MAMMA PÅ HJUL

I går ettermiddag så jeg endelig “dagens lys” igjen. Jeg kom meg ut! Endelig kunne jeg også trekke inn litt frisk luft. Jeg har ikke vært utenfor døren siden forrige helg og det er altfor lang tid for en utålmodig “skrott” som meg.

Jeg var jo også litt lei av min egen tilværelse i går, og da hjelper det å komme seg ut. Heldigvis var naboen hjemme, og de hadde besøk. Så Isak fikk hele fire barn å leke med. Det var et yrende liv borti gata her, med både barnelatter og skravling. Det hjelper på humøret å komme seg ut blant folk, og spesielt nabodamen som med sitt gode humør alltid får meg i litt bedre humør.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi hadde en fantastisk stund ute, helt til det begynte å regne. Men når to mannfolk som begge heter Geir til fornavn (min mann og nabodamens mann heter det samme) slår seg sammen, da går alt. Så med noen plankebiter opp på hverandre, kom rullestolen seg opp og under tak. Hvem har sagt at ikke menn kan være løsningsorienterte? 🤣

Vi fikk oss en god latter også. For hvorfor er det sånn at når mannfolk først skal kjøpe noe, så må det helst være større enn størst. Nabodamen sa til meg at nå var gubben begynt å se på båt til hennes store ergrelse. Vi observerte så at alle mannfolkene satt bøyd over hver sin telefon.

Fem minutter etterpå fikk vi vite hvorfor, båten var funnet og kjøpt! Vi damer bruker kanskje mye penger på klær og interiør, men det kan ikke måle seg med prislappen når mannfolkene først kjøper noe. Konklusjonen må derfor være at vi damer må begynne å tenke større når vi først skal bruke penger 🤣.

I dag begynte dagen min med fysioterapi. Jeg merker at medisinen hjelper mot smertene, jeg har litt mindre vondt under tøyning. Det har vært et mareritt tidligere, mye smerter under hver bevegelse, derfor var det en liten befrielse og ikke ha så mye vondt i dag.

Min nest eldste sønn ligger hjemme rett ut. Han har det tøft for tiden. Mye stress på skolen gjør at migrenen melder seg. Nå har han vært hjemme fra skolen i to dager med en dundrende hodepine. Jeg får så vondt av han, synes det er så synd at han må kjempe seg gjennom skoledagen, det går rett og slett på “helsa laus”. Jeg bare håper at han klarer å holde ut og består fagprøven. Da er han ferdig med alt og kan puste ut litt.

I dag fikk jeg beskjed om at reportasjen til BA er klar til å gå i trykken. Den kommer ut på lørdag. Selv har jeg ikke sett bildene, bare lest utkastet, så det blir spennende. Det er bare ventetiden igjen. Nå skal jeg kose meg med “Fader Brown” på TVen (ja, jeg er litt gammeldags), og fyr i peisen og bare nyte det å være til. Ønsker dere alle en fin fin torsdag ❤. 

Så dere kampen i går? Det var rene “thrilleren” fra start til slutt. Hele følelses registeret mitt ble satt i sving. Jeg bannet, ropte og jublet om hverandre. Til og med min bedre halvdel var engasjert. Han som “hater” fotball, og som alltid dømmer Norge nedenom og hjem lenge før dommeren har blåst kampen i gang.

Så når det var to minutter igjen av kampen og gubben konstaterte at nå hadde vi tapt, tenkte jeg i mitt stille sinn, kampen er ikke over før dommeren blåser i fløyten. De trengte bare en liten sjanse til, og det fikk de, så da endte kampen uavgjort. Men jeg er likevel irritert, skuffet over at vi sløste bort overtaket vi hadde. Hatten av for Sverige som klarte å heve seg til nye høyder i andre omgang.

Nok fotball prat, det er kanskje ikke det som engasjerer mest. Som overskriften sier så er jeg litt lei idag. Lei over alle begrensningene mine, lei over å ikke kunne være min egen “herre” over mitt eget liv. Noen ganger blir man bare så innmari frustrert over at kroppen ikke vil være med på det hodet vil. Jeg vil og kunne gå ut på kjøkkenet for å lage min egen mat. Jeg vil og kunne kle på meg selv, velge hvilket antrekk som passer best i dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg vil og kunne løpe ut døren for å hente i barnehagen, få oppleve hvordan han løper inn i armene mine glad for å se meg. Jeg vil og kunne gå på arbeid, føle meg til nytte for samfunnet igjen. Jeg vil og kunne kjøre ungene hit og dit, stille opp på alle aktiviteter og foreldremøter. Jeg vil og kunne gå ut og nyte Guds natur. Bestige det fjellet, ta den fisketuren, eller bade i havet en varm sommerdag.

