ut og dag inn.

Kjedelige gymtimer?? Kjøp idebank her

Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal gå frem med 30 ulike individer samlet i et rom , og jeg har stor respekt for alle de som velger dette krevende yrke. Takket være dem har mine barn fått verdifull kunnskap , en kunnskap som gir dem en styrke videre i livet.

Derfor nølte jeg ikke når jeg ble kontaktet av to nyutdannede lærere , to lærere som brenner for å gjøre hverdagen litt variert. Jeg ble så glad når jeg klikket meg inn på nettbutikken deres , for ved hjelp av enkle grep har de funnet opp noe som kan gi elever noe og glede seg over. Følg de gjerne på Facebook og Instagram .

Bringe kreativitet inn i klasserommet?? Kjøp den her

Ved hjelp av små kort som elevene trekker blir en skolehverdag plutselig mer spennende , og gymtimen vil gå som en lek. Brain breaks bringer leken tilbake til klasserommet , og gir elevene et etterlengtet avbrekk i en trøttende skolehverdag. Kortene er med på å skape samhold og styrke relasjoene mellom elevene.

Gymtimene er et mareritt for mange , og jeg skulle ønske min gamle gymlærer hadde en Idebank som kunne gjøre aktiviteten mer spennende. Vi er nok mange som har spilt volleyball litt oftere enn ønsket , eller fotball for den saks skyld. Alle gymlærere burde ha hatt en boks full av ideer til varierte aktiviteter , tenk for en spenning disse barna vil få av å trekke små kort.

Alle lærere/foreldre fortjener en god termokopp, den finner du her .

Ja det er ikke bare lærere og elever som kan ha glede av dette , vi som foreldre kan også ha nytte av dette. Jeg har selv prøvd små kort og kan med glede anbefale de videre , for de har vært med på å bidra til latter og glede. Derfor har jeg kun en oppfordring , og den er til alle mine lesere.

Spre budskapet , informer alle lærere dere kjenner og foreldre med barn i skolealder. Jeg skal ihvertfall informere mine , og jeg håper min sønn sin skole tar dette med i budsjettet sitt. Lek og moro er viktig i alle aldre , og ikke minst når man sitter i et grått kjedelig klasserom….

Hva venter du på? Klikk deg inn her for å gi dine barn en spennende skolehverdag , og jeg er så heldig som har fått en rabattkode. Ved å bruke koden Vivian15  får dere 15% på et eventuelt kjøp.

Jeg våknet opp til den samme lyden idag også , en trommelyd på vinduet mitt som det ikke var mulig og ta feil av. Heldigvis har vi i det minste fått litt sol denne ferien , for ellers tror jeg det hadde rablet for meg. En dag med sol siden vi kom hjem er alt vi har fått , og nå går nok en regnfull sommer i Bergen mot slutten. Jeg tror det er på tide at Nord Norge sender solen sørover igjen , ihvertfall til Bergen så vi får en mulighet til å tørke oss litt.

En ting er ihvertfall sikkert , jeg er værsyk allerede. Det hjelper heller ikke på at jeg for øyeblikket er fri for bil på ubestemt tid , jeg kommer meg ingen vei. Overgangen fra en for meg svært aktiv ferie til nå en stillesittende hverdag er frustrerende , og jeg vet godt hvilken årstid vi nå går inn i. Jeg er også i en prosess med å ansette ny hjelp , og jeg vet hvor lang tid det tar før jeg kan stole på at de takler enhver situasjon. De trenger tid på seg til å bli trygg , og jeg trenger enda mer tid.

Derfor har denne dagen også vært rolig , og ute har regnet plasket ned. Ihvertfall på formiddagen , det ble litt bedre ut på dagen. Egentlig har denne dagen bare vært laaang og komme seg igjennom , humøret har vært på bånn. Små ting gjennom hele dagen har bidratt til at jeg til slutt kapitulerte , hvorfor skal alt være så vanskelig bestandig??

