Nå har svigerfar vært her i over en måned, og vi har virkelig prøvd å dra svigerfar med på ting. Men det har ikke alltid vært like enkelt å få han med seg, for han er blitt så vant med å sitte alene hjemme i sin egen stue at han har blitt folkesky i følge han selv. Men på lørdags kveld la gubben og jeg en plan, en aldri så liten utflukt ble planlagt.
Denne gangen skulle vi ikke gi svigerfar noe valg, nå skulle vi få han ut av huset. De siste ukene har fokuset vært på kjelleren, men der har gått i sneglefart. For gubben har ikke vært særlig motivert til å begynne på kjelleren når han har vært på jobb selv, så da har svigerfar blitt stående alene og klø seg i hodet. I tillegg har det vært mye vintersport på tv sendingen, og da har det vært vanskelig for svigerfar å finne motivasjonen. Men svigerfar har likevel klart å gjøre en del på egenhånd, så sakte men sikkert går det fremover.
Men i går lot vi kjelleren få en pause, en tur til byen var nå planlagt. Kvelden før hadde jeg bestilt billetter til Vil vite senteret, og selv om svigerfar ymtet frempå at han kunne bli hjemme så skjønte han at han ikke hadde noe valg når vi sa at billetter var bestilt. Så i går dro vi av gårde alle sammen, og det tror jeg gjorde godt for både liten og stor.
Vil vite er et populærvitenskap senter der man kan prøve mange forskjellige ting. Sist jeg var der var jeg frisk, så det er noen år siden siste besøk. Gubben ble like oppslukt som en liten gutt når vi kom inn, det ble fort tydelig at den planlagte utflukten falt i smak. Der og da skulle jeg ønske at jeg hadde tatt med meg datamaskinen, for da kunne jeg fått noen gullkorn bilder av gubben.
Utflukten ble avsluttet med et kafebesøk, og det satte svigerfar pris på. Det ble nok litt vel mye gåing for svigerfar, så det gjorde nok ekstra godt for han med en pause. Men det var godt å komme seg ut av huset en stund, og det beste var at været viste seg fra sin beste side. Bonusen fikk vi når mørket la seg over byen, igjen kom nordlyset frem og gjorde dagen perfekt…
Kjære Vivian. Det ser hyggelig ut med en utflukt. Det blir litt lettere for sofasliterene når det er noen som ordner og fikser slik at en eldre mann ikke har annet å gjøre enn å bli med. Du verden så lang en liten gutt (som ikke er så liten lenger) har blitt! Han har virkelig strukket seg.
Jeg ønsker deg og dine alt godt. God klem fra Birgitte
Noen ganger trenger vi alle en som kan få oss over dørstokkmila! Virker som det var en herlig utflukt for både kroppen og “de små grå”, det der😊 Minnet meg for øvrig litt om Teknisk museum, som vi har her i Oslo😊
Den lille gutten har vokst, ja…😅
PS: Og FOR et fantastisk nordlysbilde!
Hyggelig med en svigerfar på besøk og en tur ute og nordlyset. En perfekt dag:)
Ja det var virkelig en perfekt søndag 💖