Plutselig ble det tomt…

Categories Blogg

Som sikkert mange andre idag så har jeg fulgt med på bisettelsen av Ari Behn i dag. Jeg ble dratt tilbake i tid, minner fra en vond tid kom tilbake. Jeg har kjempet med tårene i hele formiddag, sorgen over alle de som kjemper en indre kamp , en sorg over alle de helter som måtte gi tapt mot mørket. Jeg skulle så gjerne gitt de noen lysstråler, jeg skulle så gjerne blåst bort alle indre demoner.

Det som er så fint å se på er samholdet som oppstår når noen dør på den måten, støtten og trøsten vi finner i hverandre. Tenk om Ari Behn kunne sett hvor mye han betydde, hvor mange som brydde seg om han. Jeg tror ikke noen av oss aner hvor store ringvirkninger vi mennesker har på andre, hvor mange vi berører gjennom våre liv. Vi er alle unike på hver vår måte, og alle betyr noe for noen.

“Ett lys for så mange, bare ikke seg selv”, en fin beskrivelse av en stor mann, men også en tanke for oss alle. Vi må bli flinkere til å se hverandre, stille de vanskelige spørsmålene når det trengs. Vi må bli flinkere til å “tvinge” oss mer på, ikke slå oss til ro med “at alt går bra” når vi ser at det ikke gjør det. Vi kan alle bli bedre som medmennesker.

Tårene renner idag for håpløsheten, for tomheten, og for sorgen som berører oss alle. Den burde ihvertfall berøre oss, for vi har mistet en av våre egne. Enda en gang har vi mistet noen til et altoppslukende mørke, enda en sjel har måttet gi tapt i kampen mot indre demoner.

Alle følelser kom tilbake i dag, det var som om jeg var tilbake på kirkebenken med et lite barn på mitt fang. Jeg kunne igjen kjenne på tomheten, på bitterheten, og på den dype sorgen som et selvmord etterlater seg.

Nå er det tid for ettertanke, en tid for å minnes. Sammen står vi i sorgen, en mann er blitt symbolet for alle de som ga tapt før han. Alle de som har kjent på det samme mørket, våre helter som har prøvd men som ikke orket til slutt. Men nå er det også en tid for refleksjoner, en tid for selvransakelse. For hva kan vi gjøre som medmennesker, hva kan vi bidra med for å hindre at dette skjer igjen? For det er nå vi bør samle oss, det er nå vi bør slå en ring rundt de som sliter. Vi har ikke råd til å miste flere, vi har alle et ansvar som medmennesker…

1 kommentar

1 thought on “Plutselig ble det tomt…

  1. Du er helt fantastisk. Det er ikke ofte jeg bruker slike ord, men jeg heier på deg! Du er et forbilde for så mange med dine kloke ord og dine veivalg! Stå på!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *