I går kom det en bestemt liten gutt hjem fra skolen, beskjeden var klinkende klar.
“Vi skal ut i dag, og du skal være med mamma” utbrøt en liten gutt, og jeg hørte på toneleie at en liten gutt mente alvor. I en travel hverdag blir det dessverre ikke mye tid til lek og moro, spesielt ikke etter gubben startet på det store byggeprosjektet sitt. Så i går skjønte jeg at en liten gutt trengte litt alenetid med mor, og det varmer mitt hjerte.
Fotballen ble raskt funnet frem, og jeg hadde knapt kommet ut av døren før jeg hørte at noen påkalte oppmerksomheten min. “Mamma mamma, se hva jeg kan” ropte en ivrig liten gutt, og jeg kunne ikke la være å smile der jeg satt. Hjertet mitt vokser alltid når jeg tilbringer tid med en liten gutt, og i går var intet unntak.
Ryggsmertene jeg hadde kjent på tidligere på dagen forsvant i hans nærvær, han har en evne til å få meg til å glemme alt som er vondt.
Tid og sted forsvinner hver gang vi er sammen, han er min største terapikilde.
Uten å vite det selv gir han meg det jeg trenger mest, et lite pusterom fra den harde virkeligheten.
Men i går kom en liten gutt sin store drøm til syne, og den traff meg hardt.
For etter en time ute ville en liten gutt inn igjen, og det var da en liten tegning fikk tårene til å komme.
Sammen satte vi oss ned rundt spisebordet, en liten gutt ville tegne.
“Jeg skal tegne til deg mamma” visket han, jeg kunne se hvordan han konsentrerte seg mens han han skrev.
“Til mamma” leste han stolt opp til meg, og igjen kjente jeg på en varme så stor. Så grep han blyanten på ny, jeg kunne se hvordan det faste grepet rundt blyanten fikk små fingre til å skifte farge.
To små figurer kom til syne nede på arket, og like under ble en vei tegnet.
“Hvem er det, er det deg og pappa” spurte jeg med en varme i stemmen, og det var da det kom.
“Nei det er du og jeg mamma, du kan gå her og sammen går vi hjem fra skolen mens vi holder hender” forklarte en liten gutt med et stort smil rundt munnen.
Ordene til en liten gutt traff meg hardt, og jeg skjønte at mitt største ønske også var hans.
En tåre kom trillende nedover mitt kinn, stille visket jeg til en liten gutt :
“Ja tenk om jeg var frisk, da skulle jeg ha hentet deg på skolen hver dag”…
Det treffer virkelig hjertet det du skriver her. Som mor selv kan jeg absolutt ane hvordan du har det. For han er du verdens beste mamma men tenk om dere kunne fått oppleve å gå hånd i hånd. Dessverre en uoppnåelig drøm men likevel kunne han nok ikke hatt en bedre mamma 💖💖
Tusen takk gode deg 💖
💔💔💔Nydelig❤️❤️❤️
Skatt!💖
Flott og tårevått.
Det minner meg om en hånd å holde i de dagene,
Det ikke er en hånd å holde i.
Som en av mine mørkeste dager,- da møtte jeg en som spurte om hvordan jeg hadde. Han sa at han hadde tenkt på meg denne dagen. Og det var som om jeg visste at han hadde bedt til Gud for meg. Plutselig ble dagen veldig mye lysere, – som en engel som var sendt, – der det var helt unaturlig å møte denne engelen.
Ber om at vår Far sender engler til Mammapåhjul og familien.