Så ja, idag er jeg lei. Lei av å ikke kunne bidra lenger, lei av å måtte ha hjelp til alt, lei av å ikke kunne gjøre noe lenger. Lei av å ikke kunne få mine få drømmer oppfylt fordi folk ser bare hindringer og ikke løsninger. Lei av å være syk men samtidig løse problemer.

Men jeg må bare innfinne meg med denne nye tilværelsen, dette nye livet. Jeg har ikke noe annet valg, jeg må bare gjøre det beste ut av situasjonen. Nå gleder jeg meg bare til påske. Komme meg bort, gjøre noe annet, få nye inntrykk , nye opplevelser med mine kjære.

Gudene skal vite at jeg trenger det. Jeg trenger å få oppleve noe annet enn disse fire veggene. Det er blitt ekstra viktig å ha noe å se frem til. Så håper jeg at turen lever opp til forventningene, noe den sikkert gjør, for jeg er lett å glede…

Er det ikke rart hvordan vi mennesker alltid har det så travelt? Hvordan vi haster av gårde for å rekke noe, rekke det møtet, komme tidsnok på skole og jobb. Kanskje løper du til bussen akkurat nå, eller haster på vei til flyplassen for å rekke et fly.

Har du prøvd å stoppe opp? Se deg rundt? La du merke til jenta på busstoppet som prøvde å skjule sine tårer, la du merke til gutten midt inni guttegjengen som prøvde å beskytte seg mot hånlige ord og slag. La du merke til den gamle damen i overgangsfeltet som skalv på sine hender, redd for å krysse gaten.

La du merke til jenta som satt på gatehjørnet med krummet rygg og nakke, som prøvde å skaffe penger til et måltid. La du merke til gutten på bussen som prøvde å skjule sine blåmerker, eller jenta med et smil rundt munnen, stolt over at hun klarte å trosse angsten.

Når du hastet av gårde i morges, la du merke til hvor frisk luften var? La du merke hvor vakkert fuglene sang. Eller kanskje var du for irritert over at bussen var for sen, uten å legge merke til at bussjåføren så sliten ut etter nok en våken natt med den lille.

Når du løp inn skoledøren redd for å komme for sen, la du merke til læreren som prøvde å si god morgen til deg, eller vaktmesteren som mistet alt han bar på fordi det ble for mye for han å bære. La du merke til jenta i klasserommet som var så nervøs for sin fremføring at hun hadde kastet opp minutter i forveien.

Hva med deg på arbeidsplassen? La du merke til sykepleieren som fikk nok en morgen med kjeft fordi hun hadde glemt å fylle på medisinskapet. La du merke til din kollega som egentlig burde holdt seg hjemme siden hun var dårlig, men som likevel kom på jobb fordi møtet var for viktig.

Det er ikke alt vi kan gjøre noe med. Vi kan ikke fikse alle problemer for alle mennesker. Men vi kan alle bli litt flinkere. Flinkere til å se våre medmennesker, tørre å gripe inn overfor urettferdighet, stoppe opp et øyeblikk for å puste ut. Vi kan bli flinkere til å legge merke til de rundt oss, bli flinkere til å strekke ut en hånd når det trengs.

Så til deg som haster av gårde i dette øyeblikk. Stopp opp et øyeblikk, om bare så for å trekke inn den friske luften, og husk på at det finnes viktigere ting i livet enn å komme 5 minutter for sen til et møte….

Jeg føler jeg har fått en ny tilværelse, en ny mening med livet. Takket være dere lesere har jeg fått en ny hverdag. Det er utrolig hvordan Internett kan være med på å forandre livet til mennesker, på godt og vondt. Men dere har ihvertfall forandret mitt til det bedre.

Jo mer dere deler mine innlegg, desto mer blir jeg inspirert. Mine innlegg får et nytt liv og en ny betydning for hver deling dere gjør. Takk til dere som bidrar til at min hverdag blir til det bedre, dere aner ikke hvor mye det betyr for meg 💜.

