Det var i går kveld det skjedde, en melding fra min datter dro meg tilbake i tid.
Gubben som lå på sofaen og halvsov bråvåknet når jeg plutselig begynte å gapskratte høyt for meg selv, meldingen til min datter påminnet meg om en shopping tur vi hadde for noen år siden. Og det minnet vil jeg gjerne dele med dere i dag, håpet er at også dere får en god latter…
Takket være min datter så ble ettermiddagen tilbrakt på et kjøpesenter i går , noe jeg tror hun angrer på i dag.
Det begynte som alltid rolig , i rolig gangfart vandret vi forbi utallige klesbutikker i jakt på den rette.
Min datter var på utkikk etter en ny bluse til et bursdagsselskap , og mor måtte være med for å velge.
Det var da jeg så den , en gul bluse lyste imot meg.
“Se den da” ropte jeg til min datter , den måtte da være midt i blinken for henne.
Vi er nemlig ganske like i smaken når det gjelder klær , og selv om vi lever i joggebukse til hverdags så liker vi å pynte oss i ny og ne.
Inn på butikken dro vi alle mann , her hadde de tydeligvis det vi var ute etter.
Min datter prøvde den gule blusen jeg hadde funnet , og like etter kom hun ut av prøverommet godt fornøyd.
Men det var da galskapen begynte , en setning satte det hele i gang.
“Denne må du også kjøpe deg mamma , du trenger deg noe nytt du også”
Med bedende øyne kikket jeg opp på gubben , det var tross alt han som hadde kortet med seg.
“Ja da får du prøve den først , æ betale ikke for noe som ikke passer”
Min første tanke var å gi opp , jeg hater nemlig å prøve klær i butikker.
Dessuten er det nesten umulig og få plass til rullestolen i prøverommet , nei da fikk det heller bare være.
Men min datter ga seg ikke , “kom igjen da , det er jo mye plass her” sa hun mens hun holdt forhenget til side for å vise hvor mye plass det egentlig var.
Litt motvillig trillet jeg nærmere for å se , og før jeg visste ordet av det var jeg inni prøverommet.
Gubben syns nemlig at det gikk for tregt , så han tok like så godt tingene i egne hender.
Inn i prøverommet bar det med kjerringa , og min datter ble sendt inn for å hjelpe.
Genseren jeg hadde på ble dratt av uten problemer , og en gul bluse ble funnet frem.
Men i det min datter skulle tre den over hode på meg kjente jeg det , var ikke denne i det trangeste laget mon tro?
Uten hell prøvde jeg å protestere , min datter sto på sitt.
“Se den passer jo fint” sa hun når hun til slutt fikk den på , men det var en ting hun ikke hadde tatt med i betrakningen.
For blusen skulle ikke bare på kjerringa i rullestolen , den skulle jo av igjen og!!
Plutselig ble det svært så hektisk inne i et prøverom , for uansett hvor mye min datter bøyde og tøyde på meg så ville ikke blusen av.
Jeg så hvordan hun skiftet ansiktsfarge der hun sto , panikken hadde nå begynt å ta overhånd.
Utenfor sto far og sønn utålmodig og ventet , det var da svært hvor lang tid det skulle ta og prøve en liten bluse??
“Geir du må komme” ropte min datter på gubben , forvirret kikket han inn bak forhenget.
Og det var da han fikk seg et syn han sent vil glemme , for inni et lite prøverom hang kjerringa til tørk.
Med armene rett til værs og hodet begravd i tyll så jeg ut som en hodeløs nystappet kalkun klar for steking , gubben ble så forfjamset at han mistet mål og mæle.
“Hent saksa før det er for sent” utbrøt gubben når han så hvordan kjerringa satt , “lever du kjerring” fulgte han opp med mens han febrilsk lette etter en vei inn mellom tøystykkene.
Alt jeg kunne se var gulvet , og det var mens jeg stirret ned i det gråbelagte gulvet at et lite hode dukket opp.
En liten gutt sto nemlig på yttersiden med en meget flau storesøster , men all oppstandelsen inne i et prøverom hadde vekket nysgjerrigheten i han.
Derfor fant han den eneste innsynsvinkelen som var igjen å oppdrive , en liten gutt la seg ned på gulvet for å kikke oppunder forhenget.
“Går det bra mamma” hørte jeg under meg , to små øyne stirret forskrekket opp på meg.
En sang dukket opp i mitt hode der jeg satt , en svak nynning av Gubben og gamla som lå og dro kunne høres bak forhenget.
Men i dette tilfellet var det bare gubben som dro , kjerringa var det ikke mye hjelp i.
Glosene som kom i fra gubben skal jeg ikke nevne , jeg vil jo ikke risikere å bli utestengt fra blogg.no på livstid heller.
Etter noe som virket som en evighet fikk gubben omsider ene armen ut , jeg tror svettedråpene som kom i fra et skallet hode var akkurat den smøringen kjerringa trengte for å komme seg løs.
“Treng du gjenopplivning kjerring , se på mæ å blunk hvis du lever”
Ikke rart han spurte om det , selv følte jeg meg som en strandet hval som fikk luft for første gang.
Jeg lo nemlig på meg både pustebesvær og underlivslekkasje , ikke klarte jeg å stoppe heller.
Min datter og en liten gutt var forduftet når vi endelig kom ut av prøverommet , en gul bluse ble hengt pent tilbake på plass.
Vi fant våre to rømlinger femti meter unna butikken , jeg kunne se lettelsen i øynene på min datter når jeg kom kjørende.
Men det var inne i neste butikk at gubben tydeligvis hadde fått nok , for nå var mor og datter i full gang med å finne t skjorter.
Det var da det kom i fra gubben , med en lettere panisk stemme ropte han inn i den nye butikken,
“Du treng ikke prøve kjære , æ betaler”…..
