Februar kunne ikke begynt på en bedre måte, jeg kan jo bare håpe på at dette er et tegn på at våren i år blir fin. Jeg har enda traumer etter våren i fjor, det regnet så mye at hagen ble forvandlet til et eneste stort gjørmehull. Sommeren ble heller ikke noe bedre, jeg kan telle på en hånd de gangene jeg kom meg ut.
Men i dag sto jeg opp til et nydelig vær, synet av solstrålene som kom over fjelltoppen ga meg håpet tilbake. Et håp om en bedre vår, et håp om at jeg snart kan nyte de varme solstrålene ute på trappa. Høsten og vinteren i fjor ble ekstra lang på grunn av det dårlige været, ikke ble det nok tid til å reise bort heller. Alle planer måtte vike når gubben bestemte seg for å rive verandaen, og jeg er enda skeptisk til om han noensinne blir ferdig.
Muren er i det minste kommet opp, men jeg tror neppe gubben klarer sin egen tidsfrist. 17 Mai var opprinnelig målet, men jeg er redd for at det skal holde hardt. For selv om verandaen blir ferdig så har gubben fortsatt mye jobb igjen. Gubben bestemte seg nemlig for å gjøre noe med hagen fremfor huset i samme slengen, han var lei av å klippe gresset i skråningen. Så her skulle det planeres ut, og det betydde at hagen måtte bygges opp ved hjelp av masser.
Men massene må jo holdes på plass inne i hagen, så når verandaen er ferdig må gubben bygge enda en mur nederst i hagen. Foruten om ombyggingen av tomta og huset når jeg ble syk så er dette det nest største prosjektet gubben har tatt fatt på, forskjellen nå er at han stort sett er alene. Jeg har vært en smule bekymret for gubben underveis i prosjektet, men nå er jeg mest bekymret for om han blir ferdig. Gubben er nemlig litt for glad i sofaen, så det spørs om jeg blir nødt til å skaffe flere arbeidsfolk etter hvert dersom det skal bli noe ferie på oss i år…
hihi, håper han blir ferdig. får bare krysse fingrene og holde fast i håpet. også får vi satse på en fantastisk fin sommer.