Noen ganger kommer det minner tilbake, minner du for lengst hadde glemt. Igår dukket det opp et slikt minne, gubben kom opp fra kjelleren slepende på støvsugeren og jeg begynte å gapskratte. Han tittet irritert bort på meg, hva var det nå den gærne kjerringa hadde fått for seg...
Jeg møtte min mann på sensommeren, på den eneste puben som var verdt å gå på, sto han og hang over bardisken når jeg kom inn døra.Med rødblussede kinn og død druknede øyne var han ikke vanskelig å få øye på, og jeg husker enda hva jeg tenkte når en felles bekjent presenterte oss for første gang. Hvordan klarer han å stå oppreist?
“Dæ har æ sett før” sa han med en lett snøvling og rødsprengte øyne. Jeg la merke til hvordan han sakte sank litt sammen i knærne, og hvordan han brukte ene armen for å holde seg oppreist. Jeg skal ikke si hva jeg tenkte det øyeblikket, men noe kjærlighetmedførsteblikk var det ikke.
“Det gror over borte hos dæ, æ kommer å ordner i morra”, sa han hovmodig, men nå prøvde han å lene seg fremover og hadde ikke jeg stått i veien, ja da hadde gulvet vært neste stopp.
Du kan tro jeg ble overrasket når jeg plutselig hørte gressklipperen starte dagen derpå, dette var en mann av sine ord. Ja ihvertfall så lenge det riktige lokkemiddelet var tilstede, jeg var blitt til et jaktbytte. Det ble til slutt oss to, noe jeg selvfølgelig er glad for idag. Men nå når jeg så en gubbe sto og bannet over støvsugeren så kom alle minnene tilbake.
For lite visste jeg at jeg skulle bli nabo med min fremtidige ektemann, da jeg flyttet inn i et lite hvitt hus med en fin liten hage, men slik gikk det altså. Etter en stund skulle han altså overnatte for første gang, og det skulle vise seg å bli litt av en natt.
På den tiden var jeg alenemor med dårlig råd, så noen luksusseng var ikke å finne hos meg. Faktisk var det ingen seng i det hele tatt, men fire madrasser stablet par i par oppå hverandre. Jeg syns “senga” mi var både fin og god jeg, men det var tydeligvis ikke min nye elskede helt enig i.
“Ska æ ligg på det der” nærmest ropte han fra soverommet, jeg sto på badet og skjønte ikke hva som var problemet.
“Du må jo knekk mæ ne, og æ må ha heis for å komme mæ opp igjen”
Jeg kjente jeg ble en smule snurt, her hadde jeg tatt på det beste sengetøyet jeg hadde og så klaget han? Makan til frekkhet. Det var nesten så jeg ba han om å komme seg ut, ja helt til jeg kom inn på soverommet.
For der sto en litt yngre utgave av en gubbe og klødde seg i hodet, jeg så hvordan han tenkte så det knakte. Ned kom han seg alltids, men han ville jo nødig tilbringe resten av livet nede på et par madrasser. Fortsatt litt irritert krøp jeg kjapt under dyna, og slukket lyset i protest. Han fikk nå bare stå der hele natta for min del.
Etter noen lyder jeg aldri har hørt før, og etter å ha tråkket på meg både en og fire ganger kom han seg ned, men det gikk ca 30 min med pusting og pesing før han klarte å hente seg inn igjen. Dårlig form? Nei du, ikke denne karen.
Det gikk ikke lange tiden før jeg våknet igjen, da sto nemlig en gubbe med en litt mindre kulemage i en bro lignende positur. Jeg måtte gnikke meg i øynene og sette på lyset, dette var en positur som skulle være fysisk umulig få til. Jeg våget nesten ikke å spørre….
“Æ får så satans vondt i ryggen” sa en gubbe som nå sto nærmest opp ned i senga. Alt jeg klarte å tenke på var hva har jeg begitt meg ut på. To timer senere våknet jeg igjen, men nå trodde jeg det var krig! For vinduene klirret og sengetrekket blafret, og når jeg snur meg så holder jeg på å stryke med.
Er gubben dau mon tro? Ja for der lå han som en fisk på land, med kjeften vidåpen og halvåpne øyne stirret han på meg med et dødt blikk. Jeg pirket borti han forsiktig med en finger, og brått innså jeg at krigslyden kom ifra han!
En traktorlyd spredte seg i rommet og vinduene vibrerte når lyden traff glasset, her var det bare å søke dekning. Jeg dro både dyne og pute over hodet uten at det hjalp noe særlig, irritert sovnet jeg med en traktorlyd i ørene.
Men alt dette var ingenting mot det som ventet, for plutselig sto en gubbe i senga, han spratt så fort opp at jeg ble slengt på gulvet i luft strømmen som oppstå! Jeg kikket forvirret opp, og da fikk jeg se et syn jeg aldri glemmer.
For der sto han halvnaken i senga med kamp hendene fremme, man skulle nesten tro han skulle i bokseringen. Med øyne store som tinntallerkner, og kritthvit i ansiktet, sto han der og var klar for kamp. Han hadde nemlig hørt en lyd, nå var det folk i huset!
Jeg krøp tilbake under dyna med et lite smil rundt munn. For mens gubben gjorde seg klar for å sitte nattevakt, kjerringa måtte beskyttes. Så dro jeg dyna godt rundt meg, vel vitende om hva som hadde forårsaket lyden. Resten av natta sov jeg som en prinsesse, ingen flere forstyrrelser rundt meg. For gubben sto som en tinnsoldat på gulvet, og alt takket være en støvsuger som hadde ramlet ut av skapet….
PS : Innlegget er godkjent fra gubben med en gapskrattende latter.