Ting jeg vil ha gjort må nedprioriteres , og når til og med middagen skar seg så gikk luften ut av meg. Løsningen ble og sette på noe skvip på TVen , og hva er vel bedre enn Real housewives of Beverly Hills når det kommer til den fronten. Jeg bare må se det , selv om det er i kategorien skvip.

Idag var far og sønn oppe tidlig , en liten gutt skulle nemlig få være med å hente første lass med betongbilen før barnehagen åpnet. Det holder med å si ordet betongbil så spretter han opp , han skulle fått kjørt med pappaen hver dag. Klokken 06.00 tikket det inn meldinger på Messenger , og bilder av en stolt liten arbeidskar gjorde meg varm om hjertet.

Humøret fikk seg enda en knekk når gubben kom hjem idag , jeg blir tydeligvis innesperret lenge. Bilen blir reparert men det vil ta tid , tre til fire uker dersom de får alle delene de trenger , men det kan gå enda lenger tid. Planene vi hadde til helgen ryker nå , ja hvem vet når jeg kommer meg på tur neste gang.

Nei denne dagen har vært lang , det er egentlig rart at jeg ikke har hivd meg på flaska tidligere. Jeg tror jeg skal be assistentene gi meg en god shot gjennom PEGen hver morgen før jeg står opp , da vil nok resten av dagen gå som en lek. Og gubben lurer på hvorfor jeg enda røyker?? Hvor er barskapet når jeg trenger det…

Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli blogger i en alder av 40 år , jeg som knapt nok visste hva som lå i det begrepet. På mine 40 år har jeg ikke lest en eneste blogg , det var noe som var forbeholdt de unge. Jeg hadde verken tid eller interesse for den kategorien av lesestoff , nei takke meg til en god gammeldags bok mellom to bindinger.

Huff nå føler jeg meg gammel her jeg sitter , og for mange er det nettopp det jeg er. En gammel uinteressant dame , en dame som bare skriver om døden og klissete følelser. For de som føler seg udødelige så er min blogg lite verdt , de som fortsatt har hele livet fremfor seg er ikke interessert i å høre om at livet er kort.

For dem er jeg en klisje , jeg er kun en ny gammel dame som prøver å følge med i tiden. Sånn må det også være , jeg har selv vært ung engang. Jeg har selv følt meg udødelig , følt meg som kongen på haugen i et sandslott ingen kunne røre. Gudene skal vite at jeg savner den tiden , en tid da den største krisen var kviser og gutteproblemer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For mange unge er blogging nå ut , og det takket være en tidligere toppblogger. Noen er selvfølgelig igjen , men det er ikke til å legge skjul på at noen har tatt over blogglisten. Den er ikke lenger preget av rosabloggere med et ensporet budskap , ifølge de unge har de eldre nå tatt over.

Gamle menn og damer med fritidsproblemer , gamle menn og damer som prøver for hardt å være ung. Ja for nettopp det kunne jeg lese på det berømte forumet Kvinneguiden. Et forum jeg heller aldri hadde hørt om før i voksen alder , et forum der ALT tydeligvis kan skrives uten noe form for filter.

Jeg går selvfølgelig ut ifra at den som skrev om oss middelaldrende er ung , ja noe annet ville vært fryktelig rart. Du skal ihvertfall ha takk for at du delte dine meninger om denne nye såkalte topplisten , for gjennom dine ord ble jeg inspirert.

Gjennom dine ord følte jeg en stolthet , fryktelig stolt over å tilhøre en ny elite. En ny elite som har endret en bloggverden , stolt over muligheten til å gjøre en liten verden mye bedre. De eldre er nå på vei til å ta helt over , og hvis du ikke passer på å følge med kan du risikere å gå glipp av noe stort.

Vi gir oss ikke før vår lille verden er fri for kroppspress og Jantelov , i vår lille verden skal alle TRO at de er noe og gode nok slik som de er! Vi er kommet for å bli , og jeg er stolt over at nettopp jeg er en middelaldrende dame. For jeg er fri , fri fra alle holdninger om hvordan jeg skulle ha vært eller sett ut. Jeg er en av de heldige , jeg er en “gammel” dame som nå ser hva som virkelig er viktig i livet.

Så til alle dere unge som mener at blogglisten nå bare er blitt en klisje , dette innlegget er til dere. Vi er kanskje dobbelt så gamle som dere er nå , men vi er også dobbelt så kunnskapsrike. Alle deres problemområder har vi allerede vært igjennom , og vi ligger alltid et hakk foran dere. For hvert år som går blir dere også eldre , og en dag sitter dere der på samme sted som vi sitter nå.

Mitt håp er at vi da har klart det , skape et lite nettsamfunn fri fra Jantelov og kroppspress. Mitt håp er at dere kan føre dette videre , til en generasjon som kommer etter dere. Så istedenfor å se på oss som uinteressant og klisjeaktig , begynn heller og les. For gjennom oss finner dere kunnskap , en kunnskap om livet dere ennå ikke har lært….

Jeg har sovet urolig inatt , kroppen ville ikke falle til ro. Det er nok ingen tvil om at jeg har gruet meg til denne dagen , og det gikk utover nattesøvnen inatt. Det er alltid en overgang når hverdagen kommer tilbake , og ihvertfall nå når vi har hatt så mange uker sammen. Jeg må innrømme at det var litt tungt å komme hjem , de siste ukene har jeg hatt det altfor godt. Tenk om jeg kunne levd slik som jeg har gjort i ferien resten av livet , men den drømmen gikk over idag.

Atter engang sto jeg opp til et altfor stille hus , et hus som alltid føles så altfor stort når jeg er alene. Men gudene skal vite at jeg prøver , følelsene ligger der men jeg må ta meg sammen. For er det en ting jeg har erfart med en BPA ordning er at følelser ikke passer inn , jeg må holde meg profesjonell og ikke vise min sårbarhet. Det har jeg brent meg på mange ganger , så nå sparer jeg mine tårer til jeg er alene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagen har likevel godt bra , jeg har prøvd å holde meg opptatt med å skrive. Det hjelper godt på , jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten denne bloggen. Når jeg tenker tilbake på tiden før jeg fikk datamaskinen så skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte det , hvordan jeg klarte å sitte i godstolen med TVen fremfor meg hele dagen. Jeg hadde aldri klart det nå , ja bare en time uten en datamaskinen får det til å krible i kroppen.

En liten gutt var ihvertfall klar idag , klar for å være eldst i barnehagen. Han var så stolt der han sto ved sengekanten min , og plutselig var det som om han hadde vokst en meter over natta. Jeg måtte smile litt der jeg lå , og det siste han sa før han dro gjorde meg varm om hjertet.

“Jeg kommer snart hjem igjen mamma , du skal ikke være alene så lenge”

Han er nå god den gutten , en liten gutt med et stort hjerte. Men den setningen ble fort glemt når han kom inn døren her , for når pappaen kom og hentet en liten gutt med betongbilen så ble det meste glemt. En liten arbeidskar fikk plutselig dårlig tid , betongen kunne ikke vente. Så når arbeisdagen egentlig var over for en liten gutt begynte en ny arbeidsdag , og far og sønn hoppet i arbeidstøyet når de kom hjem.

Heldigvis fikk jeg uventet besøk i dag , så jeg slapp og tilbringe ettermiddagen også alene. Min lillebror stakk innom for å holde meg med selskap , og det er alltid like koselig. Så alt i alt har dagen vært god , jeg har kommet meg igjennom den mandagen med god margin. Men jeg har allerede begynt å telle dager , jeg gleder meg allerede til det er helg igjen….

Små grå dager har nå kommet tilbake , små dager som før var selve livet.

Livet før handlet om grå små dager , jeg ser det nå.

For når mitt gamle liv forsvant gikk tiden i tusen knas,

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

små grå dager forsvant sammen med livet som engang var.

Jeg ser hvordan de løper ut av døren , klokken tikker alltid litt for fort på grå dager.

Stresset gjør de seg klar , klar til nok en dag som er selve livet.

Det var engang , ja engang var det meg som løp ut for å møte selve livet.

Men min tid er stoppet , tiden min fløt ut i et uendelig lite univers.

Mitt lille univers , tre små bokstaver sitt lille univers.

