” ALS blir romantisert” sa du på min forrige kontroll,
“ikke jeg” ymtet jeg frempå, men uten hell.
Men hva mener du egentlig?
Hva vil du jeg skal skrive?
Skal jeg skrive om et hull i halsen
om lunger som slutter å virke.
Om en redsel så stor
for en fremtid som er verre enn døden selv.
Kanskje du vil jeg skal skrive om en kropp som forsvinner
en kropp som stadig blir svakere for hver dag som går.
Om armer som ikke kan løftes
om bein som ikke kan gå.
En hverdag preget av hjelpesløshet
stadig måtte be om hjelp til de enkle ting.
Skal jeg skrive om en sorg så stor
en sorg over alt du mister
en sorg som kan kvele deg hvis du ikke passer på.
En sorg som gjør små hjerter kalde
små hjerter som bare vil ha sin mamma i fred.
Kjære Doktor, har du lest mine innlegg?
Har du hørt etter når jeg har fortalt?
For hver dag skriver jeg
om et bunnløst mørke
et mørke som gjør at du ikke får puste.
Jeg skriver om en skjebne så dyster
Om et helvete på jord.
Men hør på meg kjære Doktor
lytt til mine ord.
For livet er ikke bare et mørke
det er ikke bare en kamp.
Stadig dukker de opp
små usynlige sprekker kommer frem.
Plutselig ser du det
lyset finner veien tilbake til ditt sinn.
Så kjære Doktor gi meg lov
la meg få leve!
For selv om denne sykdommen rammer hardt
selv om den frarøver meg alt.
Så finnes det gleder
små gleder som betyr alt.
Det er disse gledene jeg velger å fokusere på
og ikke et bunnløst mørke.
Så derfor kjære Doktor vil jeg bare si
at det er ikke mulig å romantisere
et mørke så stort.
Men det er mulig å leve
kanskje mer enn før.
Så husk kjære Doktor
at livet ikke er over
selv med en sykdom som ALS….
❤️
💜💜
Himmel og hav, hvordan du kan skrive. <3
Tusen takk Mariann, det betyr mye å høre 💜
❤️
💜
En må bli revet med når du skriver. Det er ikke et ord som blir uforståelig, eller vanskelig å skjønne… Er ikke det merkelig, hvordan vi mennesker tilpasser oss, og klarer å se lys i mørket. Ser gang på gang, at den som er syk, er den som får en styrke vi utenfor ikke er i stand til å forstå hvor kommer fra… Men vi kan stoppe opp litt, og tenke på hvor heldige vi er som fortsatt kan stå opp på morgenen, med en kropp som fungerer… Håper du har en grei dag i dag. Varm klem oversendt.❤
Så sant Ine, tusen takk for fine ord 💜Dagen har vært nydelig 💜
Kjære deg<3 Du skriver så bra og så ekte.Det treffer meg i hjertet med full kraft.
Jeg må lese over flere ganger, og jeg blir så trist av at du har denne forbaska sykdommen, samtidig blir jeg glad fordi du klarer å finne noen lysglimt som du klarer å glede deg over. Jeg er så imponert over deg<3
God klem Liv
Tusen takk Liv , livet har så mange fine øyeblikk , og det er de jeg klamrer meg fast til 💜
Sterk og fin/trist tekst ❤
Tusen takk Helene 💜