To skritt inn i livet

Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal begynne dette innlegget , for jeg sitter her med tårer i øynene. Denne dagen har overgått alle mine forventninger , denne dagen har vært helt magisk. Her har jeg sittet fastlåst til en rullestol i over ett år , beina mine har ikke fungert til annet enn å stå. Lite visste jeg at det skulle forandre seg idag , lite visste jeg at det fortsatt er mulig.

Dagen startet klokken 08.00 presist , og som vanlig lå en firbeint gammel venn klar. Jeg hørte hvordan en logrede hale klasket i gulvet , det var tid for dagens første luftetur. En halv time etterpå var det min tur , en eske på gulvet påminnet meg om at denne dagen ville bli travel. For idag måtte søvnregistreringen leveres inn , en engasjert lungelege ventet spent på helgens målinger.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Derfor ble vi nødt til å starte tidligere enn normalt idag , en pitstopp på sykehuset var nødvendig før dagen på Nordås kunne starte. Idag har jeg igjen vært kartleser , konkrete ord som høyre , venstre og bytt fil ble ropt ut i fart. En ting er ihvertfall sikkert , man trenger ikke GPS med meg ved sin side. Idag har jeg til og med lært en assistent en ny vei , og svart på spørsmål om trafikkregler underveis. Det hele ble så komisk at jeg bare måtte le , men det er bra at de finner trygghet i å ha meg med.

Regnet vendte tilbake idag , og vindusviskerne gikk for fullt. Men tanken på det som ventet fikk meg i godt humør , et oppvarmet basseng lå og ventet på meg. Jeg hadde ikke de helt store forhåpningene , men jeg så frem til å flyte som en dupp i det varme vannet. Men fysioterapeuten min hadde andre planer , og jeg er ikke kjent for å si nei til en utfordring. Faktisk så er jeg den som må tvinges til å ta det med ro , for når jeg først er igang så vil jeg ikke stoppe.

Med badedrakten på kjørte jeg inn til bassenget , og bare synet av det krystallklare vannet fikk det til å krible i kroppen. Ved hjelp av en stolheis ble jeg senket ned i det varme vannet , en herlig følelse av velvære spredte seg i kroppen i det vannet omringet min kropp. Det er så lenge siden jeg har vært i basseng , jeg hadde helt glemt hvor deilig det er. Men det beste var når fysioterapeuten tok meg opp i stående , for da våknet to føtter til liv.

Det var akkurat som om de levde sitt eget liv , de nærmest svevde under meg. Det tok litt tid før hodet oppfattet hva som egentlig skjedde , og før jeg visste ordet av det hadde jeg gått fem skritt. Tenk at jeg skulle få oppleve dette igjen , jeg gikk faktisk!! Aldri har jeg følt på en større mestringsfølelse , aldri har jeg følt meg mer levende. Bildene sier mer enn tusen ord , og det stoppet ikke der.

For neste time på timeplanen var med ergoterapauten , en time jeg egentlig så på som unyttig. Men igjen ble jeg motbevist , igjen ble jeg påminnet om at muskulaturen min fortsatt er i live. Idag ble jeg overbevist om at dersom det en dag kommer en kur mot denne sykdommen så er det håp , håp om at livet kan fåes tilbake. Hendene og armene mine er ubrukelige , derfor skjønte jeg ikke vitsen med å trene en kroppsdel som ikke eide kraft. Jeg vet en nevrolog ville ha sagt seg enig , for i følge han er det ingenting å gjøre.

Men nå var jeg på Nordås , og der er fokuset noe helt annet. Ergoterapauten hadde med seg to ting , en klype jeg skulle klemme på og et rundt brett med tøyelig strikk. Jeg hadde nok et litt oppgitt blikk når jeg så hva hun hadde med seg , men som sagt så er ikke jeg den som sier nei. Og det er jeg glad for idag , for igjen fikk jeg bevis på at musklene fortsatt lever. Jeg klarte faktisk og presse sammen både klype og tøyelig strikk , og selv om de øvelsene ikke er noen sak for et friskt menneske så er de store for meg.

Så du kan trygt si at jeg har hatt en fantastisk dag , Nordås leverer alltid. Nå sitter jeg her sliten men lykkelig , lykkelig over alt jeg fortsatt får til. Tårene ble enda flere når jeg så alle de gode kommentarene deres på dagens første innlegg , ja en av mine bloggvenninner hadde til og med sendt innlegget mitt over til helseministeren. Dere lesere svikter aldri , og selv om jeg ikke klarer å svare dere alltid så skal dere vite hvor mye ordene deres betyr. Tusen takk for den støtten dere viser , jeg er så takknemlig over at jeg har fått dere alle inn i livet mitt…