I dag var det ingen bønn, vi måtte bite i det sure eplet og dra på shopping.
Både jeg og gubben sukket tungt igår bare av tanken, men nå hadde vi utsatt shoppingrunden lenge nok.
Nå er det nemlig ikke mange dager igjen, første skoledag nærmer seg med stormskritt.
Så nå måtte en liten gutt få sin første skolesekk, og noen nye klær til første skoledag.
Derfor bar det avgårde i dag, både gubben og jeg har prøvd å psyke oss opp siden i går.
Jeg er nok et av få kvinnfolk som hater shopping, jeg har en mistanke om at jeg har vært mann i mitt tidligere liv.
Kjøpesentre gir meg mareritt og hetetokter, enda verre ble det etter at jeg ble avhengig av rullestol.
Jeg har ikke tall på hvor mange tær jeg har kjørt over, eller hvor mange jeg har kjørt på fordi enkelte ikke har tålmodighet til å vente til jeg har kommet forbi.
Men hva gjør man ikke for barna sine, og ifølge en liten gutt måtte mamma bli med idag.
Han har nemlig funnet ut at mor bestemmer, det nytter ikke spørre far for han peker bare på mor.
Første stopp var Norli, men jeg fikk nesten sjokk når prisene ble lest opp.
Nå er det noen år siden jeg har hatt skolebarn i grunnskolen, så det var tydelig at det hadde skjedd et prishopp på disse 18 årene.
Tankene mine vendte tilbake til da jeg var alenemor og hadde dårlig råd, det var ikke like lett den gangen.
En liten gutt ble helt i hundre når han kom inn i bokhandelbutikken, og enda verre skulle det bli.
Det var nemlig så mye spennende å se på, så alt jeg hørte gjennom hele kjøpesenteret var “mamma mamma”.
Men en ting skal han ha, han forlanger ingenting.
Han blir glad dersom han får noe, men han maser aldri.
Men når det kommer til klær så vet han godt hva han vil ha, så der er det nytteløst og prøve å argumentere.
Stikk motsatt fra gubben med andre ord, så lenge han har noe å tre på seg så er han fornøyd.
Jeg følte meg som et pakkesel der jeg kjørte rundt i butikken, gubben vet nemlig hvordan han skal utnytte kjerringen i rullestol.
Alle klærne ble som vanlig kastet på fanget mitt, og til slutt ble det så mye klær at hånda jeg hadde på joysticken ble sittende fast i en stilling.
Folket som handlet på H&M fikk seg litt av en underholdning i dag, for med stolen ute av kontroll gikk stolen helt ukontrollert rundt i ring.
Jeg tror svigermor skal være glad for at hun var en helt annen plass i butikken, og gubben var som vanlig forduftet.
En liten gutt ble redningen idag, med bestemte små fingre rev han hånda mi bort i fra styringen. Men jaggu fikk jeg høre det, en liten gutt ble plutselig veldig voksen.
“Nå får du slutte å tulle mamma, vi er ikke hjemme nå!” sa han med et lurt smil rundt munn, hvor han tar det ifra aner jeg ikke.
Heldigvis forble det med den ene hendelsen, vi kom oss helskinna ut av kjøpesenteret denne gangen også.
Men istedenfor å dra hjem så dro vi opp til mine foreldre, de hadde nemlig invitert oss på kake og kaffe.
Det ble en fin dag idag tross alt, og nå er jeg bare glad for at vi har fått kjøpt inn alt.
Så nå kan første skoledag bare komme, en førsteklasses førsteklassing er mer enn klar for å begynne…
Så bra at shoppingen gikk bra. Jeg mangler shoppinggenet, da jeg hater å shoppe. Har mannet meg opp lenge nå,da jeg MÅ ha noen nye klær. Med vond rygg og skulder er det et mareritt å prøve klær. Før helga er målet. Regner med at det er både en spent skolegutt og spente foreldre nå, en uke før skolestart 💜
Da er vi to Trude, da velger jeg heller netthandel.
Ja nå er vi spent alle sammen, ser forskjell på han nå bare etter et par dager på SFO. Så det blir en spennende tid fremover, de vokser så altfor fort💜
For en herlig liten gutt, som “passer” på mammaen sin ♥️😂♥️