Jeg våknet med en rar følelse i kroppen idag, klumpen i halsen var nær.
Tiden var kommet for å ta farvel, to av våre kjære skulle nå dra.
Vi følte på det alle sammen, det blir tyngre og tyngre å ta farvel.
Spesielt vanskelig var det for min sønn, jeg så hvordan uroligheten skinte igjennom.
Jeg kunne nærmest se hva han tenkte, uroen han følte på var på grunn av meg.
Barna har nemlig fått føle på det, hvor fort ting kan snu.
Jeg kan gå frisk til sengs om kvelden og våkne opp dårlig neste dag, man vet aldri når det snur til det verre.
Det var nettopp dette en ung gutt følte på nå, for nå skulle han ikke være så mye hjemme lenger.
Jeg kjente plutselig på den urettferdigheten igjen, en ung gutt skulle ha sluppet å leve med slike tanker om sin egen mor.
Det verste jeg vet er å se mine egne barn bekymre seg, hjertet mitt brister bare ved tanken.
Jeg kan prøve å berolige så godt jeg bare kan, ta på meg et tappert smil og si at det mest sannsynlig går nok bra.
Men jeg vet at uansett hva jeg sier så er det de som må leve med den følelsen, en uro over det de vet vil komme en dag.
Samtidig kjenner jeg på en stolthet, jeg er stolt over at de ikke lar bekymringen holde de tilbake.
Livet må gå videre på tross av alt, og det viktigste for meg er at barna mine lever livet sitt til det fulle mens de kan….
Mine tårer renner for deg, og for dine kjære. 😢 Det er så brutalt, og umenneskelig . Våre sykdommer er forskjellige, men alt det de gir av sorg og bekymringer for våre nærmeste, og særlig barna er likt. Man har sånn kjærlighet for de, og ønsker de skal føle trygghet og forutsigbarhet. Så tar sykdommene bort det. Alt vi kan gjøre er å prøve være så sterk vi kan for de. Men den sorgen en ser, som en for alt i verden skulle ønske en kunne ta bort fra de. Det er så fryktelig vondt en ikke kan gjøre noe med. Annet enn å snakke om d når de trenger det. Men d er jammen ikke lett være sterk hele tiden, og en må bare slippe ut de tunge tankene når de bygger seg opp. Jeg beundrer deg for at du klarer sette ord på de. Vit du er ikke alene. ❤️ God varm klem fra Synnøve