Jeg sloknet som et lys i går , det var som om noen skrudde av lysbryteren når jeg omsider kom meg i seng. En liten gutt sovnet halvveis liggende i stolen i går kveld , utifra hvor tidlig han hadde stått opp så var det overraskende at han holdt ut så lenge i går. Men takket være nabobarna som kom på besøk så klarte han og holde seg våken helt til 20.30 , men da var det tydeligvis nok for en liten kropp. Noen velkjente lyder kunne høres ved min side , og jeg ble igjen påminnet om at eplet ikke faller langt i fra stammen. For nå er tydeligvis en liten gutt blitt litt vel lik far sin etter min smak , noen snorkelyder vitnet om hva jeg har i vente.
Det ble heldigvis morgen før han sto opp idag , men fremdeles står han opp litt vel tidlig. 06.05 sto han i døren , klar for å starte en ny dag. Til alt hell så sto storesøster også opp like tidlig , hun hadde bestemt kvelden før at denne morgenen skulle brukes til å komme seg opp på Ulrikens høye topp. Så hun ordnet alt for en liten gutt før hun dro , og jeg kunne høre fra sengen hvor mye han koste seg. Det er ingen tvil om at han elsker en rolig morgenstund , han kan sitte i timevis og sulle på alene.
Jeg skjønte når jeg våknet at det var fint vær ute , for når jeg fryser på hendene under dyna så er det et tydelig bevis på at det er kaldt ute. Og når det er kaldt her i Bergen så er det også fint vær , en skyfri himmel var det jeg sto opp til i dag. Min datter var så heldig å få med seg soloppgangen oppe fra fjellet , og jeg kjente for første gang i dag en bismak når jeg fikk bildet tilsendt. For jeg skulle så gjerne vært der med henne , stått på toppen og fylt lungene mine med en frisk fjell luft.
Men som vanlig har dagen blitt tilbrakt i godstolen , jeg gadd ikke prøve å gå ut engang. Hver høst så tenker jeg det samme , nå må jeg skaffe meg noen varme sko til vinteren. Ja og jakke , ullgensre og hjemmestrikkede sokker er ikke nok lenger. Jeg har både oppladbare varmesokker og hansker , men dessverre så varer ikke batteriet lenge i kulden. For at jeg skal klare å være ute så må jeg være varm på beina , og kalde føtter er noe jeg har slitt med hele livet. Men jeg kommer aldri så langt at jeg får bestilt meg noe , enda jeg har funnet de perfekte skoene.
Jeg hater og sitte igjen når alle drar ut , bismaken vokser i munnen på meg. Men jeg er som vanlig mer opptatt av å bestille varme klær til alle andre enn meg selv , jeg har ikke samvittighet til å bruke så mye penger på meg selv. Gubben sine ord forfølger meg hver gang jeg er på nettet , “hva er vitsen, du er jo ikke ute.” Nettopp det har han rett i , jeg er ikke ute fordi jeg mangler riktige klær. Men kanskje jeg hadde kommet meg mer ut med riktig bekledning , for det er ikke noe mer jeg vil enn å komme meg ut.
Isak derimot har vært ute i hele dag , ja og da mener jeg heeeele dag. Det var et øyeblikk der hvor jeg tenkte at han hadde flyttet ut , ut fra vårt hus og inn til nabobarna. Jeg har fått både film og bilder tilsendt , og det er ingen tvil om at han storkoser seg der borte. Jeg er så glad for at han har nabobarna i nærheten , de utfyller seg så godt. Men jeg er også evig takknemlig for at foreldrene tar han imot med åpne armer , ønsker han velkommen uansett.
Så selv om dagen har vært preget av en bitter bismak så har jeg ikke mye å klage over , både jeg og barna har alt vi trenger. Jeg har det godt og varmt i et trygt og lunt hus , og mine barn har mange fantastiske mennesker rundt seg. Vi er heldig , jeg er heldig. Så selv om jeg føler meg lei til tider så er jeg likevel glad , glad for at vi har så mange i ryggen…
En klem til deg❤ Dere er en flott gjeng. Og, jeg blir alltid så varm om ❤ av å se de tre små gode naboene😊
Stor varm klem sendes din vei❣