Jeg var rimelig sliten når vi omsider kom frem til Mosjøen i går kveld, jeg syns den etappen var verre enn den første. Selv om det var en kortere etappe så tok det dobbelt så lang tid, ja det føltes i hvert fall sånn. For det første startet vi fra Trondheim på feil tidspunkt, og det førte til at vi havnet midt i ettermiddags rushet. Men det som virkelig stjal tiden i fra oss var alt veiarbeidet som foregikk på strekningen mot Mosjøen, jeg skjønner ikke hvorfor de må legge slikt arbeid midt i fellesferien.
Vi var ikke fremme før 19.30 i går, og da var jeg rimelig gåen. Så mens resten av reisefølget tok turen bort i gågata for å spise valgte jeg å heve beina høyt på rommet. Dessuten var det jo semifinale på Tv skjermen som jeg måtte få med meg, så det passet meg utmerket å få litt alenetid. Men det var en annen grunn også for at jeg ikke var med ut å spise, jeg hater nemlig å se på andre spise god mat når jeg ikke kan spise det selv. Det er helt grusomt å sitte sulten ved bordet vel vitende at man ikke klarer å spise den maten de serverer.
Jeg må ha lett mat som eventuelt er så myk i konsistensen at den glir rett ned, biff og andre kjøttstykker klarer jeg ikke tygge lenger. Jeg har hørt fra andre ALS syke at de ikke bryr seg om de ikke kan spise lenger, men jeg klarer ikke venne meg til det. Det er en av de verste tingene med denne sykdommen. Men de andre fikk i det minste nyte et deilig måltid, og i følge min datter var maten enda bedre enn sist vi var her.
I Mosjøen valgte vi å bo på det samme hotellet som sist vi dro til Finnmark, vi visste nemlig at det var et veldig bra hotell. Fru Haugans hotell sviktet ikke denne gangen heller, og min datter fikk et særdeles fint rom med utsikt over elven. Været viste seg også fra sin beste side her i Mosjøen, så bra at vi fikk litt sjokk når vi sto opp i dag tidlig. Vi har hatt surt og kaldt vær siden vi startet turen, men i dag sto vi opp til et fantastisk vær.
Solen varmet så deilig når vi kom ut, og det beste av alt var at jeg følte meg uthvilt. Jeg har nemlig sovet som en stein i natt, så sengen på hotellet må ha vært god. Jeg klarer egentlig ikke ligge på vanlig madrass lenger, ryggen sier i fra med en gang. Men i natt gikk det bra, og det trengte jeg virkelig.
Vi sto ikke opp før 0800 i dag, og siden morgenritualet alltid tar sin tid tok det litt tid før vi kom oss ned til frokosten. Klokken ble nesten 11 før vi kom oss i bilen, og etter en liten sightseeingtur gjennom sentrum er vi nå på vei mot Narvik. Jeg merker det på gubben jo nærmere vi kommer hjemplassen hans, gassen øker jo nærmere vi kommer. Så jeg har bedt gubben stroppe meg ekstra godt fast når vi skal starte på aller siste etappe på fredag, for da har jeg en stygg mistanke om at det kommer til å gå unna…
Så mange fine bilder
For 13 år siden bodde familien og jeg på samme hotellet. Et av de koseligste hotell jeg har bodd på.
Det var trist å lese at du ikke klarer å spise alt du ønsker lengre, men med fotball på skjermen var det vel ikke så verst like vel tenker jeg
Jeg ser for meg at du teipes fast med gaffateip etter hvert som dere nærmer dere Finnmark
Du skriver SÅ godt 
Riktig god tur videre
Jeg er utrolig imponert over de flotte bildene du legger ut
Så bra at dere fikk litt sol også. Er jo bøtter og spann med regn nesten over hele Norge. En liten dag innimellom med sol liksom. Kos deg masse. Og spenn deg fast ja
“Kjør forsiktig,” pleide min mor si, og husker hvor mye det hjalp
Fint i nord. Jeg har også overnattet på Fru Haugans hotell en gang.
God tur videre.
I dag har jeg skrevet om deg “Mamma på hjul med ALS”, med mine tanker rundt.
Si i fra hvis du ikke syns det er greit, så tar jeg det bort.
Flott å følge med på reisen
Fint å følge dere på reisen. Snart er dere på mine hjemtrakter. Er dessverre bare en kort, nordnorsk sommer der de kan utføre veiarbeid, blir fort tele i bakken eller snø på veien. Vi som lever med dette veiarbeidet, med å beregne ekstra tid både til og fra jobb og annet, synes det er verdt den ekstra tiden. Vi trenger gode veier i nord, vi har ikke jernbane over alt (den stopper på Fauske med en sving videre til Bodø eller annet godt utbygd kollektivtilbud på bygda. Her er det kun bilen man kommer seg fram med.
Du er tøff som legger ut på langtur.
God tur videre