Ensomheten blir altoppslukende når man ligger på sykehus, når mørket kommer smygende og du ligger helt alene i en sykehusseng føler man seg glemt av omverdenen. Helt hjelpeløs ble jeg liggende å se på klokken, to små visere har aldri gått så sakte. Alt jeg kunne håpe på var at noen før eller siden ville komme på at jeg lå der, uten mulighet til å be om hjelp ble mørket min største frykt.
I en sykehusseng ble jeg liggende å reflektere over livet mitt, hvor mye jeg har kjempet for å komme dit jeg er i dag. Ensomheten kom krypende inn over meg der jeg lå, lysene fra storbyen utenfor vinduet virket med ett så veldig langt unna. Men det var da jeg hørte det, en liten lyd fra datamaskinen tok over rommet.
Små hjerter dukket opp på skjermen min, og det var da jeg skjønte at jeg ikke var alene.
Igjen ble en liten dataskjerm redningen, men det som ble min livbøye der og da var alle dere.
I et lite mørkt fremmed rom ble jeg liggende med tårer på kinn, alle deres varme ord fikk ensomheten til å forsvinne. Stillheten fra en lang sykehus korridor fylte med ett rommet, og det var da det slo meg hvor heldig jeg er. For selv om jeg lå der urørlig i en fremmed seng uten mulighet til å ringe på hjelp så var jeg ikke alene, jeg hadde noe som ingen av de andre pasientene hadde.
Gjennom en dataskjerm mottok jeg en omtanke så stor, en omtanke jeg skulle ønske alle som lå på sykehus fikk føle på. I fire år har jeg blogget om livet mitt, hver dag har jeg skrevet daglige innlegg. Selv når jeg er dårlig og egentlig ikke har krefter har jeg skrevet noen linjer, og det viser bare hvor mye dere betyr for meg.
Jeg kan aldri få takket dere nok, for dere ga meg noe tilbake som jeg trodde jeg hadde mistet for godt.
Jeg husker enda den skremmende følelsen jeg fikk når stemmen min begynte å svikte, fremtiden har aldri virket mer skremmende enn da. Jeg så for meg et liv i totalt fangenskap, et liv i ensomhet og selv medlidenhet. Et dystert liv i egne tanker, for uten stemme var det umulig for andre å forstå. Men så skjedde det noe, jeg fikk plutselig stemmen min tilbake.
Det var det jeg lå å tenkte på når jeg lå på sykehuset, alle meldingene deres ga meg en påminnelse om hvor heldig jeg er. Dere ga meg den største gave for fire år siden, takket være dere fikk jeg stemmen min tilbake.
Ordene strekker ikke til når jeg prøver å forklare hvor mye dere har betydd for meg gjennom denne reisen, hver gang jeg trenger dere som mest kommer dere til unnsetning. Alt jeg kan gjøre er å takke dere for at dere alltid er der, gang på gang viser dere meg at jeg ikke er alene. Takk for alle gode ord den siste tiden, jeg har ikke ord nok til å beskrive hvor mye det betyr. Ja og ikke bare for meg men for hele familien, takket være dere får vi ny styrke hver dag til å stå i denne kampen…
Jeg har nylig begynt å følge deg, og uten å vite så mye om deg, må jeg bare si at du er fantastisk. Ser ut som du har pågangsmot der andre hadde gitt opp. Du fortjener virkelig all den oppmuntring og omtanke du kan få. Heier på deg ❤️
Tusen takk Janne, ordene dine rører meg 💜 Takk for at du følger meg, det betyr mye 💖
Jeg leser bloggen din hver dag og har fått innblikk i en sykdom jeg visste lite om. Du imponerer meg med måten du takler dette. Må og skryte av gubben din . Hvis våre kommentarer kan gjøre din hverdag litt lysere tror jeg vi alle gjør det med glede 💓
Ja uten gubben hadde jeg vært fortapt, han er den store grunnen til at jeg kan bo hjemme 💖Tusen takk for at du følger meg, det betyr mye 🌹
Så nydelig skrevet, takk for dine fine ord. For at du finnes, deler og gleder og ikke minst lærer bort. <3
Selv takk kjære deg, jeg liker å lese bloggen din selv om jeg ikke er så flink til å kommentere 💜
❤ Ikke alltid man skriver noen ord heller, men vi er her. Og vi leser hvert innlegg. Og vi tenker på deg, og vi bryr oss om dere! 😉
Tusen takk kjære Lis, det betyr mye og dere betyr mye for oss også 💖
Tusen takk kjære Lis, det betyr mye og dere betyr mye for oss også 💖
