I går var gubben lei, lei og bekymret på samme tid. Han var så fornøyd på søndag når han kom for å hente meg hjem, men i går var det på an igjen. Alt faller på han når jeg blir dårlig, og denne gangen syns jeg virkelig synd på han. Hjemmesykepleien som egentlig burde ha avlastet gubben var mer opptatt av telefonen som før eller siden kom til å ringe, så gubben måtte fint klare seg selv.
I tillegg hadde han en liten gutt å ta seg av, han gjør seg også noen tanker når mamma må på sykehuset.
Dette ble ikke den sommerferien vi hadde sett for oss, hadde jeg visst at jeg likevel skulle havne på sykehus med covid så hadde jeg planlagt så mye mye mer denne ferien. Jeg bare håper høsten blir fin, at vi kan ta noen turer rundt om.
Ikke et sekund har jeg sovet i natt, jeg tror jeg må be om en bedre seng. I tillegg måtte jeg ligge med overvåkingsutstyr på meg, og det har pepet i hele natt. Jeg tror nok at jeg hadde rett i mine antagelser, mest sannsynlig er det antibiotikakuren jeg ikke har tålt. Så nå får jeg vel bare smøre meg med tålmodighet og vente på legen, jeg nekter å ligge her dersom jeg ikke må…
Ja, stakkars begge to/alle tre. 😥Det å ikke få sove gjør det jo ikke lettere å takle verken natten eller neste dag. Ønsker at du og dine får nye krefter🥰
Får helt vondt av deg/dere sykepleier skal vel være mere opptatt av deg og jobben hos deg enn tlf hadde meldt det inn Vivian er ikke sånn det skal være. Hun er da ikke ansatt for og sitte og snakke el være på tlf når du trenger hjelpe Håper du kommer deg og at høstferien blir bedre klem
Klart dette er tøft for dere alle. En liten gutt har sikkert mange tanker. Ikke lett dette. Håper du snart blir bedre og kommer deg hjem.💖
Kom deg hjem så fort du kan, men kanskje lurt å holde ut på sykehuset til du er ferdig med antibiotikakur? Sånn ut og inn av sykehuset er vel og en belastning for dere alle tre?
Så får vi håpe på en fin høst og mange gode opplevelser ut over.
Får helt vondt av deg/dere sykepleier skal vel være mere opptatt av deg og jobben hos deg enn tlf hadde meldt det inn Vivian er ikke sånn det skal være. Hun er da ikke ansatt for og sitte og snakke el være på tlf når du trenger hjelpe Håper du kommer deg og at høstferien blir bedre klem
Håper virkelig du kommer deg hjem i senga di Vivian. Rart med det, senga di, er senga di.❤️ Fortsatt, riktig “GOD BEDRING”
Jeg har lest boken din i sommer – angrer ikke på at jeg bestilte den; syns boken i seg selv en bra bok, og i tillegg har jeg fått lære om ALS. Takk for at du skriver. 🙂 Og håper du blir bra fra coviden fort, så resten av ferien kan nytes! 🙂
De har et par luftmadrasser til utlån. Men de er som regel opptatt, men spør. Eneste er at den durer noe forferdelig. Jeg har en hjemme, lager lyd den og, men ikke d nivået. Ihvertfall på den jeg fikk låne. Føler sånn med deg. Fra september blir d flere innleggelser på meg. Jeg har vært skånet med kun to i år. De siste tre fire årene har jeg hatt 16-20 pr år. Jeg holdt på bli gal. Og sengene er vonde. Litt mindre vond om du får den opp midt under knærne. De løser d med kontrollen til sengen. Hold ut kjære deg, og teller med deg til du får komme hjem. ❤️ Klem fra Synnnøve
Riktig god bedring, håper du kjem deg heim igjen snart❤️🤞
Hei..jeg har begynt nå å følge deg og syntes det er utrolig lærerikt samt at min hverdag blir satt veldig i perspektiv…Plutselig er ikke alt så veldig viktig lenger❤️
Jeg jobber selv i hjemmesykepleien her jeg bor ,og skal ikke forsvare hva sykepleier gjorde hos deg ang telefon .Men jeg vet selv at telefonene kan tikke inn både med alarmer ,akutte ting og viktige beskjeder.Vi har ikke noe annet valg enn å ta den telefon,men i enkelte tilfeller der det ikke haster kan vi si at vi ringer opp igjen.Skulle virkelig ønske det fantes en annen løsning på det,men det er det eneste hjelpemiddelet vi har når vi hele tiden jobber aleine.
Takk for alt du deler…ønsker deg all mulig lykke fremover…Du er så sterk💕
Tusen takk Tonje, det betyr mye for meg at du følger meg 💖
Jeg har selv jobbet i hjemmesykepleien i mange år, så jeg vet hvor travelt det kan være. Men jeg har vedtak på hjelp til stell, og når jeg er dårlig i tillegg trenger jeg enda mer hjelp. Hadde vedkommende hatt vakttelefonen på seg og den hadde ringt non stop så kunne vi ha forstått det, men når alt hun ventet på var at legen min skulle ringe tilbake så kunne hun godt ha hjulpet til. Jeg lå der i mitt eget spy og avføring, men hun valgte å kjøre til kontoret mens hun ventet på telefon og lot min mann stå igjen med alt drittarbeidet, det syns jeg var litt på kanten💜