Frustrasjonen var til å ta og føle på i går ettermiddag, og frustrasjonen denne gangen kom fra en skolegutt. Før ferien avsluttet min datter sin militærtjeneste, og med seg hjem hadde hun mye utstyr. Deriblant to par militær sko, og det ble starten på årsaken til frustrasjonen hos en liten gutt. For det ene paret med sko ville ikke min datter ha, og siden minstemann nå har samme størrelse i sko som min datter fikk han det ene paret.
En liten gutt ble ellevill når han hørte at han fikk ekte militær sko, og han har omtrent bodd i de skoene hele sommeren. Det spilte ingen rolle om det var 25 varmegrader ute, han skulle ha de skoene på. “Jeg skal ha M77 skoene på” sa en liten gutt bestemt når jeg i sommer foreslo at han kunne ta på seg noe annet, og jeg skjønte fort at den kampen var ikke verdt å ta.
Problemet med disse skoene var at de var utstyrt med både hemper og lisser, og det ble litt for vanskelig for en liten gutt. Han hadde ikke lært seg å knyte skoene selv enda, og siden det i tillegg var så mange hemper som lissene måtte rundt ble det vanskelig. Men i går fikk en liten gutt for seg at han nå skulle lære seg å knyte en gang for alle, og den som skulle lære han var far i huset.
Jeg skjønte med en gang hvordan det kom til å gå, for gubben er ikke akkurat den beste til å lære bort ting. Gubben sin tålmodighet er ikke noe å skryte av, og han eier ikke pedagogiske evner. To ganger var nok for en sliten gubbe, og frustrasjonen ble ikke akkurat mindre når min datter begynte å blande seg inn. Det var totalt kaos her i går ettermiddag, for både min datter og gubben hadde sine synspunkter på hva som burde gjøres.
Jeg så hvordan frustrasjonen fylte seg opp hos en skolegutt, han ble nærmest bombardert med løsninger fra alle kanter der han satt på gulvet. Heldigvis måtte min datter på verksted med bilen sin, og gubben måtte kjøre henne. Det ga meg en gyllen mulighet, kanskje jeg kunne klare å lære en liten gutt å knyte sko?
Jeg begynte å saumfare nettet etter filmer, og det tok ikke lang tid før jeg fant det jeg var ute etter. Jeg fant en genial video med en enkel måte å knyte sko på, videoen kan dere se under her. Etter å ha oppfostret fire barn visste jeg at tålmodighet var nøkkelen til å lykkes, nå måtte jeg bare overbevise en liten gutt. Jeg fikk etter hvert overbevist han til å se filmen sammen med meg,, men når han hørte at den var på engelsk gikk luften ut av en liten kropp.
“Jeg forstår jo ikke hva han sier” ropte en liten gutt tydelig frustrert, “du trenger bare å se hva de gjør så skal jeg hjelpe deg etterpå” sa jeg med en tålmodig stemme. Så var det på tide å sette det ut i praksis, men det første forsøket gikk ikke så bra. Heldigvis virket det som om en liten gutt hadde fått blod på tann etter å ha sett videoen, så jeg skjønte at her var det bare å spe på mens jeg enda kunne.
“Først knyter du en vanlig knyte, og så en til” sa jeg oppmuntrende. “Men når du lager knyte nr 2 må du ikke stramme helt, det må være et lite hull til fingeren din” fortsatte jeg, jeg kunne se hvordan en liten gutt konsentrerte seg. “Hva gjør jeg nå da mamma, hvilken vei skal lissene” spurte en liten gutt, og jeg kunne høre at han var stresset. “Den ene enden skal inn fremme med fingertuppen din og den andre skal inn på baksiden” sa jeg med beroligende stemme.
Plutselig så jeg at det gikk et lys opp for en liten gutt, og før jeg visste ordet av hoppet han jublende glad rundt på gulvet fremfor meg. “Jeg KLARTE det mamma, tenk at jeg faktisk klarte det” ropte han høyt av glede, og når jeg så hvor mye det betydde for han kom tårene mine. Sammen hadde vi klart det utrolige, og tanken på at jeg faktisk hadde klart å lære han det bare ved å bruke ordene mine ga meg en stolthetsfølelse uten like.
Den følelsen ble enda større når en liten gutt kastet seg om halsen min og ga meg verdens beste klem, stille visket han meg inn i øret. “Takk mamma, du er kjempe flink til å lære meg ting”. De ordene gikk rett i hjertet på meg, og det var akkurat det jeg trengte å høre i går. For når man har ALS er det så lett for å føle seg ubrukelig, spesielt når man sitter i en stol og ikke kan røre på en eneste kroppsdel. Men er det en ting jeg har erfart gjennom disse ni årene så er det at alt er mulig å få til, og i går var det en liten gutt som ga meg en påminnelse om nettopp det…
For en utrolig fin historie du delte i dag 💗 På genialt vis, viser du at man ikke trenger fysikk for å lære bort – et klokt hode og tålmodighet er tingen👍
Din lille gutt har vært heldig med sin mor. Jeg tror ikke han noen gang vil glemme alt du har lært han 💖
Tusen takk Marita, jeg er så glad for at en liten gutt hadde tålmodighet nok til å gi meg en sjanse, og jaggu fikk vi det til 💕
å lære å knyte skoan e vanskelig, men du fant løsningen på akkurat som æ som pedagog villa gjort. du e flink 👏🫶
Så hyggelig å høre Ellinor, man blir løsningsorientert når man ikke kan bevege seg 😊
Så herlig! ❤️
Fint og koselig bilde av dere.Godt med en god klem fra godgutten ♥️
Du er langt fra ubrukelig. Du klarte det ingen av de andre klarte.
💜💜