“Jeg kommer ikke til å klare det mamma”

Ja det var tungt å stå opp i dag , synet av en tom seng fikk meg til å bryte sammen igjen. Det siste døgnet har jeg grått så mye at jeg er sikker på at jeg kunne fylt ti vaskebøtter med tårer , jeg er fullstendig utslitt. Egentlig har jeg ikke krefter igjen til å gråte mer , men tårekanalene lever sitt eget liv for tiden. Igjen har vi fått kjenne på den største sorgen livet har å by på , og igjen er døden blitt et samtaleemne. Spørsmålene har vært mange og grubleriene store , min egen dødelighet føltes plutselig veldig nærme.

Mine kjære er helt ferdige , dagen i går var en påkjenning for de alle. Spesielt for min mann og min datter , de måtte følge en firbeint venn til hans siste hvilested.  Den sorgen i deres øyne når de kom hjem ga meg en umenneskelig smerte , og alt jeg kunne gjøre var å sitte og se på. Det var da det kom , min datter sa noe som knekte meg helt .

“Hvis det gjør så vondt nå så tror jeg ikke at jeg klarer det , jeg kommer aldri til å takle det når du dør”

Ved min side satt en slagen mann , og jeg så på ansiktet hans at min datter sine ord hadde gått rett inn. For det verste gjenstår , en dag er det min stol som står tom. Den tanken er nærmere nå enn aldri før , tapet av en firbeint venn har gjort tanken om det tapet som venter enda sterkere. En liten gutt reagerte også , med tårer i øynene tittet han opp på meg. “Jeg kommer til å savne deg mamma når du drar til himmelen.”

Døden er ikke lett å takle , spesielt ikke når vi vet hva fremtiden bringer med seg. Så idag har jeg gjort alt jeg kan for å holde meg distrahert , jeg orker ikke tenke på det rett og slett. Men inni meg er det kaos , tusen tanker i hodet på en gang. Heldigvis har jeg enda noen julegaver igjen , aldri hadde jeg trodd at jeg skulle bli glad for nettopp det. Men det har faktisk vært redningen for meg idag , jeg har i vertfall fått tankene over på noe annet.

Likevel tok det ikke lang tid før jeg innså at netthandling er ikke mulig lenger , skal jeg rekke og få sendt gaver så må jeg ut og kjøpe de resterende selv. Jeg gruer meg allerede , for jeg vet at lørdag er den eneste muligheten for å få alle med på en handlerunde. Barna har venner de vil kjøpe noe til , dessuten må de også klippe seg før jul. Så på lørdag er det bare å komme seg opp tidlig , jo tidligere jo bedre er det når man skal gå på kjøpesenter.

Nå sitter jeg her med en dundrende hodepine , tror jeg må ta meg en pause fra datamaskinen snart. Men akkurat nå er datamaskinen det eneste som hindrer meg fra å gå opp i limingen , så det blir nok litt arbeid i kveld også. Heldigvis har vi en liten gutt som vet og lage liv. For det første han tok seg til når han kom hjem idag var husbygging , og da måtte sofaen ommøbleres. Men plutselig så fikk han en ny ide , det var et sykehus han hadde bygget. En liten doktor ble født , og som vanlig er det mammaen som får gjennomgå…