Gi oss fred!!

Jeg så det på han når han kom hjem i går , noe hadde skjedd. Med tårer i øynene kom min mann hjem fra jobb , og jeg skjønte med engang at det hadde noe med vår firbeinte venn og gjøre. Det er tungt å se min mann sånn , for det skal mye til før han viser følelser. Men dette tapet var tungt å svelge , blytungt selv for en hardhudet finnmarking.

Han sto fremfor meg med våte øyne , jeg kunne se hvordan han kjempet mot klumpen i halsen. “Prins kommer ikke hjem på en stund” , jeg kikket forvirret opp på han. Det viste seg at gubben hadde ringt dyrlegen igår , han hadde glemt å spørre om en ting. Men svaret fikk en finnmarking til å reagere , og nå sto han fremfor meg tydelig preget.

Før vi tok valget om avlivning så har vi pratet mye om hvordan vi ville gjøre det , vi sto overfor to valg. Kremering eller begrave han selv var valgene , det sistnevnte var egentlig første tanke. For vi tenkte først at vi skulle begrave han i hagen , men det mente gubben ville bli vanskelig. Det er nemlig så mye stein på tomta vår , og vi hadde aldri klart å grave han ned dypt nok.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Derfor landet vi på kremering , på den måten kunne vi få prinsegutten vår hjem. Urne ble valgt og dato for avlivning ble satt , men nå hadde gubben fått en ny informasjon som burde vært gitt FØR vi avlivet vår dyrebare skatt.

Jeg kjenner at jeg er både rasende og frustrert her jeg sitter , dette var så forbanna unødvendig. Det viste seg nemlig at dyreklinikken ikke har noen avtale med det lokale krematoriumet , de har kun avtale med Oslo sitt krematorium. Som om ikke det var nok så hadde de like før hatt en oppsamlingsrunde , og nå kunne det gå månedsvis før de tok en ny runde.

Det innebar at vår firbeinte kjære venn måtte ligge i en frys i mellomtiden , og at vi måtte hente han på posten når han var ferdig kremert om gudene vet hvor lang tid. Jeg skjønner ikke hvordan dyreklinikken kan tro at dette er en verdig måte og avslutte et liv på , og i vertfall ikke når det finnes et krematorium her i nærheten.

For oss er det viktig at vår kjære venn blir lagt til hvile , og vi får ikke fred før vi får han hjem. Så nå er den stakkars mannen min i full gang med å prøve og ordne opp i dette umenneskelige rotet , vår kjære skatt skal ikke ligge i en fryseboks i månedsvis. Derfor er jeg rasende i dag , forbanna dyrlege som ikke ga oss den informasjonen før. For da hadde jeg ventet med denne tunge avgjørelsen , eller funnet en annen dyreklinikk som kunne ha gitt oss fred…