I går ble det litt mye på en gang. Jeg må nok flinkere til å disponere kreftene mine. Men det er jaggu meg ikke lett. Jeg vil så mye, og aller helst med en gang. De som kjenner meg vet at jeg er ikke den mest tålmodige i verden, ingen god kombinasjon når man blir lammet i hele kroppen  🤣.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har hele livet vært rastløs, det må helst skje noe til enhver tid. Det å sitte i ro over lengre perioder var et mareritt, så du kan jo forestille deg selv hvordan de lengre bilturene våre har vært opp igjennom. Det var ikke ungene som klaget mest når alle de somrene vi kjørte til Finnmark, nei det var meg.

Med en yrkessjåfør av mann, som ikke ville dele rattet med noen, og en kjerring som helst ville kjøre selv, så er det et under at vi kom oss frem 🤣. Men nå har jeg ikke så mye valg akkurat. Noen ganger tenker jeg at jeg har fått ALS for det var den eneste måten å roe meg ned på 🤣

Så igår havnet jeg på gulvet, beina ville ikke lystre og før jeg visste ordet av det lå jeg altså rett ut på stuegulvet. Og jeg lo. Jeg lo og lo. Min datter sa, “slutt og le, det er ingenting å le av”, men da bare lo jeg enda mer. Jeg var den eneste som så komikken i det hele. Der lå jeg rett ut i giv akt stilling, mens min assistent og datter klødde seg i hodet og lurte på hvordan de skulle løse dette. Beklager altså, men fra mitt ståsted (eller liggende) , var det hysterisk morsomt 🤣

Ikke hadde jeg vondt, og det å komme seg opp igjen visste jeg at kom til å gå bra, så da lo jeg da, lo over at endelig fikk vi litt action i hverdagen. De dro meg etter bena inn på soverommet, og etter at seilet var kommet på var det bare å heise meg opp i rett stilling igjen.

Så idag har jeg passet litt ekstra på hvor jeg beveger beina mine, stakkars assistenten min, det holder nå. Nå fikk jeg nettopp en telefon fra en venninne om at hun kommer på besøk en liten tur. Det er alltid hyggelig. Jeg skal kose meg med besøket og se frem til fotballkampen senere i dag. Ha en flott dag 💜.

PS :Kjære, jeg fant hjemmestedet ditt, så nå har jeg tatt den siste “Pepsi max” boksen din. Når katten er borte danser musene på bordet 🤣

Jeg har faktisk sovet sånn noenlunde i natt. Kvelden i går ble preget av debatt og meldinger frem og tilbake. Jeg klarer bare ikke å la være å engasjere meg på nettet når jeg kommer over noe som både engasjerer og provoserer.

I går la nemlig en annen ALS pasient ut en link som jeg ble temmelig provosert over. Det handlet om behandlingsreiser som vi var så heldig å få tildelt. Nå har nemlig “Spafo Norge” også kastet seg inn i denne debatten med oss ALS syke som utgangspunkt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er dette som provoserer, måten de “drar” inn ALS pasienter i sin egen kamp for behandlingsreise. Vi har kjempet denne kampen (eller nærmere bestemt, Cathrine Nordstrand) uten å dra inn andre pasientgrupper. Vi har aldri gått ut og spilt urettferdighets kortet. Men det gjør altså denne gruppen. I følge dem er det urettferdig at vi med ALS har fått denne type behandling godkjent uten at (i følge dem) ligger noe dokumentert effekt bak.

Jeg blir stadig rystet over hvor lite vi unner hverandre i denne verden. Så derfor måtte jeg inn på siden deres i går og si noen sannhetsord. Derfor ble jeg plutselig litt opptatt i går. Men Gud det er godt å engasjere seg, prøve å endre menneskers tankegang, det var politiker man skulle blitt. Saken jeg prater om kan dere lese under.

Spondylitten ALS behandlingsreise

I dag ble det en litt annerledes formiddag, for jeg skulle få besøk. Jeg har visst om det hele helgen, og jeg må innrømme at jeg var litt nervøs når jeg våknet i dag. BA ville nemlig komme og gjøre et oppfølgings intervju med meg.

Så idag har jeg pratet meg gjennom sykdommen, hvordan dagene mine er og hva som engasjerer meg. Selve intervjuet gikk over all forventning, mye bedre enn jeg trodde. Stemmen min er ikke så bra lenger, men jeg klarte nå å prate meg gjennom alt. Klapp på skulderen til meg. Nå gleder jeg meg først til å lese utkastet, for så å se det på trykk. Jeg må samtidig berømme BA som velger å belyse vår gruppe.

