Jeg merket godt hvor presset helsevesenet er for tiden, lite bemanning og en full avdeling medførte til at alt gikk kjapt unna.
Normalt sett er jeg vant til å ligge noen timer på akuttmottaket, men denne gangen slapp jeg unna med en time.
Det ble fort tydelig at de som jobbet der var under stort press, alle prøver skulle unnagjøres i en fei.
Akkurat det kunne ikke ha passet meg bedre, for selv om jeg skjønner meningen med akuttmottak så vil jeg helst slippe å ligge der i timevis.
Da var det godt å komme seg opp på post blant folk som kjente meg, det er alltid en trygghet. Lite visste jeg at jeg skulle ende opp som nattevakt på et tremannsrom, men jeg kom i det minste til nytte.
Lungebetennelse er noe dritt for oss som har svak muskelmasse, den panikken over å nesten ikke få puste fordi du drukner i slim har jeg selv kjent på kroppen.
Derfor fikk jeg veldig medfølelse med en av mine romkamerater, lyden av surkling og rop på hjelp gikk innpå meg.
Jeg vet ikke hvorfor han ikke brukte alarmen, men jeg fant fort ut at her kunne jeg i det minste bidra med noe. Dessuten fikk jeg litt dårlig samvittighet over å ha tatt en sengeplass når jeg nå følte meg bra igjen, ALS ble liksom ikke ille nok.
Så jeg endte opp som nattevakt på rommet, og mitt ansvar ble å ringe på hjelp når behovet dukket opp.
Jeg måtte le litt for meg selv der jeg lå, kjerringa som knapt nok klarer å hjelpe seg selv utnevnte seg selv til nattevakt for noen andre.
Men det funket jo, søvn var det lite av uansett.
Så jeg kom hjem i går med god samvittighet, jeg hadde i det minste gjort litt nytte for meg. Formen var bedre men jeg var trøtt som en dupp.
En god natts søvn i min egen seng var det jeg trengte, og det var akkurat det jeg fikk.
Jeg har sovet som en stein i natt, selv med målingsutstyr på meg. Ja for lungelegen ville gjerne ha en ekstra måling på meg, så det har jeg ligget med i natt.
Jeg har nemlig så mange pustestopp på natta, det er derfor jeg må ligge med pustemaskin når jeg sover.
Men denne maskinen vi fikk med oss hjem ville ikke slutte å pipe, gubben prøvde alt i går kveld for å stilne den nye maskinen. Hvert minutt ga den fra seg to lave pip, noe som normalt sett ville irritert vettet av meg. Men i går var jeg så trøtt at jeg ikke brydde meg om noe, jeg har sovet gjennom det meste.
Jeg var likevel glad for å bli kvitt dette nye apperatet idag, og nå krysser vi fingrene for at lungelegen blir fornøyd med målingene.
Jeg så frem til en rolig start idag, jeg hadde ingen planer om å hoppe ut av senga i dag akkurat. Men så fikk vi en melding fra skolen til en liten gutt, og plutselig ble jeg glad for det korte sykehusoppholdet mitt.
Vi fikk nemlig beskjed om at vår lille skolegutt hadde vært i nærkontakt med en som har fått påvist korona, og plutselig ble jeg lys våken. Heldigvis har jeg gubben hjemme idag, så han heiv seg i bilen for å hente en liten gutt.
Jeg derimot ble liggende hjemme og tenke på hvor bra det var at jeg selv ble testet igår på sykehuset, den beskjeden fra skolen kunne egentlig ikke ha kommet på et bedre tidspunkt.
Jeg skal innrømme at jeg har tenkt på det, for etter vi slo ned veggen har det blitt mye mer nærkontakt med alle barna.
Men noen gleder må jo jeg også ha, og nærkontakten med mine barn er den største gleden. Så nå håper jeg en skolegutt tester negativt, tanken på hvor mange som vil bli berørt dersom han tester positivt gjør meg svett.
Det rare er at det alltid skal skje noe på denne tiden av året, de siste tre årene har det alltid skjedd noe når det nærmer seg bursdagen min…
Godt å høre fra deg. Og bra at din romkamerat fikk hjelp.
