Ja da var det torsdag igjen , og idag følte jeg meg ikke særlig opplagt når jeg våknet. Jeg hadde nemlig glemt en ting igår kveld , og jeg oppdaget det litt for sent. For når elektrikeren var her igår tok han strømmen flere ganger , og det går utover senga mi. Det har seg nemlig slik at når strømmen går så forsvinner luften ut av madrassen , og det merket jeg ikke med en gang.
Derfor har jeg hatt det som prinsessen på erten inatt , jeg har vridd på alle de kroppsdelene som fortsatt er bevegelige. Jeg har ikke hatt nattevakt heller , og jeg ville ikke vekke gubben når han sov. Men jeg sovnet likevel utpå natta engang , jeg tør ikke si hva klokken var når øynene omsider gled igjen.
Som alltid på torsdager så startet dagen med en dusj , og som alltid var jeg uopplagt. Men opp kom jeg meg , og jaggu ble jeg ren denne torsdagen også. Neglene fikk jeg også tatt , og det var på høy tid. For nå hadde de vokst over evne , jeg følte meg litt som Drakula der jeg satt , jeg hadde ihvertfall mordvåpnene på plass.
FørEtter
Men selv om jeg liker mine lange fine negler så er jeg ikke så glad i og klippe de , for det gjør så innmari vondt. Jeg ante ikke hva nervesmerter var før jeg ble syk , det var bare noe jeg hadde hørt om. Jeg hadde aldri trodd at det skulle gjøre vondt å klippe negler , men nå har jeg virkelig fått erfare hva nervesmerter er.
Jeg puster like lettet ut når det er over , men det plager meg at jeg ikke kan klippe de lenger ned enn jeg gjør. For jeg har så mye hud under neglene mine , og derfor begrenser det seg hvor langt vi får klippet de ned. Men nå har jeg ihvertfall gjort det for denne gangen , og kan igjen nyte synet av nylakkerte negler.
Idag måtte vi hente en liten gutt i barnehagen , pappaen fikk det plutselig for travelt på jobb. Det passet egentlig bra , for det viste seg nemlig at en liten gutt hadde en overraskelse til mamma. Et lite brev med hjerter på ble overlevert fra små barnehender , og et mors hjerte smeltet momentant. Han er så fin den gutten , og jeg blir så glad når jeg ser hvor glad han blir. Gleden ved å glede andre er stor , og jeg håper en liten gutt bevarer den følelsen resten av livet.
Jeg fikk meg en annen overraskelse idag også , lite ante jeg at et kjent ansikt skulle dukke opp på Tv skjermen. Som den bloggeren jeg er så må jeg jo prøve å holde meg oppdatert , derfor ble siste sesong av Bloggerne satt på idag. Tre episoder er til nå sluppet ut , og helt på slutten i tredje episode dukket hun altså opp.
Meg , det kjente fjeset var ingen ringere enn meg. De viste nemlig klipp fra Vixen , og rett bak de kjente bloggerne satt jeg. Nå blir det spennende å se om neste episode viser mer , det var ihvertfall kjekt å se det igjen.
Nå har en liten gutt tatt over min lille stue , planen var nemlig klar , Askeladden ble satt på , men det er tryggest å se den sammen med mamma. Så nå er en liten gutt blitt forvandlet , og en liten stue like så. Jeg er igjen blitt en prinsesse i det høye slott , og nå venter jeg på at en prins skal komme ridende på sin hvite hest….
Denne våren ble en annerledes vår , en vår der fellesskapet ble satt i fokus. Et virus tok over , den friske vårluften blir aldri den samme igjen. En hel verden ble rammet , vi fikk alle føle på en følelse av isolasjon. Hverdagen måtte tilbringes i ensomhet , på sidelinjen ble vi sittende og se på at mennesker mistet sine liv. Den friske vårluften førte med seg en pandemi , og en hel verden ble sittende og holde pusten.
