“Du trenger ikke kjøpe chips, det ordnet vi igår”
“Du kjøper satan ikke mer chips, det er like før jeg triller ræva di ut på kjøkkenet så du får se”!
“Nei vi har masse så du trenger ikke kjøpe det”
“Vi har jo fire stykker, det vokser jo over i skuffa”!
Jeg har fått et Ekko i hus, det slår i mot meg fra den andre stuen hver gang jeg åpner kjeften. Ja for her satt jeg i min egen lille stue og skrev handleliste med assistenten, plutselig innså vi at det var noen andre som ville ha et ord med i bilde.
Gubben lå nemlig på sofaen i den andre stuen og halvsov, noe som medførte at han bare fikk med seg halvparten av hva jeg sa. Det hele utartet seg fort til en komikk, assistenten lo så tårene trillet, jeg kjeftet, og gubben hørte som vanlig bare det han ville høre. Du og jeg kjære , vi hadde passet godt inn i en komedie fra 1963.
Dagen startet opp med at solen skinte inn soveromsvinduet mitt, dette ble nok en bra dag. Morningen ble enda bedre når hjemmesykepleien kom, hun hadde nemlig med seg en overraskelse. Jeg har nemlig en som har hovedansvaret for meg i hjemmesykepleien, og hun var på jobb idag. Hun er bare fantastisk den damen, en dame med et godt hjerte.
Med seg hadde hun to poser, en til Isak og en til meg. Til Isak hadde hun med seg en liten postkasse som hennes barn hadde brukt, her hadde hun pleid å legge små overraskelser oppi i ny og ne, og barna brukte å skrive julenissebrev når det nærmet seg jul. Den ville hun at Isak skulle få, og hun hadde til og med lagt oppi små overraskelser.
Til meg hadde hun heklet et nydelig pannebånd, og det var helt fantastisk å ha på seg. Som om ikke det var nok så fikk jeg også en fin påskeblomst, og et lite påskeegg jeg kunne henge opp.
For en fantastisk start på dagen , jeg føler meg så ydmyk og takknemlig. Tenk at jeg får gave fra en som gjør en så fantastisk god jobb i utgangspunktet, hverdagen min er blitt mye bedre etter at de kom inn i bildet. Men hun ville gi meg en oppmerksomhet, hun mente jeg bidro så mye og fortjente dette. Alt jeg kan si er tusen hjertelig takk, du skal vite at det betyr så uendelig mye for meg.
Isak ble helt i hundre her, tenk at han hadde fått sin egen postkasse på rommet sitt. Jeg måtte selvfølgelig legge lørdagsgodteriet også oppi, så gjett om han ble fornøyd idag. Men han er allerede begynt å mase etter flere overraskelser i postkassen, så da måtte jeg si at postbudet kom bare på lørdager, jeg må bare huske på dette da. Det som virkelig falt i smak var prompeputa som lå i postkassen, vi har fått gjennomgå idag kan du tro.
Uheldigvis forsvant sola like fort igjen, mørke skyer fylte himmelen. Vinden tok seg opp, og det begynte å blåse hvite skumtopper på havet. Men grillmaten var kjøpt inn, og en liten gutt hadde gledet seg. Så løsningen ble idag å grille uten meg.
“Skal ikke mamma være med, du kan jo bare bære pappa” utbrøt en litt skuffet gutt. Jeg kjente hvordan hjertet mitt bristet, men heldigvis klarte jeg å holde øynene tørre. Prøvde så godt jeg kunne og forklare, og forsikret han om at når solen kom neste gang så kunne mamma være med. Så da endte det bra til slutt, han gikk glad og fornøyd ut døren her, men han skulle ta med mat til mamma istedenfor.
Så når de satt i grillhytta og koste seg, så måtte jeg finne på noe annet. Løsningen ble å lakke neglene i en sprek farge, og tenne stearinlys. En liten terapi stund for meg selv, og jeg konkluderte med at denne lørdagen hadde vært god…
Det pannebåndet var jo bare helt nydelig!😍 Og egen postkasse, ja det skulle bare mangle at en liten kar har det!
Og du og gubben…Jeg ler meg skakk av dere!😂
Og gjenkjenner kanskje situasjonen litt her i heimen…🙊
Ønsker deg og gjengen en god søndag💛🌻
En god søndag Heidi 😊💜