Et univers der tiden nesten stopper opp , minuttene blir til dager uten at du følger med.

Det er som om de er blitt spist opp , små grå dager er brått blitt borte.

Jeg stirrer opp i det hvite taket , hører klokken tikke svakt i bakgrunnen.

Stillheten har igjen senket seg , alene sitter jeg igjen.

De små grå har vendt tilbake , og atter engang uten meg.

Noen andre har fylt min plass i et samfunn , et samfunn klarer seg uten meg.

Min nye plass er igjen blitt innenfor fire vegger , mitt nye univers er uten grå dager.

Mine dager flyter over i hverandre , som et endeløst blått hav.

Min tid er fanget i små bølger , små bølger som skyller over hverandre til slutt.

En tid er blitt borte , en dyrebar tid.

Selve livet forsvant , og livet tok med seg små grå dager….

Da var det søndag , den aller siste feriedagen var kommet. Jeg må innrømme at jeg syns det var vemodig og stå opp idag , trist rett og slett. Jeg har hatt så mye glede av disse dagene , denne sommeren har vært som et eventyr for meg. Allerede savner jeg landeveien , savner følelsen av å leve igjen. Men mest av alt savner jeg en liten gul hytte , og alle de fantastiske menneskene som har bidratt til at denne ferien ble uforglemmelig.

Denne uken har gått så fort , og plutselig var dagen kommet. Svigermor skulle reise , nok et punktum for at ferien nå var over. Det er alltid godt å ha henne her , jeg ser på min mann også at han slapper mer av når hun er tilstede. Ja det gjør vi alle , og en liten gutt har hatt stor glede av å hatt henne her.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Derfor ble det en litt trist søndag idag , det er litt vemodig og tenke på at det nå er over. Men heldigvis fikk en liten gutt fort noe annet å tenke på , når nabobarna kom hjem fra en liten ferie var det et kjærkomment lyspunkt. Det er alltid kjekt å høre på hvordan de utfolder seg utenfor stuedøren , og igjen kunne barnelatter høres i en ellers så stille gate.

Imorgen begynner hverdagen for fullt for en liten gutt , og det gleder han seg til. Barnehagen er savnet , og det er ingen tvil om at han trenger å bli aktivisert. Det blir nok litt kjedelig i lenden med bare mamma og pappa , vi klarer ikke henge med på det tempoet som bobler inni en liten gutt.

Men selv om hverdagen nå begynner for min mann og en liten gutt , så blir jeg heldigvis ikke helt alene i et stort hus. Ihvertfall ikke enda , to av mine eldste blir hjemme litt til. De har ferie en uke til ihvertfall , noe jeg er takknemlig for. Da blir ikke overgangen så stor , jeg får ikke en så hard start på hverdagen.

Denne søndagen har vært preget av papirarbeid og opprydning , nå handler det bare om og bli klar til morgendagen. Klær må pakkes og merkes , en barnehage starter må ha klærne i orden. Papirarbeidet gikk ut på å fylle ut reiseregninger , noe må da min mann få igjen for alt arbeidet.

Så nå er det ingen tvil om at hverdagen er like om hjørnet , det kjenner jeg på svetteperlene i panna. For er det noe jeg hater og gjøre så er det papirarbeid , og nå avslutter jeg denne siste feriedagen slik den begynte , med pakking av klær og endeløse papirbunker….

PS : Kanskje like greit at det ikke ble hurtigruten på hjemturen??

Nylig skrev jeg et innlegg der jeg tok en jævel i forsvar , et innlegg jeg fremdeles står for idag. Jeg er oppdratt til å alltid tro det beste om folk , ihvertfall til det motsatte er bevist. En egenskap jeg iherdig prøver å lære mine barn også , se det gode i menneske fremfor feil og mangler.

Ingen av oss er feilfrie , ja noen ganger må man gjøre den samme feilen flere ganger før man lærer. Vi er alle bare mennesker , og alle mennesker gjør feil iblant. MEN , ja for det er et stort MEN her , det er når man skulle vist bedre at jeg reagerer.