Våre kjære ble plutselig forbudt område , mange fikk ikke muligheten til å ta et siste farvel. Våre eldre ble satt i isolasjon , uten mulighet til å se sine kjære på månedsvis. Skoler og barnehager ble stengt ned , barna våre kunne ikke treffe sine venner på ubestemt tid. Mange ble permitert fra jobb , en frisk vårbris tok fra dem deres eneste levebrød.
Men igjen beviste vi at sammen er vi sterke , vi kom sammen på nye måter som før var utenkelig. De aller fleste av oss brettet opp armene , og en dugnadsånd vi aldri før har sett ble satt i verk denne våren. Vi sto sammen , sammen skulle vi vise at vi var sterke , sterkere enn et virus.
Sommeren nærmet seg og utålmodigheten begynte å spre seg , folk begynte å få nok. De ble lei av å vente , lei av et liv i isolasjon. Det var på høy tid og begynne å leve igjen , og våre ledere var tydeligvis enig. Samfunnet ble sakte men sikkert åpnet igjen , grensene til våre sommerparadis ble igjen grønne.
Men det ble fort tydelig at våre folkevalgte hadde glemt en ting , man gir ikke barn godteri på en mandag. For dessverre er det sånn , vi mennesker må holdes i ørene til enhver tid. Fristelsen ble for stor , det var som og se Adam og Eva helt på nytt igjen. Som små barn ble grensene stormet , utepils og sydentemperatur ble viktigere enn et virus.
Viktigere enn menneskeliv , sommeren skulle nytes for enhver pris. Borte var månedene i isolasjon , dugnadsånden forsvant med sommersolen. Men en gruppe satt igjen , en glemt gruppe mennesker satt igjen og holdt pusten. Alvorlig syke , våre eldre , mennesker med svakt immunsystem , en stor gruppe har sittet rundt i Norge og bare ventet.
Ventet på det uunngåelige , ventet på at likegyldigheten igjen skulle få overtaket. Igjen kunne et virus spre seg , likegyldigheten til folket ga et virus muligheten til å danse fritt. Nye dødsfall ble en realitet , likegyldigheten seiret igjen.
Jeg er en av dem , en av mange i en gruppe så stor. En gruppe som har sett dere på Tv , på ny har vi sett en likegyldighet så stor. Men denne likegyldigheten har faktisk to sider , og jeg har opplevd begge. Jeg vet faktisk ikke hva som er verst , de som gir blanke f#en i andre sine liv , eller de som bruker et virus som en unnskyldning for å slippe sitt ansvar.
Alt jeg kan gjøre nå er og håpe , håpe på at folk får øynene opp. Øynene opp for det som virkelig er verdt noe , for det finnes kun en av meg og deg. Ta en titt i speilet og still deg selv de riktige spørsmålene , fristelsen er ikke verdt et menneskeliv på samvittigheten. Og til slutt til deg som bruker viruset som en unnskyldning , jeg håper du sover godt om natten. For vi er mange som kunne trengt en ekstra hånd i disse dager , men du velger heller å snu ryggen til og løpe…
Denne onsdagen fikk en brå start , og er det en ting jeg hater så er det nettopp det. Etter at nattevakten fjernet bipap masken kl 06.30 sovnet jeg igjen , og gjett om jeg sovnet. Jeg sov så tungt at jeg ikke har hørt dagvakten komme på jobb , og det er svært ulikt meg. Jeg var midt i en praktfull drøm da jeg plutselig ble vekket , jeg skjønte ingenting når jeg plutselig hørte navnet mitt i det fjerne.
Det viste seg at gubben hadde glemt og gi en beskjed , og nå kimet telefonen non stop. Plutselig fikk vi det veldig travelt , her var det bare å komme seg opp. Jeg fikk beskjed 30 min før , idag skulle det komme en elektriker. Så med sammenklistrede øyne ble jeg tatt opp , jeg er neimen ikke sikker på om jeg er våken enda.
Rettigheter: tegninger.no
Jeg takler det ikke lenger , pottesur satt jeg på toalettet og spydde ut gloser som enda ikke er funnet opp. Enda godt ikke gubben var tilstede , for da tror jeg det hadde vært en fare for at de små hårstråene han har igjen på hodet også hadde forsvunnet. Jeg hadde ikke engang rukket å få på trusa før det ringte på døren , og alt jeg ønsket meg der og da var en voodoo dukke. Gi den et lite stikk en viss plass , slik at en yrkessjåfør i en betongbil virkelig kjente det.
