Sorgens deja vu…

Categories Blogg

Den 2 desember for fire år siden måtte vi ta farvel med vår kjære firbente venn, og i dag måtte vi ta farvel med hans følgesvenn. Når vi bodde i Vardø kjøpte jeg en cavalier, en nydelig hund som raskt ble familiens nye hjertestein. Men når vi flyttet til Bergen kom jeg over enda en hund, en liten chihuahua som jeg falt pladask for. Jeg var litt spent på hvordan vår første hund ville reagere på den nye valpen, men det skulle vise seg raskt at mine bekymringer var grunnløse.

Fra første stund fikk de et sterkt bånd, og i alle år hang de sammen som erteris. Men så ble jeg syk, og det var da jeg tok et valg som jeg fortsatt angrer på i dag. Siden jeg ble så raskt dårlig og fremtiden var så usikker valgte vi og omplassere vår lille chihuahua, heldigvis var det et familiemedlem som overtok henne, og der hadde hun det godt. Men jeg så hvor stor sorg det ga min andre hund, og noen få år etter døde han.

Heldigvis fikk vi vår lille chihuahua tilbake, og de siste årene har min eldste sønn tatt godt vare på henne. Jeg er så takknemlig for at vi fikk henne tilbake, og for at hun fikk tilbringe sine siste år sammen med oss. Fire år er gått siden vi måtte ta farvel med vår kjære cavalier, og i dag akkurat på samme tid som vår cavalier gikk bort takket vår lille chihuahua også for seg. Kun to dagers mellomrom skiller dødsdatoen for våre to gamle hunder, og i dag er sorgen stor.

Akutt hjertesvikt konkluderte dyrlegen med, og hun døde på vei til dyrlegen. Vi har grått sammen i dag hele familien, og fortsatt sitter tårene løst. Nå har vi kun en hund igjen, og han er til stor trøst i denne tunge tiden. Denne dagen vil for alltid bli en merkedag, en dag vi aldri kommer til å glemme. Nå venter vi bare på å få asken hennes, og når hun kommer hjem skal hun få ligge i samme urne som vår kjære cavalier. Vi kan trøste oss med at hun hadde et godt liv, og for at vi kan se tilbake på mange gode minner sammen…

9 kommentarer

9 thoughts on “Sorgens deja vu…

  1. Det er så vondt å miste dem! Har vært gjennom det fire ganger, og to døde “av seg selv”, hjemme. Den eldste ble over 14 år.

  2. Kjære Vivian. Så leit å høre at dere har mistet hunden deres. Hunder er gode lyttere og følgesvenner. Jeg føler med dere I sorgen. Gode tanker og varme klemmer fra Birgitte

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.