For når man ser på blogglisten idag så ser man med det blotte øye at noe har forandret seg , det er ikke lenger bare de unge som regjerer innenfor bloggverdenen. Godt voksne menn og kvinner har tatt mer og mer over , og det er en kokk et synlig bevis på.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har vært fryktelig stolt over være en del av denne nye bloggverdenen , en liten verden som har fokus på det viktigste i livet på godt og vondt. En verden med erfaring , gode forbilder for våre unge håpefulle.

Det er ikke hver dag jeg er innom blogglisten for å lese , men jeg titter innom med jevne mellomrom. Noen blogger leser jeg oftere enn andre , og ofte blir jeg glad når jeg leser om andre sin hverdag. Men noen ganger blir jeg bare trist og provosert , ja opprinnelig skuffet.

Et bilde fikk meg til å reagere , og for meg var det bilde et direkte hån. Et bilde som gikk rett i hjertet på meg , og jeg følte meg regelrett truffet. Ja jeg ble skuffet , for den samme bloggeren jeg tok i forsvar for litt siden hånet nå meg. Ikke bare meg , men en hel sårbar gruppe som denne våren har sittet innesperret med en redsel så stor.

Det er ikke bestandig like lett å være et forbilde , spesielt ikke når man er ung og kun har levd en brøkdel av livet. Men når man er en godt voksen mann eller kvinne med noen år på ræva så bør man vite bedre , det trodde jeg ihvertfall. Jeg har ikke tenkt å linke til det innlegget jeg nå skriver om , ei heller dele noe bilde. Vedkommende fortjener ikke noen flere klikk på et innlegg som håner en hel gruppe.

Når man spøker med munnbind bruk i den tiden vi er inne i nå så statuerer man et eksempel , et eksempel jeg dessverre ser sprer seg som ild i tørt gress. “Det er ikke så farlig lenger” er en holdning som nå sprer seg , og nå har en godt voksen (som burde vite bedre) toppblogger bidratt til at denne type holdning har fått enda mer fokus.

Jeg er en av mange som tilhører en sårbar gruppe , en gruppe som kan miste livet dersom Korona kommer inn i våre skjøre kropper. En gruppe som har tatt alle sine forhåndsregler , men som stadig vekk blir kategorisert som overhysteriske.

Denne sommer ferien var et kjærkomment avbrekk for oss som familie , men det var ikke en ferie vi tok lett på. Risikoen for smitte tok vi med oss , og vi veide til stadighet opp farene ved alle steder vi besøkte. Selv om vi reiste innenfor vårt eget land følte vi oss ikke trygge , hele tiden hadde vi fokus på vår egen sikkerhet. En meters regelen økte vi til to , og store folkemengder holdt vi oss unna. Nye opplevelser måtte vike dersom vi følte det innebar for mye fare , det viktigste for oss var liv og helse.

Mitt liv , mine barn sin eneste mor sitt liv , men også alle de menneskene vi møtte på vår vei. Men det som virkelig gjør meg oppgitt er denne holdningen dette forbildet viser overfor egen familie , sine egne barn og en vakker kjæreste.

Selvfølgelig har jeg fått med meg beklagelse innlegget i etterkant , en kokk forsøkte å beklage sin såkalt uvitenhet. Det innlegget fikk luften til å gå helt ut av meg , en beklagelse forsvant i forsøket på flere leserklikk og egen vinning.

Jeg kjemper hver dag for å få enda en dag sammen med mine kjære , og slik det ser ut nå må jeg fortsette min kamp innesperret. Vi går mot høst , en høst der Korona igjen får regjere. Så ja jeg er opprinnelig skuffet , skuffet over likegyldigheten som nå utspiller seg….

Helt siden vi kom hjem fra ferie har det skjedd uforutsette ting , det er nesten så jeg begynner å lure. Idag startet dagen også på uforutsett vis , en kraftig fuglelyd fikk meg nesten til å stå i senga. Ja det siste hadde jo vært et mirakel , men om ikke jeg reiste meg så gjorde ihvertfall hårene på kroppen det. Et lite øyeblikk trodde jeg at måsen hadde flyttet inn , eller at jeg fortsatt befant meg i drømmeland.

