Jeg har kjent det på kroppen flere ganger nå , fått føle på hvordan det kommer til å bli.
Det som før var så skremmende er nå blitt en befrielse , en befrielse fra en lidelse så stor.
Når man blir så dårlig som jeg har vært ved to sykehus innleggelser så får man føle det på kroppen ,
nå ser jeg hvordan min siste tid kommer til å bli.
Ingenting betyr noe , man vil bare slippe.
Slippe smerter , slippe å være i en sliten kropp.
Det er når man gir blaffen i alt at det ser dårlig ut,
først da innser man at døden slett ikke er skremmende.
Denne sykdommen fører med seg en stor lidelse ,
en lidelse som varer fra start til slutt.
Men jeg har nå fått en forsmak på min fremtid ,
en fremtid jeg slettes ikke vil ha.
Denne kampen er i ferd med å ta livet av min kropp ,
likevel kjemper jeg meg tilbake gang etter gang.
Jeg kjemper for å leve , leve sammen med mine.
Retten til å leve forsvant sammen med tre små bokstaver.
To ganger har jeg ligget i en sykehusseng og titter inn i to små øyne.
To små øyne som nettopp har startet livet , og som allerede har møtt på en prøvelse så stor.
Redselen og sorgen kan jeg se i to små øyne , håpet forsvinner mer og mer for hver dag.
En dag vil det bli min tur , og jeg håper da at mine kjære kan se inn i mine øyne og finne fred…
Ka skal æ si. Æ blir så overvelda av ordan dine, og gutten opp i senga🌸
Nei, livet e pinade ikke nån enkel sak , det skal jaggu være visst
Den lille superhelten din har en vakker , enestående og omsorgsfull mamma med en unik tilstedeværelse. Det e en verdi som ingen kan ta fra han❤️
Tusen takk kjære deg 💜