Ja jeg hadde ikke hjerte til å ligge å høre på uten å gjøre noe.
Flott å se at du er vel hjemme igjen. <3 Håper det går bra med gutten din og at han ikke er blitt smittet. Skumle greier denne coronaen!
Regner med det går bra, men ja det er skremmende tider vi er inne i nå.
Håper at lillegutt tester negativt. For alles skyld. Vi har en stor gutt her hjemme som stadig må teste seg, pga kamerater som er smittet, hoste, osv. Bare denne siste uka har det vært fire tester. Foreløpig negative. Litt artig at du fikk (tok) jobben som nattevakt. God følelse å bidra, selv om det ble lite søvn. Alltid best å sove hjemme i sin egen seng, ja.
Regner med testen blir negativ, men i disse dager kan man ikke vite. Det er skremmende å se hvor mange som blir rammet nå, og at barn helt ned i barnehagealder blir så syke.
Ja, det er fryktelig.
Håper på negativ test.Litt trist atcoronatala er på veg opp:-)
Ja det er trist at noen ikke tenker seg om, dette viser bare at vi trenger restriksjoner for å holde smittetallet nede.
Problemet er imidlertid at vi etter alt å dømme har nådd et metningspunkt der de helsemessige belastningene som påføres de utenfor risikogruppene som følge av disse restriksjonene er blitt for store for at slike tiltak lenger kan forsvares..
Norge valgte som kjent hensynet til å redde liv veie tyngre enn alt annet, hvilket også jeg stiller meg bak, til tross for at jeg ikke har vært enig i måten som er blitt valgt å gjøre det på.
Men det kan imidlertid ikke gå så langt at tiltakene innebærer en reell risiko for at liv går tapt i befolkningen for øvrig! – Hvilket er en grense som ut i fra hva jeg kan se må sies å være passert hva angår Oslo og omegn..
I og med at det har vært betydelige forskjeller fra sted ti sted i hht varighet og former for tiltak som har vært iverksatt, så kan jo jeg kun snakke ut i fra forholdene på mitt eget hjemsted. Men ut i fra hva jeg har forstått, så later det jo til at de større byene ikke har ligget så langt unna oss med tilhørighet i Oslo-regionen.
Og på toppen av det hele, så har en jo dessuten de skadevirkninger dette har påført samfunnet som sådan..
– Jeg har jo hele tiden ment det har vært uforsvarlig å pålegge en hel befolkning å leve under de restriksjonene vi har hatt over så lang tid. I stedet mener jeg vi heller burde gått inn for å finne løsninger som gikk på å gå ‘all in’ for å verne dere som risikerer å bli alvorlig syke ved smitte, og la oss andre som i realiteten ikke risikerer annet enn en uggen influensa få beholde friheten til å ta oss av samfunnet for øvrig. – Hvilket også inkluderer tilrettelegging og utarbeiding av tiltak og metoder for en maksimal beskyttelse av dere andre. Ved å isolere oss slik det er blitt gjort, så setter jo det en stopper for alt som er av de kreative samarbeid som kunne muliggjort det å komme på noe som i det minste ville overgått det som beviselig ikke funket bedre enn at viruset ikke hadde det minste problem med å spre seg over hele planeten i løpet av snaut to måneder!
Ja folk bør skamme seg nå, vi kan takke oss selv for at vi nå har tatt et stort skritt tilbake. Dette viser bare at vi trenger noen som holder oss i ørene, og jeg ønsker alle restriksjoner velkommen tilbake. Når folk ikke klarer å passe på selv så får våre folkevalgte ta den vokterrollen.
Tenker de andre pasientene var glad for å ha deg som “nattevakt”
Godt du er hjemme igjen også 
Krysser fingrene for negativ test og NULL corona i deres hus, det håper jeg virkelig av hele mitt hjerte.
Klem til deg
Jeg var bare glad for å kunne bidra med noe, det gjør alltid godt
Satser på at testen er negativ, han har ingen symptomer på noe ihvertfall
Det er bra
Så godt for vedkommende å ha en romkamerat som skjønte hvordan han hadde det – og som attpåtil ville og kunne hjelpe! Nå ønsker jeg deg og dine friske, gode dager framover
Tusen takk Kristin