Snakk om å sprenge Richters skala!

At gubben og svigerfar er like er det ingen tvil om, men det er når svigerfar kommer på besøk at jeg virkelig får oppleve likhetstrekkene. Når jeg traff gubben for 16 år siden tok det ikke lang tid før jeg oppdaget hvor forskjellige vi var. For mens jeg var høyt og lavt med tusen baller i luften så var gubben av den mer bedagelige sorten, han kunne godt tilbringe en hel dag i godstolen uten å tenke på noe annet.

Jeg derimot klarte knapt sitte i ro i en halv time før det måtte skje noe, så det er et stort mysterium at vi fremdeles holder sammen. Jeg må innrømme at det har gått en kule varmt noen ganger, og det gjør det fortsatt. Men det var først når jeg traff svigerfar at jeg forsto at bedageligheten lå til familien, for svigerfar var enda verre enn sin sønn.

“Det er roligere her enn hjemme i Kiberg” overhørte jeg svigerfar si på telefonen her om dagen, og da tenkte jeg mitt. Det er slettes ikke rart at det ikke skjer noe når man bare sitter i sofaen hele dagen, men det verste er at når det faktisk skjer noe her, som at noen kommer på besøk, da går svigerfar og gjemmer seg. Nei det er ikke like enkelt å forstå seg på verken gubben eller svigerfar, og i går holdt det på å rable for meg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

For i går ettermiddag brakte det løs, og plutselig var jeg fullstendig omringet. Et stille og rolig hus ble brått forvandlet til et støyende sagbruk, og i en lettere sliten hvilestol satt jeg fullstendig fanget. For når gubben og svigerfar bestemte seg for å ta seg en ettermiddagslur på samme tid skjønte jeg at her var det bare å stilsettet seg, jeg visste nemlig hva som ventet meg.

De siste årene har jeg nemlig oppdaget at gubben og svigerfar har mer til felles enn bare bedageligheten, for lydene som kommer ut av de to når de sovner kan slå ut selv det sterkeste jordskjelvet på Richters skala. Hadde de nå enda gått opp for å ta seg en lur så hadde jeg i det minste blitt skånet for de verste påkjenningene, men nei da, gubben og svigerfar bestemte seg for å ta seg en lur innenfor en meters avstand fra meg.

Hadde jeg i det minste blitt advart på forhånd så kunne jeg bedt gubben tatt på meg hørselsvern, men som vanlig fikk jeg ingen forvarsel. Så når krystallglassene mine i vitrineskapet begynte å skjelve av frykt ante jeg fare på ferde, og like etter braket det løs. Det var et øyeblikk jeg trodde Tor og Odin hadde kommet på besøk, og nå skulle maktkampen avgjøres en gang for alle.

Jeg overdriver ikke når jeg sier at hele stolen min ristet, for på hver side av meg lå det to snorkende gubber. Samstemte var de også, ja det vil si helt til svigerfar bestemte seg for å ta tonen til nye høyder. Det var da jeg forsto at gubben sine snorkelyder ikke hadde noe å stille opp med i forhold til svigerfar, og i en hvilestol satt jeg fullstendig fanget. I en og en halv time ble jeg sittende å høre på spetakkelet rundt meg, og når to gubber omsider våknet var jeg blitt midlertidig døv på to ører.

Så mens svigerfar nyter stillheten og roligheten her på Breistein så har jeg det alt annet enn rolig, for mens gubben nøyer seg med en lang middagshvil for dagen så må svigerfar ha minst ti. Så det er alt annet enn stille rundt ørene mine for tiden, julefreden lar fremdeles vente på seg. Det var vel en grunn til at gubben ga meg AirPods i julegave i år, og de har virkelig kommet til nytte. Det er faktisk den beste julegaver jeg har fått på lenge, spesielt nå som svigerfar er på besøk…