MAMMA PÅ HJUL

Selv om jeg var aldri så trøtt i dag så var det bare å komme seg opp , for i dag hadde jeg en viktig oppgave på “To Do” listen. I går ble det nemlig bekreftet , 18 barn vil innta hagen vår på fredag. Derfor måtte vi bare sette i gang i dag , grillhytten måtte klargjøres. Med skrubb og vaskebøtte ble assistenten sendt opp i hagen , det er nemlig en stund siden grillhytten ble brukt sist. De eneste som bruker den lenger er ungdommene i huset , de samles der når de ikke har andre steder å være.

Etter at jeg ble syk har den ikke vært i bruk så mye , noe jeg syns er veldig synd. Men nå kommer jeg meg ikke opp dit lenger , og familien vil ikke bruke den uten meg tilstede. Min mann har store planer om å lage vei opp dit slik at jeg igjen kan komme meg opp , men så var det den gravemaskinen vi mangler da. Men nå skal den endelig komme til nytte igjen , det blir så koselig å se at det ryker fra pipa igjen der oppe.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag var regnet tilbake igjen , jeg fikk et forfalsket håp i går kveld om en godværsdag når jeg så at det lettet ute. Men det må bare regne i fra seg nå før fredag , alt jeg håper på er litt oppholdsvær når en hel avdeling fra barnehagen skal komme på besøk.
Så idag ble det nok en innedag på meg , heldigvis fikk jeg smake litt luft i går ettermiddag.

Jeg hadde også en avtale i dag , en fra Permobil skulle komme og se på rullestolen min. Som dere sikkert har fått med dere så får jeg vondt i ryggen når jeg bruker den , det er tydelig at sykdommen endrer kroppen etterhvert. Men så har jeg ikke hatt noen tilpasninger på rullestolen de siste to årene , og det er ikke bare ryggen som plager meg. Fotbrettet og nakkestøtten burde også blitt byttet ut , for det fungerer ikke for meg lenger.

Det måtte en del målinger og utprøving til før vi endte opp med en løsning , men på grunn av ferieavvikling så blir rullestolen mest sannsynlig ikke ordnet før ferien er over. Ting tar tid , og tålmodigheten har virkelig blitt satt på prøve etter at jeg ble syk. Kostnadsoverslag og en søknadsprosess er mer viktig enn at brukeren får den hjelpen de trenger når de trenger det , sånn er det dessverre blitt idag.

Min datter kom hjem midt under møtet med Permobil i dag , og hun var raskt ute med å skygge banen. Jeg hørte hvordan hun løp opp trappa med engang hun kom inn ytterdøren , hun hater når huset er fullt av fremmede mennesker. Først en time etter fikk jeg en melding , “har de gått nå så jeg kan komme ned”. 
Like etter hørte jeg hvordan hun kom luskende , hun dumpet ned i stolen ved siden av meg og la hodet i fanget mitt.

Med bedende øyne kikket hun opp på meg , et lite blikk var alt som skulle til , nå var hun ute etter noe.
” Mamma kan vi dra på senteret i dag , jeg trenger meg en ny bluse ” 
Det er så godt når de fremdeles vil ha mor med på ting , så det var ikke meg det sto på. Men å overtale en gubbe til å kjøre oss var en annen sak , her måtte det kvinnelist til.  Gubben er nemlig ikke kjent for å si ja til slike ting , spesielt ikke når han har vært på jobb.

Så når jeg sendte en melding for å spørre var jeg forberedt på å mase meg til det , ja både jeg og min datter hadde pønsket ut mange årsaker til at vi bare MÅTTE på kjøpesenteret i dag. Men når svaret kom ble vi begge rimelig paff , for han svarte JA med engang! Her måtte det ligge noe bak , og det viste seg igjen at jeg kjenner gubben rimelig godt nå.
“Ja så lenge æ får jobbe ekstra i morgen”

Det viste seg at det var fryktelig mye å gjøre på jobben for tiden , og er det en ting gubben elsker å gjøre så er det å jobbe. Så du kan si at vi forhandlet oss frem til en løsning i dag , men så lenge alle er fornøyd så er alt godt. Det ble shopping på alle sammen i dag , ja til og med gubben fikk seg noe nytt idag. Men den som var mest fornøyd var min datter , hun ble nemlig fornyet fra topp til tå idag. Gubben bannet hver gang han dro kortet , men akkurat det er ikke noe nytt. Nå har jeg allerede begynt på innlegget til morgendagen , for når vi drar på kjøpesenteret så må det alltid skje noe. Men den historien får dere i morgen , takk og lov for at det ikke var mye folk på senteret idag…

Jeg så det på min kjære i går , hvor sliten han var.
Byrdene hadde igjen lagt seg på ett par sterke skuldre , sorgen hadde igjen lagt seg som et tungt slør over et sjeggete ansikt.
Små grå hår kom til syne , en stor sterk mann ble plutselig så liten.
Et blikk av bekymring lyste imot meg , tanken på fremtiden hadde innhentet han på ny.

Det skjærer meg i hjertet hver gang , for jeg vet at jeg er grunnen til at en stor og sterk mann er sliten.
Den dårlige samvittigheten er noe jeg må leve med til jeg dør , for til tross for at jeg ikke har valgt en sykdom så er det min sykdom som fører til at min kjære tappes for krefter.
Stille ble jeg sittende å betrakte han , vel vitende om at jeg var årsaken til at mannen ved min side ikke hadde mer å gi.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Er du sliten kjære” spurte jeg forsiktig , men det var ikke før ordene hadde forlatt munnen min at jeg innså at jeg egentlig visket spørsmålet frem.
Selv om jeg visste hva svaret kom til å bli så ville jeg egentlig ikke høre det , klumpen i magen var et synlig bevis på at et spørsmål var totalt unødvendig.
“Ja æ e litt sliten , men det går no bra”

Sånn er det og være pårørende , selv om man egentlig bare vil legge seg ned og ha et sammenbrudd så biter man tennene sammen.
Undergraver sine egne følelser for å spare den som er syk , holde maska selv om alt du vil er å slippe alle følelser ut.
Men uansett hvor mye han prøvde å holde følelsene sine i sjakk så hjalp det ikke , for er det en ting denne sykdommen har ført med seg så er det nærhet.

På samme måte som en mann leser meg som en åpen bok så gjør jeg det samme , og åpenhet er det eneste jeg har igjen.
Ingen skal føle seg nødt til å ta på seg en maske , ingen skal føle at de må gå på tå hev på grunn av meg.
Så derfor sa jeg det eneste jeg kunne si i går kveld , og de ordene fikk masken til å falle på en sliten mann.
“Du er min helt kjære , men selv de sterkeste helter trenger hvile iblant”

De siste kveldene har jeg lagt meg på et klamt laken , og det kan jeg takke en liten gutt for. Han elsker nemlig å legge seg i mamma sin seng om kveldene , ja faktisk nekter han å legge seg dersom han ikke får lov.
“Du har verdens beste seng mamma” roper han fra soverommet mitt hver kveld , hvem hadde trodd at en Nav seng skulle falle i så god smak hos en liten gutt. Kjefter på hjemmesykepleien gjør han også når de kommer på kvelden , for dersom de lukker skyvedøren ut til stuen litt for mye så spretter en liten gutt opp.
” NEEEI ikke så mye , sånn skal den stå” demonstrerer en bestemt liten gutt mens han griper fatt i døren.

Men hva gjør man ikke for de barna , så lenge han koser seg og finner roen i min seng så får jeg bare finne meg i at lakenet er litt klamt. Dessuten er det viktigste at vi klarer å beholde husfreden , jeg hater å avslutte dagen med hyling og skriking. Gubben mener han kommer til å ligge der til han er konfirmant , og hvis det er tilfelle så må jeg vel testamentere bort sengen til en liten gutt.

I dag var jeg rimelig spent når jeg sto opp , min nest eldste sønn hadde nemlig en prøve han skulle ta. Jeg vet ikke hvor lenge vi har prøvd å få han til å ta førerkort på bil , men den hersens teoriprøven har hengt over han som en mørk sky. Selve kjøringen har han ingen problemer med , men det å skulle sette seg ned for å pugge til en prøve har alltid vært et ork. For to år siden meldte jeg han inn på en kjøreskole , og alt han hadde igjen var teoriprøven og oppkjøring. Men han klarte aldri å finne motivasjonen til å pugge , derfor rant alt ut i sanden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men i dag skulle han altså ta den , han følte seg klar sa han selv. Hvor mye han hadde øvd visste jeg ikke , for er det en ting jeg har lært meg så er det at noen ganger må man bare trekke seg litt unna og la de finne ut av tingene selv. Hadde jeg kunnet så hadde jeg bitt av meg alle neglene i dag , men den som hadde det aller verst var min sønn. Stakkars gutt , han var så stresset at han ikke hadde klart å sove i natt , dette betydde mye for han nå.

Du kan tro jubelen sto i taket når jeg fikk dette bildet tilsendt , med kun tre feil hadde han bestått med glans! Mammahjerte mitt brast i stolthet , spesielt siden jeg vet hvor mye dette har kostet han. Men igjen beviste han at diagnosen ikke stopper han , nå er han et skritt nærmere et førerkort han også. Så idag skal vi feire , feire våre barn som på tross av alt klarer seg så innmari bra….

I natt drømte jeg om barndommen , jeg var tilbake i et klasserom jeg for lengst har glemt. En gammel kjent barneskole dukket opp i drømmene mine , minner som jeg har fortrengt for lenge siden kom nå tilbake igjen. Jeg har aldri vært noe glad i skolen , fant meg liksom aldri helt tilrette.

Jeg var nemlig lett å tirre på den tiden , noe guttene spesielt utnyttet. De gjorde alt for å få meg hissig , slengbemerkninger fikk jeg daglig slengt etter meg. En av de som holdt på med dette var denne største gutten i klassen , i forhold til han var jeg i fjærvekt klassen. Det var ikke vanskelig å få meg hissig , men akkurat denne dagen sprakk det fullstendig for meg.

Nå husker jeg ikke om hendelsen var i et friminutt eller rett før skolen startet , men vi var ihvertfall alle i klasserommet uten læreren tilstede. Om jeg hadde tatt for mye møllers tran denne morgenen er uvisst , men det er den eneste forklaringen jeg har på det som skjedde like etterpå. For i det jeg kom inn i klasserommet begynte slengbemerkningene å hagle i mot meg , jeg husker enda det sleipe gliset på den største gutten i klassen. Rolig gikk jeg imot han og ba han om å holde opp , helt oppi han sto jeg og stirret han inn i øynene. Det var da det skjedde , han sa noe som fikk rullegardinen til å gå ned.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

” Ja kom igjen da , få se hva du har å komme med ” hørte jeg denne gutten si i det jeg snudde meg for å gå , og den setningen tror jeg han angret på like etter. For før jeg visste ordet av det lå han på gulvet , jeg hadde tydeligvis kastet han over læreren sin pult. Alt jeg hørte var et gisp som gikk gjennom klasserommet , forskrekket stirret jeg ned på de små hendene mine. Den store gutten lå enda mer sjokkert på gulvet , men det tok ikke lang tid før jeg kunne se hvor rød han ble i ansiktet. Stoltheten hadde fått seg en knekk , at en liten jente hadde gjort dette mot han var ikke til å bære. Så selvfølgelig fikk jeg svi for det jeg hadde gjort , og like etter var det meg som fikk en flyvetur gjennom klasserommet.

Jeg gikk hjem fra skolen den dagen , hjem for å fortelle mine foreldre hva jeg hadde gjort. Mine foreldre ble selvfølgelig kalt inn til et møte på skolen like etter , for en slik oppførsel ville de ikke ha noe av. Det møtet husker jeg godt , for mine foreldre forsvarte handlingen min overfor sjokkerte lærere. Jeg husker enda min far sine ord , “det er jenta mi det , hun lar seg ikke pille på nesen “

Den holdningen har jeg prøvd å videreformidle til mine egne barn , å stå opp for seg selv er det viktigste de gjør. Jeg ble ikke plaget mer etter det , jeg hadde satt meg i respekt. Takket være mine eldre brødre og foreldre fant jeg styrke til å stå opp for meg selv , og den styrken bærer jeg enda med meg…

Det var en liten gutt som var rimelig klar for å starte dagen i dag , en ny glinsende sykkel sto klar og ventet utenfor ytterdøren.
“Mamma se hvor fort jeg skal sykle” ropte en liten gutt i fra badet litt før klokken 07.00 i dag , og like etter kom han løpende i full fart inn på soverommet mitt.

Jeg derimot hadde store problemer med å holde øynene oppe , følte meg ikke helt klar for noe akrobitt så tidlig om morgenen. Men akkurat det brydde ikke en liten gutt seg så mye om , for han var det kun en ting som gjaldt idag , det var sykkeldag i barnehagen!
I følge en trøtt gubbe hadde han holdt det gående siden 05.00 i dag , så at en liten gutt gledet seg var det ingen tvil om. Men når jeg hørte regnet som plasket mot ruten må jeg innrømme at jeg var glad det ikke var meg , heldigvis bryr ikke barna seg så mye om været når de skal gjøre noe gøy.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det har vært en rolig formiddag for min del , men i dag var jeg faktisk takknemlig for at det regnet ute. For da kunne jeg sitte inne og nyte fotball EM med god samvittighet , og det passet meg utmerket i dag. Jeg følte meg nemlig ikke helt i form i dag , noen ganger skal det ikke store påkjenninger til før kroppen reagerer. Den hendelsen forrige uke gikk nok hardere inn på meg enn jeg trodde , for tankene har kvernet rundt helt siden da.

Like før første fotball kamp begynte fikk jeg en melding , gubben sto fast i kø igjen. Jeg kjenner at jeg er rimelig lei av den veistrekningen ut hit , alt skulle liksom bli så mye bedre etter at de bygde om hele veinettet her i området for noen år siden. Men nå er det bare verre enn noen gang før , elendig planlegging av veibanen har ført til at køen med biler har vokst seg dobbelt så lang.

Så idag måtte vi hente en liten gutt , i hu og hast måtte jeg sende assistenten sammen med min datter ut for å hente i barnehagen. I tillegg var det fotball trening klokken 17 , så en liten gutt rakk knapt hjem før han måtte ut igjen. Mandager er en av de travleste dagene i uken her , og med kø i tillegg blir det enda travlere.

Da er det ekstra godt når alt er unnagjort og kvelden kommer , det var en sliten gutt som la seg ikveld. Nå gleder jeg meg bare til dagens siste EM kamp , Sverige mot Spania blir denne mandagens store høydepunkt. Så nå kan det bare bøtte ned ute for min del , når dommeren blåser i fløyta havner denne kjerringa inn i fotball verden og da forsvinner omverdenen totalt…

Det ble en tung søndag i går , en mørk sky la seg over mitt sinn.

Noen ganger har man bare lyst til å rulle seg rundt i egen selvmedlidenhet , legge seg ned og bli liggende.

Men igjen fikk jeg bevis på at uansett hvor håpløs verden føles så finner de veien tilbake , de små gleder som gjør livet verdt å leve.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Aldri hadde jeg sett for meg at styrtregn skulle bli min glede , men det ble redningen i går.

En liten tur ut var nok til å endre hele dagen , ja nå hjalp det også på at jeg fikk se en liten gutt frese opp og ned bakken på sin nye sykkel.

Det ble ikke den lengste turen jeg har hatt utendørs , men mer enn nok til å endre humøret.

Synet av en liten gutt og en liten tass som løp etter en sykkel fikk de mørke skyene til å lette , varmen kom tilbake til tross for de kalde regndråpene som dalte ned på min kropp.

De små gleder var tilbake , håpløsheten forduftet med regnet.

Regnet vasket bort all sorg , alt jeg følte på der og da var en glede så stor.

En glede over livet , en glede over at jeg fremdeles var i live.

Stoltheten som lyste imot meg varmet mitt hjerte , og den stoltheten kom fra en liten gutt.

Men det var ikke det eneste en liten gutt var stolt over , for i tre dager nå har far og sønn holdt på med et prosjekt.

Sammen har de sittet rundt et rundt bord , de har holdt seg opptatt i regnværet.

Et stort Lego skip skulle bygges , og igår ble den siste brikken satt på plass.

For første gang klarte gubben å holde tålmodigheten i sjakk , en liten gutt hadde fått lov til å bygge mesteparten selv.

Stolt som en hane kom en liten gutt inn til meg med et sjørøverskip i hendene , jeg kunne se hvor tett han holdt det nye kunstverket inntil seg.

“Se alt jeg har bygget mamma”

En liten gutt sto fremfor meg med et stort smil rundt munn , og det var da jeg følte på den følelsen igjen.

Alt jeg egentlig trenger sto nå fremfor meg , kjærligheten til mine kjære vekket meg på ny…

Jeg ble liggende helt til 13.30 i dag , lysten på å stå opp til en ny dag var fraværende. Regnet trommet på vinduet mitt , men inni meg hadde det allerede flommet over. Det var som om regnet hadde funnet veien inn , jeg kunne like gjerne ha ligget ute under en åpen mørk himmel. De tette mørke skyene la seg over mitt sinn , alt jeg følte på var ensomhet og en maktesløshet så stor.

Noen dager er bare tunge , det føltes ut som om noen hadde lagt et blylokk over min kropp. Alt av glede forsvant i regnet , tunge dråper vasket bort alle mine krefter. Jeg orket ikke , klarte ikke , tanken på at jeg enda en dag skulle kjempe mot indre demoner fikk luften til å gå ut av meg.

Derfor ble jeg liggende , høre på regndråpene som traff ruta mi mens mine egne dråper rant i strie strømmer. Ensomheten traff meg som en flodbølge , en kald bølge la seg rundt mitt varme hjerte. Igjen følte jeg på det , hvor alene man egentlig er i en kamp så umenneskelig og stor. Sårbarheten og hjelpeløsheten kom igjen til overflaten , tanken på at retten til å bestemme selv over eget liv var borte for alltid la seg som en klo over mitt bryst.

For uansett hvor mye jeg prøver å rope ut så er ikke stemmen min sterk nok , min stemme drukner i andre sine sterke stemmer. Jeg er så lei av å stadig bli overkjørt , det er som om min mening ikke betyr noe lenger. Hver dag ser jeg det , hvor annerledes jeg blir behandlet når jeg er alene. Når familien er borte så er det som om alt av høflighet og respekt forsvinner for enkelte , da er det de som vet best hva jeg trenger.

En klage har blitt skrevet i dag , men hvor mye det nytter er jeg i tvil om. For det er ikke den første klagen jeg har skrevet , og det blir sikkert ikke den siste. Unødvendige klager som jeg som er syk må bruke tid på å skrive , jeg må bruke krefter på unødvendige hendelser som aldri burde skjedd.

Fotballen ble redningen for meg i dag , det var det eneste som fikk tankene mine over på noe annet. Den ensomheten jeg følte på er nå gått over i raseri , et raseri over et system som stadig svikter. Men til tross for at denne dagen har vært dårlig så kjenner jeg meg selv så godt , og jeg vet at så lenge raseriet fortsatt buldrer i blodet mitt så har jeg fortsatt styrke…

EM var i gang , Nrk var kanalen for alle fotball interesserte i går.

Jeg var en av de , sitringen og gleden var tilbake.

Danmark – Finland sto for tur , unge spente spillere sto klar for å forsvare landets ære.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men så skjedde det igjen , lynet slo ned på en grønn fotball bane.

De bildene har brent seg fast i netthinnen min , en gledelig fotball kamp ble nå forvandlet til en kamp mellom liv og død.

Igjen fikk vi en vekker på hvor skjørt livet er , en ung mann som betyr så mye for så mange lå livløs på banen.

Sjokket ble for mye , jeg brast ut i gråt.

Tårer rant igjen for en en ung mann , en ung mann med hele livet fremfor seg.

Den neste timen holdt en hel fotball verden pusten , samhold ble viktigere enn fotballen selv.

Bilder av lagkamerater som vernet om en av sine egne rørte en hel verden , og det samme gjaldt to motstander lag som nå sto side om side og brølte mot universet.

Heldigvis ser det ut til å gå bra , universet må ha hørt brølet fra en hel fotball verden.

Tårene mine renner enda , men idag renner de for livet som denne gangen vant…

Med et eget fossefall utenfor soveromsvinduet er det ikke bestandig like enkelt å få sove , en ødelagt takrenne medfører til at vannet som kommer fra oven fosser ned på vinduet mitt. Man skulle kanskje tro at jeg var blitt vant til den lyden nå , det er jo tross alt to år siden den ble hengt opp og aldri blitt reparert. Så hver gang de mørke skyene åpner seg over Bergen by så går tankene mine til gubben , og de tankene egner seg ikke på trykk.

Det eneste jeg har tenkt på i hele natt er de stakkars blomstene mine , jeg lå bare og ventet på at gubben skulle stå opp. Da er det typisk at gubben akkurat i dag bestemte seg for å ligge lenge , først klokken 10 hørte jeg noen velkjente skritt i trappa. Det var da jeg trakk pusten dypt inn , og like etter kunne et rop høres fra et lite soverom.
“Redd blomstene mine” ropte jeg med jeg klarte , nå hadde de fått vann nok for et helt år.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tydeligvis hadde gubben fått med seg budskapet mitt , og når jeg hørte ytterdøren smelle igjen kunne jeg trekke et lettelsen sukk. Krukker og jordbær planter ble flyttet under tak , det hadde vært fryktelig synd dersom de hadde druknet nå rett etter at de hadde begynt å spire. Det har nemlig bøttet ned i natt , og det virket ikke som om det hadde tenkt å gi seg med det første heller.

Egentlig hadde vi lagt planer med et vennepar av oss idag , de skulle nemlig få besøk av barnebarnet sitt denne helgen. Hun er på samme alder som vår lille gutt , og planen var opprinnelig at vi skulle møtes på lekeplassen. Men når jeg sto opp i dag og så at det fortsatt plasket ned ute mistet jeg all lyst på å gå ut. Derfor sendte jeg en melding for å invitere opp til oss istedenfor , i dag var det bare å holde seg inne.

Gjestene kom med en nybakt kringle i armene , noe gubben spesielt satte pris på. For han er det alltid et pluss når gjestene tar med sin egen bakst , da trenger ikke gubben gjøre noe mer enn å hive på kaffe.  To små fant tonen med engang , noe som faktisk er litt uvanlig for vår gutt. Han bruker som regel litt tid på å bli kjent , men i dag var det rett på med engang.

Simba fikk også en firbeint lekekamerat på besøk i dag , gjestene hadde tatt med seg sin chihuahua for å være med på besøk. Men det gikk ikke lang tid før den andre hunden gikk lei av Simba , en leken valp ble litt mye for en fullvoksen hund.

I dag måtte vi også saumfare nettet igjen , en liten gutt trengte seg en ny sykkel. Vi har egentlig tenkt på det lenge , men når vi prøvde forrige gang fant vi ingenting verken på Finn eller på sportsbutikken. Men igår når vi var på avslutning i barnehagen fikk vi plutselig hastverk , da fikk vi nemlig beskjed om at de skulle ha sykkeldag på mandag.
Derfor var det bare for oss å sjekke Finn.no igjen , en brukt sykkel i den alderen hadde vært perfekt. De vokser jo så fort , så det føles totalt unødvendig å betale i dyre dommer for noe de bare kan bruke en liten periode.

Vi fant en sykkel til slutt ikke så langt herfra , så da dro far og sønn ut for å se på den. Dessverre var den litt i største laget for en liten gutt , gubben hadde glemt å spørre om størrelsen. Men sykkel måtte vi ha , om vi så måtte saumfare alle butikkene i nærområdet. Jeg fant en på xxl til slutt , men hadde de den inne mon tro? Jeg har av erfaring lært at du ikke kan stole på nettet når det står at de har den inne på butikken , gudene skal vite at jeg har blitt skuffet opptil flere ganger. Men gubben ble sendt avgårde likevel for å se om de virkelig hadde den inne.

Hjemme satt jeg og krysset fingrene , dette var siste mulighet til å skaffe en sykkel til mandag. Dersom det ikke gikk nå så var det bare å gi opp , da fikk en liten gutt klare seg med sparkesykkelen sin.
Heldigvis hadde de sykkelen inne , og du kan tro det var en stolt gutt som kom hjem med en ny sykkel idag. Det ble vill jubel i stua når far og sønn kom tilbake , spesielt siden besteforeldrene også hadde kommet på besøk mens de var ute. Så nå kan sykkeldagen bare komme , en liten gutt er nå mer enn klar for å suse avgårde…

Etter jeg begynte med denne bloggen har jeg lært mye , nye ting jeg ikke visste før.
Hver gang jeg lurer på noe så kan jeg bruke bloggen , for jeg vet at der ute sitter alle dere.
Det er som om jeg har mitt eget leksikon , dersom jeg ikke vet svaret selv så kan jeg være sikker på at en av dere vet det.

Jeg har fått svar på alt fra blomster planting til politiske spørsmål , dere er rett og slett gull verdt.
Resten av familien har også bitt seg merke i dette , noe jeg til stadighet får høre.
Som feks når min datter ikke finner svar på noe hun trenger , da roper hun fra den andre stuen og ber meg om å legge det ut på bloggen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så dere hjelper ikke bare meg skjønner dere , ofte er det andre i familien som blir litt klokere.
Men det er ikke bare spørsmål jeg får hjelp til , jeg får også tips når jeg trenger det som mest.
Som nå når jeg fikk soleksem , da fikk jeg mange tips til nye ting jeg kunne prøve.
Så nå er jeg mye bedre , og jeg har takket være dere fått både lindrende og forebyggende produkter i hus.

Stadig nye tips dukker opp , som når Hjorten forsynte seg av løkene mine. Da fikk jeg vite av en leser at jeg kunne prøve å spraye hvitløk på tulipanene mine , for det hadde fungert for henne.
Jeg har fått mange tips vedrørende tulipanene mine , men dette hadde jeg ikke hørt om før.
I tillegg får jeg mye inspirasjon fra andre bloggere , jeg kommer til stadighet over nye ting jeg har lyst til å prøve.

Så at jeg har blitt mer kunnskapsrik på disse årene er det ingen tvil om , jeg lærer til stadighet noe nytt.
Og det kan jeg takke dere for , men det beste av alt er at jeg kan bruke det til min fordel.
For når gubben hardnakket påstår at han har rett og jeg vet at han tar feil , så kan jeg gå tilbake i tid på bloggen for å lete frem svaret fra dere , og da blir det stille fra en finnmarking….