Min datter besto også kjøre opplæringen på moped i helgen. Så nå er det bare teoriprøven igjen før det er tut og kjør. Det skremmer meg litt å tenke på at om få uker er hun en del av trafikkbildet. Det er ikke nødvendigvis henne jeg bekymrer meg mest over, for jeg vet at hun er både forsiktig og fornuftig. Men det er alle de andre der ute, det skal ikke mye til for å treffe på en ekte drittsekk som tror han eier veien. Men jeg håper i det lengste at hun får mange positive erfaringer med å være trafikant.

Resten av dagen skal jeg bare slappe av. Jeg har kjøpt fyrstekake for å feire mitt første intervju som ALS pasient, og så skal jeg rett og slett bare ta dagen som den kommer.

Ha en strålende dag der ute 💜

NRK går i bakgrunnen. Helt siden jeg sto opp har vi fulgt dramaet som har utspilt seg til havs. Spekulasjonene er mange, tusenvis av passasjerer er berørte, heldigvis endte det godt 💜

Jeg var rimelig sjokkert når jeg så at lastebåten som var i området for å hjelpe, også fikk motorhavari. Hva er det som skjer? Hvordan er det mulig? Men jeg er glad for at det ikke gikk verre, med det været som var i går kunne det ha gått så mye verre. Da er det godt å se at vi stiller mannsterke opp for å hjelpe. Hatten av for Molde kommune for måten de har stilt opp på❣

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det lukter så godt i hele huset. Min mann er i full gang på kjøkkenet, det blir finnbiff gryte til middag. Jeg gleder meg, det er ikke ofte han hiver seg rundt, men når han gjør det så gjør han det med stil.

Kvelden i går var fin. Så dere kampen i går? Norge-Spania? Det var nesten, men dessverre bare nesten vi klarte å karre til oss 1 poeng. Men det lover nå bra for fortsettelsen, og jeg lever i håpet. Min datter var også fornøyd når hun kom hjem i går. De vant alle tre kampene i går og er videre til sluttspillet.

Det går av stabelen neste helg, og da skal jeg være på plass koste hva det koste vil. Like greit at jeg sto over denne helgen, jeg får heller være klar til neste helg. Som du sikkert har lest, har jeg hatt en strålende morgen. Det fineste med helgene er nettopp morgenen. Bli vekt opp av en liten tass som gjerne vil tilbringe litt tid med mammaen sin. Selv om det går på helsa løs noen ganger, så ville jeg ikke vært det foruten.

Jeg har ikke vært utenfor døren siden forrige helg. Normalt prøver jeg å komme meg ut på ettermiddagen om ikke annet. Men denne uken har været stoppet meg. Jeg orker ikke bruke masse tid på å kle på meg, for så å gå ut og bli klissvåt. Nå har jeg holdt meg frisk hele vinteren igjennom, så jeg har ikke tenkt å risikere noe nå.

“Det lukter PESSLOKT av deg”, roper Isak til faren sin 🤣. Han plukker opp det ene og det andre, og spesielt ord og uttrykk fra Finnmark biter han seg merke i. Denne alderen er så fin, de kommer med det ene gullkornet etter det andre. Da er det bra mammaen skriver blogg, det blir nedskrevet og dokumentert til evig tid 🤣.

Resten av dagen blir det bare innekos. Det er søndag, så det betyr en real Tv kveld. Nå sitter jeg her god og mett, fornøyd med min egen tilværelse. Lykkelig over at jeg fortsatt har flere gode dager enn dårlige. En riktig god søndag til dere alle ❣

PS: I morgen skal jeg fortelle dere en god nyhet, men ikke før i morgen… 

I helgene er det alltid mye lek og moro. Jeg hører godt når “minstemann” står opp. Hvordan han romstrerer på badet, synger en sang mens han tar “morgenstellet”, for han vil “klare alt selv”. For meg er det bare å gjøre seg klar, jeg vet utmerket godt hva som kommer..

” Mamma, mamma det brenner “! I soveromsdøren står en liten tass, med buksa halvveis oppe og genseren bak frem og ja, opp ned, for han skal “klare selv”. Han hopper oppi senga mi, de små føttene plasserer han godt inn i ribbeina mine, han “dumper” ned på magen min med all sin lille fjærvekt, jeg mister pusten et øyeblikk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

“Er du våken mamma”? Ja, gjett om jeg er! Han legger seg ned , fremdeles oppå meg og titter litt på skrå ned på meg. “Vil du ha en bjørnekos mamma”? Hjertet mitt smelter. Han legger armene sine rundt halsen min før han igjen legger seg opp på meg, denne gangen med hele seg, men nå kinn mot kinn.

“kan vi leke nå” sier han, men jeg rekker ikke å svare før han er i gang. Senga mi blir “kjørt” opp, for så å bli “kjørt” ned igjen. Han “klyver” bak meg , håret mitt setter seg fast under han, jeg grynter litt, “unnskyld mamma, jeg må bare bak her skjønner du”. Selvfølgelig skjønner jeg, skjønner at du vil ta meg med inn i din verden. 

Plutselig blir han alvorlig, han får det virkelig travelt, “BRANN”, roper han! Han må skynde seg, han må hente brannbilen. Jeg kniper øynene sammen og stålsetter meg. Nå går alt fort, føtter i ansiktet, igjen dumper han ned på magen min, denne gangen med større kraft enn tidligere, før han står opp på knærne mine og hopper ned fra senga. Jeg puster lettet ut, det gikk bra denne gangen og.

Han spurter bort til “gåmaskinen” min mens han roper, “Brannmann Elvis, du må komme”! Jeg lager noen lyder for å vise at jeg er med på leken. Han heiser seg opp og ned, har full kontroll på “gåmaskinen” eller i dette tilfellet, Brannbilen. Ruller ut slangen (ledningen til laderen), og slukker brannen med stødig hånd. Phu, faren er avverget, for denne gang i det minste.

Så hvordan har din morgen vært? Ikke på langt nær så fin som min tenker jeg.

God morgen….💜 

Jeg sitter her og hører på at du puster. Du ser så fredfull ut der du ligger. Avslappet og fin ligger du på sofaen. Ingen bekymringer, ingen farer som lurer, du ligger der så trygg og god.  Du er langt inne i drømmeland, der alt er trygt og godt.

I dag har vi ordentlig Bergensvær. Det har både haglet og regnet om hverandre, og innimellom kommer det en sur nordavind som går gjennom marg og bein. Med andre ord, et perfekt vær til å holde seg inne.

Isak ligger rett ut her, ligger på sofaen og er langt inne i drømmeland. Det er så fint å se på de når de sover. Han ser så uskyldig og fin ut der han ligger. Det er bare å nyte det så lenge det varer, for snart kommer han til å våkne, og da er det på an igjen.

Han var sliten etter å ha vært ute med pappaen, men pappaen var nok også sliten, for han ligger rett ut i andre enden av sofaen 🤣. Ja la de bare sove, jeg nyter stillheten enn så lenge. Det er ikke ofte jeg har det stille rundt ørene selv om man skulle tro det.

For selv om jeg er alene hjemme i ukedagene, så har jeg assistenter rundt ørene hele dagen, telefonen som ringer i et banka kjør, og det er alltid et møte eller noe annet som må planlegges føles det som. Så derfor er det ekstra godt når man får et lite stille øyeblikk for meg selv.

Jeg syns litt synd på min datter for tiden. Hun har vært så sliten i det siste. Var det like mye å gjøre for oss når vi var ung? Jeg tror faktisk ikke det. Onsdag satt hun og pugget til to prøver mens tårene trillet. Problemet var at torsdag skulle hun ha to prøver på samme dag + presentasjon i tysk.

Jeg kjenner jeg blir irritert, for er det virkelig nødvendig å utsette disse stakkars ungdommene for et slikt press? Min datter er flink på skolen og fryktelig disiplinert. Men når det blir for mye selv for henne, hva da med de som sliter på skolen, de som må bruke dobbel så lang tid som de andre på pugging og lekser, hva med dem da??

Ikke nok med det, de har fullt opp på fritiden også. Treninger hver dag, helgene er booket langt frem i tid, aktiviteter fra morgen til kveld. Ikke skjønner jeg hvordan de klarer det, det kan jo ikke være sunt? Av og til må jeg som mor bare sette ned foten. Når jeg ser at nå går det på helsa løs , ja da må hun pent holde seg hjemme for å hvile ut.

Som regel går det bra, og hun er blitt flinkere til å balansere aktivitet og restitusjon. Men av og til topper det seg, og da må man bare prioritere bort noe. I helgen er det både fotball og moped kurs. Så jeg har nok en rimelig utslitt jente her i morgen ettermiddag.

Jeg er også sliten i dag. I natt sov jeg dårlig fordi fotbrettet på senga ikke var kjørt opp i riktig posisjon. Så lite skal altså til, en liten feiljustering så er natta ødelagt. Så i dag skal jeg følge mitt eget råd, jeg prioriterer bort fotballkamper ( enn så sårt det er) til fordel for litt hvile.

Fortsatt god helg 🧡