Elektrikeren ble sendt opp på loftet , han ble forvist til sikringsskapet mens jeg fikk trusa på. Husets strømkrets måtte tydeligvis sjekkes , siden jeg har takket ja til livsforlengende behandling i fremtiden må alt være i orden før den tid. Jeg skjønner jo at det må gjøres , men jeg må innrømme at jeg får en klump i magen hver gang jeg blir påminnet på fremtiden.
Tusen spørsmål ble stilt og jeg prøvde å svare etter beste evne , men når det kom spørsmål om vanninntaket til huset og om brannslukking så skjønte jeg ikke mye. Jeg trodde han kom for å måle strømkretsen , ikke for å sjekke om brannslukkningsapperatene var i orden. Og hva hadde vanninntaket med dette og gjøre? Jeg skjønte ingenting her jeg satt , men så var jeg ikke helt våken heller da , så helt skudd på var jeg ikke.
I en og en halv time var han her , og jo mer han noterte ned jo mer nervøs ble jeg. Utifra listen han delvis ramset opp skjønte jeg at dette kom til å koste , jeg er stygt redd for at enten meg eller gubben må selge r#va for å få råd til dette. En ting er ihvertfall sikkert , det er dyrt å bli syk. For det er ikke alle utgifter som dekkes av staten , faktisk svært lite når jeg tenker meg om. Jeg føler meg nesten straffet for at jeg ønsker å leve , ikke rart mange gir opp på veien.
Da var det godt å få en liten gutt hjem , idag trengte jeg og få tankene over på noe annet. Heldigvis har været holdt seg sånn noenlunde , foruten om noen små regndråper idag tidlig så har det holdt seg tørt. Derfor kunne vi ta en tur ut , og som vanlig ble fotballskoene tatt på. Vi måtte jo teste det nye fine målet som far og sønn har laget , og hagen til naboen ble utpekt som den perfekte plass. Vi er jaggu heldige som bor i et så flott nabolag , en liten gutt kan boltre seg fritt.
Nok en dag går mot slutten , og det er nesten ikke til å tro at det er torsdag i morgen. Men godt er det at dagene går fort , spesielt disse dagene denne uken. Nå sitter jeg her fremfor dataen igjen , og denne gangen har jeg begynt på en jakt. For det hadde ikke vært så dumt med en voodoo dukke når jeg tenker meg om , tenk på alt jeg kunne ha fått gjort da…
Jeg våknet tidlig idag , faktisk før gubben og en liten gutt sto opp. Noen ganger vekker bipap masken meg , spesielt hvis jeg har vært klam i løpet av natten. Da begynner den nemlig og gli ned fra nesen , noe som kan gi meg et snev av panikk til tider. Heldigvis sto gubben opp like etter , og da kunne jeg endelig puste fritt igjen. Dagen for gubben startet i ren panikk , det fantes ikke en ren fotball shorts igjen.
Ja for problemet er at en liten gutt nekter å gå med andre shortser , er det ikke fotball logo på klærne så kan vi bare glemme det. Jeg hørte dramaet på badet og skjønte at her var gode råd dyre , det var da jeg kom på at halve klesskapet lå en annen plass. For i løpet av sommeren har en liten gutt vært mye hos naboen , og det er ikke bare en gang han har kommet tilbake i bare trusa etter å ha testet ut svømmebassenget. Derfor måtte far i huset ut på jakt , klokken 06.30 sto en gubbe og ringte på hos naboen. Mine antagelser stemte , på badet hang to drakter nyvasket og tørr. Det er ikke farlig og glemme igjen noe der borte , vi får klærne vasket og brettet tilbake.
