Formen er svingende…

Ja så var ferien over, og den tanken syns jeg er tung å bære.
Hadde vi bare fått mer ut av disse ukene så hadde jeg nok sett litt annerledes på det, men jeg føler at vi har kastet bort tid vi ikke har. Etter jeg ble syk så har ferietiden betydd svært mye for meg, det er den eneste tiden jeg har til å skape minner sammen med mine kjære.

Så det var litt vemodig i dag tidlig, jeg våknet opp til hverdagslige lyder fra badet.
Far og sønn gjorde seg klar til første arbeidsdag, og som vanlig var en liten gutt overlykkelig.
Det er helt umulig å være lei seg når man ser hvor lykkelig en liten gutt er for å være med sin far på jobb, synet av de to sammen ga meg en varme så stor i dag. Likevel kom det en tåre i dag når jeg hørte ytterdøren smelle igjen, stillheten som etterfulgte krøp under huden på meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Formen var heller ikke spesielt god i dag tidlig, men det har den heller ikke vært de siste dagene.
Det er morgenen som er verst for meg, uansett hvor mye jeg sover så blir jeg liksom aldri uthvilt.
Akkurat det tror jeg er covid viruset sin skyld, jeg har i det minste ikke hatt det problemet før nå.
Det tar forferdelig lang tid å få kroppen i gang, men når klokken nærmet seg 11.30 måtte jeg bare tvinge meg opp.

Så mens jeg tok frokosten til lunsj gjorde to arbeidskarer seg klar til sitt andre måltid for dagen, og det ble raskt klart at det var minst en av arbeidskarene som syns det var tøft å begynne på jobb igjen.
Har jeg fortalt at en liten gutt har blitt en ganske så dyktig fotograf? Det er ikke et eneste øyeblikk som går forbi den karen, og det fikk gubben erfare i dag. For når gubben valgte å bruke lunsjen til å ta seg en høneblund gjorde en liten gutt seg klar, og vipps så fikk jeg et uforglemmelig bilde tilsendt.

Selv har jeg ikke gjort så mye i dag, jeg har hatt mer enn nok med å sende handleliste til min datter. Hun kommer nemlig hjem fra Kreta i morgen, og da må vi benytte oss av litt taxfree handel. At hun har storkost seg er det ingen tvil om, og jeg er enda misunnelig så det holder. Men nå gleder vi oss til å få henne hjem igjen, det blir godt å få alle samlet igjen….