Idag har dagen vært preget av kaos. Jeg startet dagen med en etterlengtet dusj selv om kroppen ikke spilte på lag. Jeg kjente det på hele kroppen at dette ikke var dagen for de helt store krumspringene, men krumspring ble det likevel. For plutselig måtte assistenten løpe ut døren her, noe var skjedd på hjemmebane. Problemet var bare at vi ikke hadde noen som kunne steppe inn, og det innebar at jeg måtte bare vente på at min mann kom hjem.
Heldigvis har jeg to assistenter på jobb på torsdager, men siden den andre assistenten er en venninne så har jeg trukket en grense. Hun kan gjøre alt bortsett fra å hjelpe meg med personlig stell, det blir for vanskelig for meg. Så når jeg kjente at toalett trangen meldte seg så var det bare å knipe igjen, jeg orket ikke ringe hjemmesykepleien. For de er ikke vant med å hjelpe meg , og da blir det merarbeid for meg. Idag er jeg ikke i form for tusen spørsmål, jeg orker det ikke.
Noen dager trenger jeg at noen tar ansvar for meg uten at jeg må be om det, og en sånn dag har jeg idag. Jeg føler jeg tar ansvar for alle og alt rundt meg, prøver å strekke meg langt for å gjøre hverdagen litt lettere for de rundt meg. Men idag har jeg igjen følt på min egen sårbarhet, jeg trengte at noen tok tak i problemet. Så jeg ble fryktelig frustrert når jeg som vanlig måtte ordne opp selv , og da kom tårene.
Denne torsdagen har vært en real sippedag, hjelpeløsheten blir stor når man blir overlatt til seg selv. Min mann satt på jobb i betongbilen og var like frustrert, han kan ikke bare dumpe betongen for å komme hjem. Men etter noen timer alene kom han løpende inn døra her, og da ble han møtt av et syn han sent vil glemme.
For der satt jeg, oppløst i tårer og snørr, det så slett ikke ut som jeg hadde vært i dusjen idag. Et levende troll satt i godstolen, og gubben måtte bruke alle triks i boka for å temme trollet. Etter et toalett besøk og litt godteri følte jeg meg litt bedre, og enda bedre skulle det bli.
Det var datteren i huset som fikk latteren frem igjen, ja med litt hjelp fra Siri da. Alle som har Iphone har en Siri, en stemme som kan være til god hjelp i hverdagen. Men noen ganger skrur hun på sjarmen, og da kan magiske ting skje. Til dere som har en Siri så bruk henne, og still gjerne spørsmålet om hva 0 delt på 0 er. Det var nemlig spørsmålet som ble stilt idag, og det reddet dagen.
Nå håper jeg kvelden blir bedre, jeg tror rett og slett at jeg må ta grep. Kanskje vi må se en komedie ikveld, for gudene skal vite at jeg trenger en latter. Imorgen er det heldigvis fredag igjen og helg, og den kom i grevens tid….
Altså; du er altså i stand til det utroligste! Æ har omtrent ikke ord; igjen, og det e egentlig utrulig, for æ e ei skravlebøtta😉du formidle en « snuoperasjon» så æ ler og snufser om hverandre!
Tusen takk skal du ha 🙏
Det er livet det 💜