Livet mitt er blitt et eneste stort inntrykk. Jeg suger til meg alt. Observerer hvordan livet raser av gårde, alle mine sanser er forsterket, jeg ser livet på en helt annen måte, som et uberørt lerret som bare lengter etter neste penselstrøk. Livet jeg en gang hadde ser jeg hver eneste dag, og hver eneste dag ser jeg mennesker som lever det livet jeg drømmer om…
Jeg ser henne jogge så lett bortover gaten, på lette føtter flytter hun seg lydløst og raskt, og jeg tenker, det kunne vært meg. Jeg ser henne, den unge jenta med livet for sine føtter, og jeg tenker, det var meg.
Jeg ser henne trippende så lett på tå, bekymringsløs og med et smil rundt munn, og jeg tenker, det kunne vært meg. Jeg ser henne løpe til bussen for å rekke arbeid, og jeg tenker, det var meg. Jeg ser henne stryke sitt barn kjærlig på kinnet, og jeg tenker, det kunne vært meg. Jeg ser henne legge to varsomme hender på sin runde mage, og jeg tenker, det var meg.
Jeg ser henne slikke sol en varm sommerdag, og jeg tenker, det kunne vært meg. Jeg ser henne rydde i hagen, og jeg tenker, det var meg. Jeg ser henne kjøre alle sine små, og jeg tenker, det kunne vært meg. Jeg ser henne løpende side om side med den lille sykkelen, og jeg tenker, det var meg.
Jeg ser et gammelt ektepar som støtter seg til hverandre, og jeg tenker, det kunne vært oss. Jeg ser et kjærestepar lykkelig hånd i hånd, og jeg tenker, det var oss. Jeg ser foreldre som henter i barnehagen, og jeg tenker, det kunne vært oss. Jeg ser de nybakte stolte, på deres første trilletur, og jeg tenker, det var oss.
Jeg ser mor og barn krangle over bagateller, og jeg tenker, det kunne vært oss. Jeg ser den lille krype opp på mors trygge fang, og jeg tenker, det var oss. Jeg ser en mor kysse sin datter farvel, og jeg tenker, det kunne vært oss. Jeg ser en mor hjelpe sin utålmodige sønn med lekser, og jeg tenker, det var oss.
Hver dag ser jeg livet gjennom to øyne, men livet jeg drømmer om er det andre som eier nå.
Jeg sitter på sidelinjen og bare ser, fortidens frihet er ikke min lenger. For syv år siden slo lynet ned, livet mitt ble aldri det samme igjen. Så når jeg sitter der og ser livet gjennom andre har jeg bare lyst til å skrike ut, for de fleste aner ikke hvor heldige de er. Livet kommer ikke i reprise, så grip livet her og nå med begge hender…
Vakkert og trist på samme tid . Skulle så gjerne ønsket for deg at livet ble skrudd tilbake til før de tre bokstavene . Livet er urettferdig og ved å lese andre sine historier så får eg styrke til å leve livet mitt hver dag. Klemz
Takk for at du minner oss på det. ❤😃👏
Amen <3
Så vakkert og trist på samme tid. Takk til deg for påminnelsen, den trenger vi med jevne mellomrom 💕