Jeg ser på meg selv som løsningsorientert , det finnes alltid en utvei bare man ser etter.
En egenskap jeg har hatt hele livet , jeg har alltid fullført mine oppgaver.
Uansett hvor vanskelige de var , ja uansett om det tok lang tid.
Jeg ga aldri opp selv om det var fristende , tok heller en pause og prøvde på nytt.
Heldigvis er jeg gift med en mann som er i samme kategori , han trenger bare litt tid.
Tid til å tenke seg om , la løsningen modnes før han setter igang.
Noen ganger syns jeg han bruker litt vel lang tid på å gruble,
men jeg vet at bare han får tid på seg så vil han til slutt se det jeg ser.
Jeg blir glad hver gang jeg møter mennesker som er i samme kategori ,
mennesker som ser muligheter fremfor det umulige.
Takket være slike mennesker har jeg fått uforglemmelige opplevelser,
opplevelser som har beriket min hverdag.
Likevel finnes det et skille , et skille som er blitt enda synligere etter at tre bokstaver rammet.
For å være løsningsorientert er ikke det samme som å si at ting er enkelt,
ofte krever en løsning hardt arbeid og mange forsøk.
For de enkle løsningene er ikke alltid gode nok.
Det er nettopp denne enkle tankegangen jeg ønsker å belyse ,
en enkel tankegang jeg har møtt mye på min vei.
Når man blir fratatt alle sine funksjoner så er ikke livet så enkelt lenger ,
alt må planlegges til den minste detalj.
Jeg har alltid vært spontan og energisk , på mange områder er jeg ennå det.
Men nå har trygghet blitt en faktor , trygghet er nå helt avgjørende for meg.
Uten den faktoren tilstede kan jeg bare gi opp ,
for at jeg skal kunne være spontan må jeg være trygg på de rundt.
Jeg hører de ofte , setninger som får alt til å høres så enkelt ut.
“Det er jo bare å sette seg i bilen og kjøre”
“Bli med på tur , jeg går jo med deg”
“Hiv deg med , lev livet mens du kan”
Men for meg er det ikke så enkelt lenger , det er mange ting som skal stemme.
Jeg har ingenting imot å gå på tur med venner , eller dra på shopping med hjelperne.
Det jeg derimot må vite er at de rundt meg er klar for det ,
jeg må føle meg trygg på at den som er med meg klarer å håndtere uventede situasjoner.
Rullestolen kan plutselig finne på å stoppe ,
eller jeg kan gå tom for krefter.
Bilheisen kan begynne å skape seg,
eller jeg kan kjøre meg fast midt blant en folkemengde.
Da må jeg vite at de som er rundt meg takler presset ,
at de kan gripe inn og få meg trygt hjem.
Jeg kan forklare og lære bort i det uendelige ,
men det er ikke før man har erfart uventede hendelser at man virkelig lærer.
Så gi meg tid , tid til å bli trygg.
Ting er ikke så enkelt lenger , uten en viktig faktor kommer jeg meg ingen vei.
Jeg har kun en person i livet mitt som jeg føler meg trygg på i alle situasjoner ,
min mann håndterer selv de pressede situasjoner med den største ro.
Jeg drar gjerne på utflukter eller blir med på tur ,
bare vær så snill å ikke forvent for mye.
Opplevelser er det jeg nå lever for , nye opplevelser som kan berike min hverdag.
Men husk på og gi meg tid , tid til å planlegge for både deg og meg….
Så viktig det du skriver ! Trygghet er helt essensielt . 🌸🥰
Vivian, bloggen din burde være obligatorisk for de som skal jobbe med mennesker i ulike situasjoner .
Du formidler dine erfaringer, din hverdag på en måte som gjør noe med oss som jobber omsorgsyrker, men også veldig mange andre ❤️
Du er så flink til å sette ord på ting.Kjenner meg så igjen i mye av det du skriver.Erfarer også at trygghet og forutsigbarhet er kjempeviktig, særlig når man ferdes i ukjent farvann. Du beriker livet til mange, håper mange leser bloggen din!
❤️