Jeg priste meg lykkelig over at en krig nå var forhindret , endelig kunne vi puste lettet ut begge to. Men når skyvedøren gikk opp ble alt glemt , vi fikk oss et syn av de sjeldne. Jeg fikk nemlig med meg soloppgangen , og det har ikke skjedd siden jeg overnattet ute på verandaen. Himmelen var farget i et nydelig maleri , og jeg var så heldig at jeg fikk med meg dagens første solstråler.
For en magisk start på dagen , akkurat det jeg trengte idag. Trollet i meg smeltet bort , fra sengen fikk jeg servert nok en skatt fra naturen. Jeg måtte selvfølgelig rope på en liten gutt , for han blir like glad som meg hver gang naturen åpner sin skattekiste. En perfekt start på en tirsdag , i et lite øyeblikk fantes det ingen problemer i verden.
Likevel hentet hverdagen meg raskt inn igjen , utfordringene sto i kø idag også. Hele livet mitt har vært sånn , noen ganger begynner jeg faktisk og lure. Det er ihvertfall tydelig at denne kjerringa ikke må få for mye fred , det er farlig og senke skuldrene her i gården. Men idag tok jeg et valg , et valg for fremtiden. Nå har jeg faktisk fått så nok av problemer og bortforklaringer , så idag bestemte jeg meg for at nok er nok.
Nå skal jeg kun konsentrere meg om meg selv og familien , gubben har selv valgt å ta over denne ordningen så da får han bare styre på. Verken firmaet eller han trenger å komme til meg lenger med sine utfordringer , jeg har nemlig lært meg et nytt ord det siste døgnet. NEI er nå blitt min nye veileder for fremtiden , jeg har andre ting og tenke på.
Men jeg tror faktisk gubben også er lei , det har ikke vært fred og få siden vi kom hjem fra ferie. Jeg skjønte at han var lei igår kveld når han plutselig kom med et forslag , og selv om det ikke lar seg gjøre så må jeg innrømme at lengselen tok meg.
“Skal vi hive oss i bilen når vi får den tilbake , sette kursen mot Vardø og glemme alle problemer”
Ja tenk om , men vi vet begge at så enkelt er det ikke lenger. Livet er blitt vanskeligere enn som så , og verre skal det bli. Men jeg håper vi kan få oss en langhelg utpå høsten , for jeg lengter vekk allerede. Jeg skulle gitt mye for å bli frisk igjen , om jeg måtte bo i en gamme på fjellet så hadde ikke det gjort noe.
Nei nå må jeg få tankene over på noe annet , og hva passer vel bedre da enn og plante noen blomster. Så nå skal jeg avslutte dagen utendørs med en blomsterinspeksjon , det får meg alltid i litt bedre humør. Men det kommer til å bli en dyr høst hvis problemene snart ikke begynner og gi seg , for jeg har allerede begynt å saumfare nettet etter nye blomster vekster…
Det er tydeligvis mandag , en ny uke er igang. Problemene står i kø , stadig dukker det opp nye utfordringer som må løses. Jeg er lei allerede , og enda er uken knapt begynt. I tillegg har datamaskinen begynt å synge på siste verset , så nå må jeg krype til korset og be om hjelp. Jeg må få noen tekniske genier til å komme og se på maskinen , og heldigvis vet jeg hvem jeg skal kontakte.
Idag begynte dagen litt senere enn vanlig , forsinkelser i hjemmesykepleien bidro til at jeg kom meg opp litt senere enn vanlig. Egentlig spiller det liten rolle når jeg kommer meg opp , og akkurat idag burde jeg vel holdt senga enda litt lenger.
Rettigheter: tegninger.no
Heldigvis sto jeg opp til nok en strålende dag , sommeren har tydeligvis ikke forlatt oss riktig enda. Godt var det idag , for jeg kjente på kroppen at jeg trengte en stille stund for meg selv. Det er godt å kunne sette seg ut og bare nyte stillheten , ihvertfall når problemene hoper seg opp rundt ørene mine. Jeg er så lei av kommunikasjonsproblemer at jeg snart ikke har ord , jeg syns faktisk ikke det er rart det er krig i verden.
