Reddet av en engel

Som jeg skrev i går så ble det ikke noe pepperkakehus på oss , og gubben var snar med å legge inn protest i går når han kom hjem fra en stressfull handlerunde. For første gang på alle disse årene så sto vi nå i fare for at juleforberedelsene ikke ble komplett , det blir ikke mye julestemning uten et pepperkakehus. Jeg så det ikke før sent igår kveld , det lå en ny mail i innboksen som tryglet om å bli lest. Mailen var fra en av fysioterapeutene mine , og hun kom oss til unnsetning igjen. For hun hadde nemlig et uåpnet pepperkakehus liggende som hun ikke trengte , og det kunne vi bare komme å hente om vi ville.

Så idag var jeg snar med å sende gubben ut på en kjøretur , et pepperkakehus måtte hentes fort som fy. Min datter var allerede i gang med baking av serinerkaker når han dro , og alene fikk hun ansvar med å holde tre små barn opptatt til gubben var tilbake. For nabobarna sto på døren midt under bakingen , og plutselig fikk min datter tre par ekstra hender som gjerne ville hjelpe.

Det ble fullt liv her , tre små satte seg ned rundt bordet ivrige etter å komme igang. Uten min datter vet jeg ikke hva jeg skulle gjort , at hun en dag blir en god mor er det ingen tvil om. Tålmodig viste hun tre utålmodige små hvordan det skulle gjøres , og det gikk ikke lang tid før en deilig duft begynte å spre seg i huset. Etterhvert kom gubben heseblesende tilbake , julen ble reddet av en juleengel. En liten eske med pepperkake deler ble satt på bordet , og han hadde også fått med seg en halv pepperkake deig.

Gubben har en oppgave hver jul , han må hvert år sette sammen et pepperkakehus. Etter noen år så har han heldigvis fått litt erfaring , jeg husker enda første året den oppgaven ble delegert til en finnmarking. At kjøkkenet sto i fare for å bli brent ned er ingen underdrivelse , ja det var et øyeblikk der hvor jeg lurte på om gubben ville overleve seansen. Året etterpå ble ikke hakke bedre , for i det gubben åpnet esken så kunne gloser høres over hele nabolaget. Det viste seg nemlig at delene til et pepperkakehus var gått i tusen knas , og svetteperlene kunne igjen sees i panna på en halvskallet gubbe.

Da gikk det heldigvis bedre i dag , etter knappe 20 minutter var et pepperkakehus satt sammen. Enda godt var det , for i dag har lunta vært kort hos en finnmarking. Vi ble nemlig sittende oppe til langt på natt i går , for når den optimale julefilmen plutselig begynte 23.30 så ga jeg ikke han noe valg. Love actually må sees hvert år , da får det heller våge seg at det blir litt sent. Så klokken ble faktisk 03.15 når vi kom oss i seng , da er det ikke så rart at lunta var litt kort i dag.

Jeg har ventet i hele dag på høydepunktet for kvelden , for i dag var det endelig tid for finalekampen i håndball. Etter en oppladning med bronsefinalen så var endelig tiden der , nå krysset jeg bare fingrene for at de norske jentene klarte å holde nervene under kontroll. Etter en bronsefinale som beviste at alt kunne skje , så innstilte jeg meg på en nervepirrende kamp. Heldigvis klarte de å dra det i havn , og etter 60 nervepirrende minutter kunne vi slippe jubelen løs. Så nå skal jeg bare nyte kvelden videre , nok en dag går nå mot slutten…