Et nytt virus er her, det finnes ingen kur. Jeg vet godt hvor jeg befinner meg på skalaen, men det er ingenting jeg kan gjøre. Alt jeg kan gjøre er å håpe, håpe på at det ikke rammer meg, men jeg vet at risikoen er der.
Egentlig har jeg faktisk ikke ofret det en tanke, men idag kjente jeg på det for første gang. For min datter engster seg litt, hun engster seg for meg. Spørsmålene er mange og det er lite svar, hun som alle oss andre ser jo at dette ikke lar seg kontrollere.
Men så hører jeg det, på radioen forteller de om en egoisme så stor. Noen har brutt karantenen, de velger å gå ut selv om de er syk! Jeg kjenner raseriet buldrer inni meg, skal jeg liksom holde meg inne da fordi du som er smittet trenger melk til kaffekoppen? Skal jeg risikere å dø fordi du ikke gidder sitte inne lenger?
Du tenker kanskje at det ikke er så farlig, de er jo gamle og syke, de skal jo dø likevel. Men jeg vil ikke dø, ikke enda, jeg vil leve så lenge som jeg kan. Og hva med alle de andre, de som kjemper en kamp for å bli frisk igjen? De som har et håp om et lengre liv, tenkte du på de når du gikk ut døra for å gjøre ærend du kunne fått andre til å ta?
Du skulle fått lov til å forklare min datter hvorfor du var villig til å risikere livet til hennes eneste mamma, hvorfor dine ærend var mer viktig enn andre sine liv.
Jeg prøver å ikke tenke så mye på det, prøver å leve så normalt som mulig. Men så hører jeg om deg, du som er smittebærer og likevel går på nærbutikken for å handle, og da innser jeg at faren er reell!
Du kan si det er et mediehysterie, at for de fleste er det ikke farlig. Det er jo bare en influensa, og det må vi da kunne takle. Men hei her er jeg, jeg er en av de som ikke takler det, jeg er en av de som faktisk kan dø.
Ja for vi er mange, både unge og gamle. Vi er mødre, fedre, sønner og døtre. Vi er noens venninner og søsken, vi har et liv.
Så til deg som nå står i gangen, som vet at du er smittet men driter i det. Til deg vil jeg bare si, se deg i speilet og tenk deg om, vil du ha et liv på samvittigheten?
Av og til kan ein lure på kor store egoister vi er innerst inne.
Ha ein fin dag
Helt enig kjære deg , det må være mulig å tenke på andre enn seg selv noen ganger ❤
Jeg ble rasende da jeg leste om de som har brutt karantenen😠 Jeg blir rystet over den egoismen som råder hos enkelte. Det å være i karantene, er jo en solidarisk handling overfor deg, Vivian og alle andre som er alvorlig syke. Jeg begriper ikke hva som rører seg i hodene til enkelte. Ønsker deg en fortsatt fin lørdag 💜
Nei noen ganger brukes ikke hodet Trude , jeg blir rasende selv over slike mennesker ❤
Denne må jeg få dele på min side
Har tenkt disse tankene selv, på vegne av dere som ikke vil takle en smitte
Klem ❤
Tusen takk for at du deler , disse menneskene burde fått en real smekk på fingrene ❤
Hele Holmenkollen er full av egoister nå..folk som veiver med Corona-øl og gir blanke fa** i rådene fra myndighetene, og gir like blanke fa** i om de smittes og sprer smitte. Får håpe det rammer dem og deres nærmeste først da..litt slemt, men jeg er provosert. Jeg er også en av dem som ikke overlever det viruset, og jeg vet om mange i risikogrupper. Folk i alle aldre med lungesykdommer, fra astma til kols, folk med kreft, folk med muskelsykdommer, folk med transplanterte organer, hjertesyke, diabetessyke, folk svekket pga alderdom, etc. Listen er lang som et vondt år, egentlig. Også unge og sunne personer har dødd av dette viruset, og legene aner ikke hvorfor de døde av det. Så ingen skal føle seg for trygg og selvsikker.
Ja dette er forferdelig, jeg skjønner faktisk ikke at det er mulig å bli så selvsentrert! Noen ganger må det være mulig å tenke lenger enn sin egen nesetipp, vi er mange som er i risikogruppen og som er redde for konsekvensene dette kan føre med seg.
Hei der! Kul cape du har!!! Du så smashing ut! 🥰Og ja,jeg har tenkt på deg jeg også. Så forstår godt din datter ❤️ Vi har nok alle noen vi er glad i om er utsatt nå 😢og det er skrekkinngytende at karantener ikke blir overholdt!!!!!! Stor klem til deg og dine!
Tusen takk Hanne , en stor klem tilbake 💜