En ting er ihvertfall sikkert , det er ikke blitt hakke bedre etter at jeg sa ifra meg ansvaret. Faktisk er det blitt verre , og nå sitter jeg og lurer på hva det neste blir. Vi sier en ting og det motsatte skjer , ikke rart vi begge er blitt grå i håret. Skriftlige og muntlige beskjeder blir tydeligvis ikke mottatt , enkelte lukker ikke bare ørene for å si det sånn.
Rettigheter: tegninger.no
Jeg kjenner i det minste at jeg lever , det er ingenting i veien med blodpumpa ihvertfall. Puste med magen er jeg blitt flink til iallefall , raseriet har jeg lært meg å holde for meg selv. Ja for hadde jeg gitt raseriet fritt spillerom så hadde det ikke vært mye igjen her i Såtevegen , jeg føler meg som en tikkende bombe.
Men så var det den filosofien min da , en filosofi om og bestandig se det positive i ting. DRIT i det , nei idag føler jeg meg som et troll som ikke har sett dagslys på aldri så lang tid. Egentlig burde jeg ikke ha sittet ute engang , for når vepsen til og med ikke tør å nærme seg så sier det mye.
En blåmandag går mot slutten og godt er det , men jeg håper for guds skyld at denne mandagen ikke har satt standaren for resten av uken. For da kommer jeg til å ende opp som gubben innen fredag , både Finnmarks dialekten og flintskalla er innen rekkevidde…
Jeg har sovet såååå godt inatt , det hjelper på når man får være utendørs hele dagen. Jeg våknet ikke før nattevakten kom inn for å fjerne masken , men jeg sovnet like fort igjen etterpå. Denne søndagen hadde vi ingen planer , og jeg kjente på kroppen at det passet meg bra. Det er nesten utrolig at det egentlig er mulig , men jeg har faktisk gangsperre i leggene etter en utedag i rullestolen. Jeg kjente for første gang på lenge at muskulaturen fortsatt er der , og den fikk tydeligvis trening igår.
Likevel er det godt å føle på at man har fått brukt seg litt , det er da man kjenner at man lever. Idag som igår våknet vi opp til en skyfri himmel , alt lå tilrette for nok en fin dag. Humoren her i huset er det ingenting i veien med , for når jeg skulle spørre om hvordan lyskestrekken var så ble setningen mottatt som noe helt annet.
Sånn kan det altså gå , jeg vet snart ikke om jeg tør åpne kjeften min lenger. For med min gubbe vet man aldri hva som skjer , ihvertfall ikke når han misforstår meg så til de grader. Han tar nemlig alt bokstavelig , ingen skal si at han ikke adlyder ordre ihvertfall. Men etter et latteranfall og litt nærmere forklaring fikk jeg svar på mitt egentlige spørsmål , lyskestrekken satt enda godt i.
Heldigvis ringte telefonen og avbrøt moroa , og det var i grevens tid for jeg holdt på å krepere. Det var min venninne fra Voss som ringte og lurte på om vi var hjemme , og plutselig fikk vi uventet besøk. Nå er det hele to måneder siden sist vi har sett de , så dette ble et gledelig gjensyn. Det blir alltid liv i huset når presten og prestefruen kommer , og idag var det de eldste barna som fikk gjennomgå.
Det ble jo rene seksualundervisningen her på verandaen , det er ingenting som er mer moro enn å gjøre barna flau. Så nå har de lært hva de ikke skal gjøre , og i tillegg har de fått noen gode tips på veien. Det fins ikke filter på noen områder , og det skaper mange latterfulle øyeblikk. Det er ihvertfall ingen tvil om at magemusklene har fått kjørt seg idag , så det blir vel gangsperre der også imorgen.
Idag skjedde det også et mirakel , etter tre ukers bearbeiding var ventetiden endelig over idag. Vi har nemlig prøvd i ukevis nå og fått min datter til å klippe gresset , og etter besøket dro kunne jeg endelig høre en velkjent lyd igjen i hagen. Så nå sitter jeg her og nyter lukten av nyklippet gress , og jeg er rimelig fornøyd med livet her jeg sitter….