Jeg er også en ny leser, som etter å ha lest boken din,må få med meg innleggene dine. Du hjelper oss å løfte blikket , reflektere mer over hva som virkelig teller når livet virker uoverkommelig og krever mer enn vi føler vi har av ressurser. Hvor du stadig viser den til tider bittelille flammen som nekter å slukne. Så flammer den opp igjen med ny styrke. Å være så “svak” i kroppen og så sterk i hodet. Maken til Viljestyrken din tror jeg vi må lete lenge etter. Du gir så uendelig mye til oss som følger deg❤️takk❤️
Tusen takk Mona, du aner ikke hvor mye ordene dine betyr 💖
Jeg føler meg ikke så sterk i blant, men jeg vet at livet er verdt å kjempe for. Tusen takk for at du følger meg på denne reisen, det betyr alt for meg💜
Jeg har fulgt deg i mange år,og du har tatt meg og alle dine lesere med storm. Du har lært oss å være mer takknemlig for det livet vi har, og du har gitt oss innblikk i hvordan det er å leve med en dødelig sykdom,samt de utfordringene pårørende opplever underveis. Det er vi som skal si tusen takk til deg, Vivian, du er unik ♥️ klem til deg ♥️
Tusen takk gode Trude, du har vært med meg nesten fra første stund og det betyr så mye skal du vite 💜
Du har gitt meg så mye gjennom disse årene Trude, og det er jeg evig takknemlig for💖Stor klem tilbake 🌹
Takk til deg Vivian, som lar oss være med på både opp og nedturer i livet ditt. Du har åpnet hjertet ditt, og deler dine innerste tanker med oss her, hver eneste dag, med ytterst få unntak. Det er styrke det. Føler meg heldig som har blitt kjent med deg…
Stor varm klem fra meg.
Tusen takk kjære Ina, jeg er så heldig som har så flotte lesere som deg 💜
Takk for at du alltid er der, det betyr alt for meg💖
Takk for å få lov til å ta del i livet ditt, både oppturer og nedturer, leser 2 blogger, du er den ene og aud marit den andre, ikke så flink til å kommentere, men leser hver dag😍
Tusen takk Tove, det betyr så mye at du følger meg på denne reisen 💖
Æ sir bare igjen; det e æ som skal takke❤️Du e et stort, varmt og vidunderlig forbilde på absolutt alle måter❤️
Tusen takk for att jeg får lov til å følge med på deg 😊💖 Du er enestående Vivian. Jeg ser fram til hver dag jeg får lese det du skriver 💐💖
Tusen takk gode deg, jeg blir helt rørt her jeg sitter 💜
Du er sterk, modig og helt utrolig. Jeg leser bloggen din og det får meg til å reflektere over livet og snu tankene mine. Håper virkelig at det kan forskes mer på ALS og at de finner medisin. Stå på Vivian ☀️❤️
Ja vi trenger mer forskning på ALS, og det er en av grunnene til at jeg skriver. Jo mer belysning denne sykdommen får jo bedre er det, og derfor betyr det så mye at dere følger meg 💖
Eg les bloggen din kvar dag/det gjere inntrykk det du skriv 🙏❤️Eg er ikkje så flink å kommentere/men vit eg tenker på deg…og lar mine venner få vite om deg.😊Du er verkeleg eit forbilde for mange /håper det går din veg lenge..🥰
Tusen takk Tordis, det betyr så mye å vite at dere er der, jeg føler meg veldig heldig som har så mange fine mennesker i ryggen 💖
Takk til deg sier jeg,for at du gir oss innblikk i din hverdag❤️Takk for at du deler livet ditt med oss,sku ønske jeg bodde nærme og kunne møtt dere alle.Selv om jeg kun kjenner deg/dere gjennom bloggen så har jeg blitt glad i dere alle❤️
Tusen takk kjære deg, jeg er blitt så glad i alle dere også 💜
Hei jeg er heller ikke flink og skrive , men så andre sier så leser jeg hver dag
Har sagt det før det kan ikke sies for ofte men det du skriver det gir iallefall meg grunn til og tenke……ikke bry meg med bagateller…..du er så flink og skrive..det blir både latter og tårer.god klem til deg.::))
<3 Jeg har stemmen og jeg er ikke så syk, jeg har en kropp som jeg kan reise og oppleve ting med, et godt liv, men også jeg er så glad for bloggen og menneskemøtene den gir meg <3 Når man ikke får brukt seg selv slik man ønsker, har man fortsatt noe å bidra med <3
Det er sterkt å lese om livet ditt og dine opp og nedturer, glede og redsle og om samholdet i din flotte familie 🧡💛💚
Har ikke annet å si, for ord blir fattige, enn at DU er tøff ❤ klem