Alene igjen

Categories Blogg

Små grå dager har nå kommet tilbake , små dager som før var selve livet.

Livet før handlet om grå små dager , jeg ser det nå.

For når mitt gamle liv forsvant gikk tiden i tusen knas,

små grå dager forsvant sammen med livet som engang var.

 

Jeg ser hvordan de løper ut av døren , klokken tikker alltid litt for fort på grå dager.

Stresset gjør de seg klar , klar til nok en dag som er selve livet.

Det var engang , ja engang var det meg som løp ut for å møte selve livet.

Men min tid er stoppet , tiden min fløt ut i et uendelig lite univers.

 

Mitt lille univers , tre små bokstaver sitt lille univers.

Et univers der tiden nesten stopper opp , minuttene blir til dager uten at du følger med.

Det er som om de er blitt spist opp , små grå dager er brått blitt borte.

Jeg stirrer opp i det hvite taket , hører klokken tikke svakt i bakgrunnen.

 

Stillheten har igjen senket seg , alene sitter jeg igjen.

De små grå har vendt tilbake , og atter engang uten meg.

Noen andre har fylt min plass i et samfunn , et samfunn klarer seg uten meg.

Min nye plass er igjen blitt innenfor fire vegger , mitt nye univers er uten grå dager.

 

Mine dager flyter over i hverandre , som et endeløst blått hav.

Min tid er fanget i små bølger , små bølger som skyller over hverandre til slutt.

En tid er blitt borte , en dyrebar tid.

Selve livet forsvant , og livet tok med seg små grå dager….

6 kommentarer

6 thoughts on “Alene igjen

  1. Ikke ofte jeg blir målløs, men det skjer. Nå er det umulig å finne ord.😪 Men sender en bamseklem, og varme tanker i “bøtter og spann.”❤❤❤

  2. Du beskriver dagen din så rørende, det treffer med så.🌸

    Du har din plass Vivian ; ingen tar den❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *