I dag var det ingen bønn, og det skjønte jeg når jeg våknet til en velkjent buldring i trappa. Men denne gangen var jeg heldigvis forberedt på hva som skulle skje, for planene for dagen hadde blitt lagt for lenge siden. Det er nemlig to år siden vi startet opp med en ny sommer tradisjon, og etter det har juni måned alltid startet med veteranbil treff på Voss.
Det var planen i dag også, og siden det startet allerede kl 11 ble det en tidlig start på oss. Normalt sett spretter gubben opp av senga når han skal på slike arrangementer, derfor ble jeg litt urolig i dag når jeg så at klokken var over åtte og det var ingen tegn til lyd fra toppetasjen. Så i dag måtte jeg vekke gubben, og det var en trøtt gubbe som omsider kom inn på rommet mitt.
Men det var godt for meg at gubben var morgen trøtt, for da slapp jeg en tur med gubbens Berg og dalbane. Det ble rene paradishjulet av en start i forhold til andre tidlige morgener, en sjelden vare når det gjelder gubben. Vi sto opp til overskyet vær og det passet gubben veldig bra, men det tok ikke lang tid før solen brøt i gjennom. Heldigvis for gubben hadde min eldste sønn sagt at han ville være med, og det utnyttet gubben til det fulle. Han var snar med å forlate førersetet når min sønn kom gående, så min sønn hadde ingen andre valg enn å være sjåfør for dagen.
Vel fremme på Voss plukket vi opp min gode venninne før vi satte kursen videre mot Bømoen leir, det var nemlig der arrangementet skulle være. Minstemann var spesielt giret siden det var på Bømoen Kompakt Lauritzen var spilt inn. Det var spesielt hoppetårnet minstemann ville se, for gubben hadde vært litt vel kjepphøy under en episode av Kompani hvor han hadde sagt at han hadde hoppet fra tårnet lett som bare det.
Det hadde en liten gutt selvfølgelig ikke glemt, så i dag måtte vi ta turen bort til fallskjermklubben for å se. Heldigvis for gubben var ikke tårnet åpnet for publikum denne dagen, og jeg kunne høre gubben trekke et lettelsen sukk når han skjønte at han slapp unna denne gangen. Men nå har vi fått blod på tann, og en dag skal vi få gubben opp i tårnet.
Plutselig oppdaget vi at rullestolen til min venninne var borte, og jeg måtte smile når jeg så hvem som hadde tatt den. “Skal vi ha kappløp mamma” ropte min lille gutt mens han freste bortover parkeringsplassen, men det tok ikke lang tid før hun innså at han ikke hadde noe å stille opp med mot doningen til mor.
Dagen ble avsluttet hjemme på plattingen til min venninne, pizza fra pizzabakeren ble middagen i dag. En vanlig god dag for store og små, og det beste var at vi fikk sol og varme hele dagen. Det var bare en som ikke var så begeistret for de varme solstrålene, bildet under sier det meste. Men bortsett fra en slagen mann ble det en perfekt søndag, en siste dag under solen før regnet kommer tilbake…
En herlig dag fra a til å