Så skjedde det igjen!

Gubben lærer aldri, og i går var det på an igjen.
Som alltid ble dagen avsluttet på samme måte, få kjerringa i seng og lufte hunden.
Hver eneste kveld sier jeg den samme setningen, men hver kveld taler jeg døve ører.
Gubben nekter å høre på kjerringa, og det til tross for at han innerst inne vet at hun har rett.

“Husk å ta på båndet” ropte jeg fra senga, vel vitende at jeg talte for døve ører.
Det siste jeg hørte var ytterdøren som smalt igjen, men det gikk ikke lang tid før jeg innså at kaoset var i gang.
Lyden av Finnmarks gloser fylte et ellers så stille nabolag, og igjen ble jeg liggende å vri meg i forbannelse.
Mine egne gloser fylte et lite mørkt soverom, jeg kunne ikke forstå hvorfor gubben aldri ville høre etter.

Jeg kunne høre hvordan gubben buldret bortover veien, de tunge skrittene hans ga ekko mellom høye fjell.
En panisk plystrelyd kunne høres i det fjerne, og det var da jeg innså at denne kveldsturen kom til å bli lang.
Hver kveld oppfordrer jeg gubben til å ta på bikkja båndet, og det er det en grunn til.
Gubben derimot mener at bikkja er så lydig at han ikke trenger å bruke bånd, og det til tross for at han har mistet hunden av syne opp til flere ganger på sine mange kveldsturer.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Men det skulle vise seg at det var ikke forglemmelsen av bånd som var problemet denne gangen, i går skulle det vise seg at det var gubben som hadde problemer.
Etter 20 lange minutter kunne jeg høre skrittene til gubben utenfor soveromsvinduet mitt, og like etterpå gikk ytterdøren opp med et smell.

Jeg ble liggende å lytte etter små tassende skritt, men når de uteble ble jeg helt sikker på at nå hadde gubben virkelig mistet hunden. Og når gubben kom subbende inn på rommet mitt ble jeg helt sikker i min sak, denne gangen hadde gubben klart det store. Jeg har aldri sett gubben så spak før, ansiktsfargen var like hvit som lakenet på senga mi.

“Hva har du gjort” freste jeg høylytt, “hvor er hunden”?? 
“I gangen” visket gubben lavmælt, “og der har han vært hele tiden”.. 
Jeg ble liggende å stirre uforstående på gubben, hva i huleste var det gubben bablet om nå?
Men når gubben omsider kom med forklaringen brast jeg ut i latterkrampe, og dere kan takke han for dagens innlegg.

Det viste seg nemlig at gubben hadde løpt ut døren i god tro om at bikkja hadde løpt ut i forveien, han hadde nemlig ytterdøren oppe mens han tok på seg sko. Men når gubben kom ut hadde bikkja forsvunnet, eller det var i det minste det gubben trodde hadde skjedd. Men forklaringen skulle vise seg å være en helt annen, og det oppdaget gubben først etter en 20 minutters leteaksjon.

Først da bestemte gubben seg for å sjekke om bikkja sto på trappa, men når gubben kikket inn vinduet på ytterdøren gikk det opp for han at det var han som faktisk var problemet. En liten firbeint skikkelse kom til syne når gubben kikket inn vinduet, gubben hadde gått på kveldstur uten bikkja i går…