Men i drømmeland fant jeg fort ut at jeg ikke var , og lyden ble bare høyere og høyere. Etter at jeg hadde fått summet meg og lagt ørene på stilke så begynte det å demre for meg , det viste seg at gubben hadde glemt noe vesentlig. En mobil lå nemlig og vibrerte rett utenfor soverommet mitt , og ifølge den var det tydeligvis på tide og stå opp.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi har nemlig prøvd å komme oss opp tidlig på kjøreturen hjem , og forrige lørdag var det min telefon som ble brukt til vekking. Og da er det gjort , for om man glemmer å gå inn og huke av dagen man har stilt klokken på så ringer den på samme tidspunkt neste uke også.

Litt over 07.00 begynte den å ringe , og tror du den ga seg?? Neida , i nesten tre timer lå jeg og hørte på måsespetakkelet som utspant seg utenfor soveromsdøra mi. Hvem i huleste er det som finner opp disse alarmlydene?? Minst hundre måser hadde tatt over en liten telefon , og det hørtes ut som alle hadde fått trykt en halv vannmelon ned i strupen. Aldri har jeg hørt en verre lyd , måkeskrik på stranda har nå fått en ny betydning.

I tillegg var jeg ikke i seng før 01.45 inatt , og mangelen på søvn gjorde meg ikke akkurat mer lystig. Hadde jeg kunnet gå er det ingen tvil om hva jeg skulle gjort , jeg hadde gått rett opp og lagt den utenfor soverommet til gubben , men ikke før jeg hadde skudd opp lyden på maks. Men der lå jeg altså , i tre timer var det bare meg og hundre feilproduserte måser.

Ikke så rart at øynene har vært mer igjen enn normalt idag , hårene på kroppen står enda oppreist. Og det til tross for at sommeren kom tilbake til Bergen idag , temperaturen har virkelig vist seg fra sin beste side. Det kunne ikke ha passet bedre , for idag hadde vi invitert mine foreldre på middag.

Siden svigermor reiser imorgen så måtte vi utnytte henne en siste gang , det er ingen tvil om hvem gubben har lært å lage Finnbiff fra. Svigermor sin Finnbiff gryte er den beste , det er noe av det beste jeg får. Så selv om dagen ikke fikk den starten jeg ønsket så endte den ihvertfall bra. Nå skal vi nyte skillingsboller med deilig melisglasur , og bare nyte disse siste timene med svigermor , det blir nok en stund til neste gang.

Det er snart slutt på moroa for oss også , hverdagen lurer like om hjørnet. Vi har kun morgendagen igjen , på mandag blir det full rulle igjen. Isak gleder seg til å begynne i barnehagen igjen , han gleder seg til å førskolestarter. Det blir et spennende siste år i barnehagen , og det er med klump i halsen at vi nå innser at enda en epoke nærmer seg slutten. Så nå er det bare å begynne å forberede seg , på mandag er det på an igjen….

Hver dag venter jeg , mitt liv er satt på vent.

Mitt liv er ikke mitt lenger , mitt liv tilhører fortiden.

En fortid jeg aldri får tilbake , mitt gamle liv forsvant.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Forsvant med viserne på klokken , for nå er tiden stoppet opp.

Alt jeg gjør er å vente , sekunder blir til minutter.

Minutter blir til timer , jeg teller dager nå.

Dager blir til uker , uten at jeg henger med.

Ukene blir til år , år som ikke tilhører meg lenger.

Hver dag venter jeg , venter på en dag jeg vet vil komme.

Ventetiden er lang , ventetiden er full av venting.

Klokken tikker , jeg ser hvordan viserne stadig kommer nærmere.

Før eller siden vil de stoppe , mitt liv er fanget i to små visere.

To visere tikker for meg , de tikker for oss.

Vi er mange , mange sjeler som venter på det samme.

Sarte sjeler som er fanget i tiden , fanget i egen kropp mens vi venter.

Venter i takt med tiden , venter på at våre liv skal bli fanget i tiden….