Takknemlighet for livet…

Categories Blogg

Det er på denne tiden at jeg føler det som mest, takknemligheten for selve livet er stor.
For seks år siden så jeg bare slutten, lite visste jeg at det jeg trodde var slutten faktisk var en begynnelse. En begynnelse på en berikende reise, en reise som har gitt meg så mange opplevelser på godt og vondt.

 

Livet er som en lukket bok, du vet aldri hva du får før du åpner den.
For hver side som skrives så oppdager du noe nytt, og du vet aldri hva som venter i neste kapittel.
Jeg vet at min slutt er nærmere enn for mange andre, men jeg vet også at jeg er en av de heldige. For med døden på skuldrene så ser jeg livet klart, jeg ser hva livet er.

 

Jeg hørte det mye når jeg ble syk, jeg måtte skrive en bucket list.
Men jeg trenger ikke reise jorden rundt på jakt etter nye opplevelser, alt jeg trenger har jeg her hjemme.
Det er de nære ting som betyr noe for meg, det er de jeg kommer til å savne mest. Som å våkne en lørdags morgen til lyden av små barneføtter i trappa, eller sitte omringet av mine kjære mens vi ser på film.

 

Alt jeg kan ønske meg har jeg innenfor fire vegger, noen ganger er det som om fire vegger visker til meg. Fortiden sitter i fire vegger, det er her jeg hører hjemme. Her har jeg sett en liten gutt ta sine første skritt, her har jeg danset lykkelig rundt med mine fire små i armene mine. Her har jeg pakket de varsomt inn under dynen etter en lang dag, her har jeg og min kjære bygget vårt kjærlighets rede.

 

Jeg trenger ingen Taj Mahal, vi har vårt eget palass.
Jeg trenger ingen Louvre, for jeg har de vakreste kunstverk hjemme i fire barndomspermer.
Jeg trenger ikke noe karneval i Rio, gubben er karneval nok.
Jeg trenger ingen blomsterpark i Amsterdam, jeg har min egen lille blomsterhage.

 

I min trygge lille seng ligger jeg hver kveld, og i mørket takker jeg høyere makter for alt jeg har fått. Det er kanskje ikke mye for noen men det er mer enn nok for meg, jeg har nemlig det viktigste av alt.
Kjærligheten gror seg sterkere for hver dag som går, en brennende ild som aldri slukker. I et lite hus i skogholtet har jeg alt jeg trenger, de nære kjære ting…

 

24 kommentarer

24 thoughts on “Takknemlighet for livet…

  1. Enn å skrive så vakkert, og rørende ❤ Det var den sminken, liksom 🙈
    Men, så enig – de enkle, nære ting ❤

  2. Takk, jeg blir rørt og takknemlig av å lese det du skriver. Håper mange får gleden av å lese det du deler med oss. ❤️

  3. Nydelig Vivian 🥰De nære ting e det viktigste og vakreste . Måtte alle vi andre også ikke glemme det🌸

  4. Himmel og hav hvor du kan skrive Vivian. Fantastisk, jeg tørket tårer og jeg lo litt av karnevalsmannen <3

  5. Så vakkert du skriver, Vivian 💜 De nære dagligdagse tingene er det som gjør livet verdt å leve. Livet har sine brå svinger. Jeg mistet en frisk nevø på 35 år for 3 uker siden. Han døde av akutt sykdom mens han sov. Dette viser at vi må være mye flinkere til å sette pris på” nuet” og ikke hele tiden planlegge alt vi skal gjøre i framtiden. Ønsker deg en nydelig ettermiddag/ kveld 💕

    1. Åååå nå måtte jeg felle en tåre Trude, så ung og med hele livet fremfor seg💓
      Du har helt rett, vi må bli flinkere til å gripe dagen og ikke utsette det vi kan gjøre i dag til i morgen💜
      Mange varme tanker til deg💓

  6. Reaksjoner avstedkom i følgende rekkefølge:
    – Awww,
    – Wow!
    – Rørt til tårer (- og her snakker vi full blown ‘ugly-cry’)
    – Latterkrampe (jeg siterer; “Jeg trenger ikke noe karneval i Rio, gubben er karneval nok” *dævver!*) 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *