De siste kveldene har jeg lagt meg på et klamt laken , og det kan jeg takke en liten gutt for. Han elsker nemlig å legge seg i mamma sin seng om kveldene , ja faktisk nekter han å legge seg dersom han ikke får lov.
“Du har verdens beste seng mamma” roper han fra soverommet mitt hver kveld , hvem hadde trodd at en Nav seng skulle falle i så god smak hos en liten gutt. Kjefter på hjemmesykepleien gjør han også når de kommer på kvelden , for dersom de lukker skyvedøren ut til stuen litt for mye så spretter en liten gutt opp.
” NEEEI ikke så mye , sånn skal den stå” demonstrerer en bestemt liten gutt mens han griper fatt i døren.
Men hva gjør man ikke for de barna , så lenge han koser seg og finner roen i min seng så får jeg bare finne meg i at lakenet er litt klamt. Dessuten er det viktigste at vi klarer å beholde husfreden , jeg hater å avslutte dagen med hyling og skriking. Gubben mener han kommer til å ligge der til han er konfirmant , og hvis det er tilfelle så må jeg vel testamentere bort sengen til en liten gutt.
I dag var jeg rimelig spent når jeg sto opp , min nest eldste sønn hadde nemlig en prøve han skulle ta. Jeg vet ikke hvor lenge vi har prøvd å få han til å ta førerkort på bil , men den hersens teoriprøven har hengt over han som en mørk sky. Selve kjøringen har han ingen problemer med , men det å skulle sette seg ned for å pugge til en prøve har alltid vært et ork. For to år siden meldte jeg han inn på en kjøreskole , og alt han hadde igjen var teoriprøven og oppkjøring. Men han klarte aldri å finne motivasjonen til å pugge , derfor rant alt ut i sanden.
Men i dag skulle han altså ta den , han følte seg klar sa han selv. Hvor mye han hadde øvd visste jeg ikke , for er det en ting jeg har lært meg så er det at noen ganger må man bare trekke seg litt unna og la de finne ut av tingene selv. Hadde jeg kunnet så hadde jeg bitt av meg alle neglene i dag , men den som hadde det aller verst var min sønn. Stakkars gutt , han var så stresset at han ikke hadde klart å sove i natt , dette betydde mye for han nå.
Du kan tro jubelen sto i taket når jeg fikk dette bildet tilsendt , med kun tre feil hadde han bestått med glans! Mammahjerte mitt brast i stolthet , spesielt siden jeg vet hvor mye dette har kostet han. Men igjen beviste han at diagnosen ikke stopper han , nå er han et skritt nærmere et førerkort han også. Så idag skal vi feire , feire våre barn som på tross av alt klarer seg så innmari bra….
Ååhh, vil også ha en slik kanne. Hvor har du funnet den?
Jeg husker faktisk ikke , men det tok så lang tid at jeg trodde det bare var svindel. I tillegg så den mye mer skrøpelig ut enn på bildet , så om den var verdt pengene er jeg usikker på før ikveld. Tror jeg fint hadde fått gubben til å lage noe bedre selv med en vanlig kanne og litt lys , men vi får se ikveld hvor mye den lyser.
Gratulerer så masse til din sønn. Det er så godt for mammahjertet når ungene lykkes
♥️
Ja det er ingenting som varmer mer Trude , jeg er så glad på hans vegne
Gratulerer til sønnen din, så flott
Kannen ser fin ut, lyser i mørket 
Tusen takk Aud Marit , ja blir spennende å se om de lyser ikveld
Gratulerer med teorien og lykke til med oppkjøring til sønnen din
. Ha en fin kveld.
Tusen takk Nina , riktig god kveld til deg og