Små grå dager har nå kommet tilbake , små dager som før var selve livet.
Livet før handlet om grå små dager , jeg ser det nå.
For når mitt gamle liv forsvant gikk tiden i tusen knas,
små grå dager forsvant sammen med livet som engang var.
Jeg ser hvordan de løper ut av døren , klokken tikker alltid litt for fort på grå dager.
Stresset gjør de seg klar , klar til nok en dag som er selve livet.
Det var engang , ja engang var det meg som løp ut for å møte selve livet.
Men min tid er stoppet , tiden min fløt ut i et uendelig lite univers.
Mitt lille univers , tre små bokstaver sitt lille univers.
Et univers der tiden nesten stopper opp , minuttene blir til dager uten at du følger med.
Det er som om de er blitt spist opp , små grå dager er brått blitt borte.
Jeg stirrer opp i det hvite taket , hører klokken tikke svakt i bakgrunnen.
Stillheten har igjen senket seg , alene sitter jeg igjen.
De små grå har vendt tilbake , og atter engang uten meg.
Noen andre har fylt min plass i et samfunn , et samfunn klarer seg uten meg.
Min nye plass er igjen blitt innenfor fire vegger , mitt nye univers er uten grå dager.
Mine dager flyter over i hverandre , som et endeløst blått hav.
Min tid er fanget i små bølger , små bølger som skyller over hverandre til slutt.
En tid er blitt borte , en dyrebar tid.
Selve livet forsvant , og livet tok med seg små grå dager….
Ikke ofte jeg blir målløs, men det skjer. Nå er det umulig å finne ord.😪 Men sender en bamseklem, og varme tanker i “bøtter og spann.”❤❤❤
Tusen takk kjære deg , stor klem tilbake Ina 💜
Du har virkelig ordet i din makt, Vivian💜Ordene dine går rett inn i hjertet mitt ❤️klem fra meg ❤️
Stor klem tilbake Trude 💜
Du beskriver dagen din så rørende, det treffer med så.🌸
Du har din plass Vivian ; ingen tar den❤️
💜