Idag våknet jeg grytidlig , ihvertfall til å være ferie. Min datter skulle reise tidlig idag , så da måtte gubben bare stå opp. Det var vemodig og ta farvel , det har vært så koselig å ha henne her. Nå skal hun tilbringe resten av ferien i Oslo , så sees vi forhåpentligvis snart igjen. Faktisk er det bare en uke igjen før vi drar sørover igjen , dagene bare flyr avgårde når man har det gøy.
Endelig kom sola , det var det første jeg la merke til når jeg slo opp øynene. En skyfri himmel ønsket meg velkommen til en ny dag , og det måtte selvfølgelig utnyttes. Isak er helt i hundre her oppe , han klarer ikke sitte i ro et øyeblikk engang. Så som de andre dagene var det bare å hive på seg fillene , en liten gutt ville til besteforeldrene.
Første stopp ble Kiberg , et lite tettsted en mil før Vardø. Her bor bestefar til Isak , og han var i full gang med gressklipperen. Kiberg er virkelig et idyllisk sted , et sted der du virkelig kan finne ro. Vi gikk en tur ned i strandkanten , og Isak fikk låne med seg en liten hagespade. Solen steikte , måkene sirklet over havet , og alt jeg kunne høre når jeg lukket øynene var bølgeskvulp.
Jeg vet ikke om andre steder der dønningene fra havet kan høres bedre , og alt jeg så i horisonten var himmel som møtte hav. Vi fikk en fin stund sammen i strandkanten , og jeg nøt hvert sekund. Etter at en liten gutt hadde raidet kjøkkenet til bestefar (han hadde nemlig honnikorn) så satte vi turen videre , Vardø glitret under sola når vi kom kjørende.
Plutselig var de tomme gatene våknet til liv igjen , menneskene hadde trukket ut av “husan”. Det første vi måtte gjøre var å plukke opp en passasjer , en liten jente sto så fint og ventet på oss. Søskebarnet til Isak måtte selvfølgelig få være med , og med full lastet bil dro vi til bestemor. Der ventet det hjemmelaget kjøttkaker på oss , og igjen trykket jeg i meg over evne. Eller rettere sagt gubben trykket i meg , det var ikke før jeg ba om nåde at gaffelen ble lagt bort.
Idag hadde jeg også lovet Isak noe , idag skulle han få se på de store kanonene. Norges vakreste festning ligger her i Vardø , ja ihvertfall hvis du spør meg. Og hva passer vel bedre for en liten sjørøver enn kanoner , det måtte bare bli bra. Derfor ble det en kveldstur på oss alle , vi måtte jo utnytte finværet når det først hadde kommet. Plutselig kom det et drønn over oss , og både far og sønn ble helt i fyr og flamme. Forsvaret sitt helikopter blir brukt som ambulansehelikopter her oppe , og nå var det i ferd med å lande midt på festningen.
Det ble et voldsomt liv , ungene løpte både hit og dit. Vi hadde mer enn nok med å holde ungene under kontroll , men gubben fikk da filmet en liten videosnutt. Det er langt til sykehuset her oppe , og det er sørgelig at et bedre tilbud ikke er på plass.
Bildene fra dagen taler vel sitt tenker jeg , ingen tvil om at det har vært nok en fin dag. Nå sitter vi her og lurer på hva vi skal gjøre , for inatt er det store sjanser for å få oppleve midnattsolen. Så nå vurderer vi å bli i Vardø for å få den med oss , det hadde vært en perfekt avslutning på dagen….
Idag var den store vaskedagen , alle måtte skrubbes fra topp til tå. Derfor ble badstua fyrt opp , her har vi ikke luksusen med innlagt vann. Nei her må vi gjøre det på gamlemåten , vi har reist tilbake i tid på alle måter. Men jeg elsker det , og du føler deg aldri så ren som etter en skrubbings i dampen. Isak var en smule skeptisk , det var da fryktelig så varmt det skulle være. Vi klarte likevel å lokke han inn lenge nok til at vi fikk vasket han , så nå er alle gullende ren.
Imorgen er nemlig den store dagen , to små skal fraktes frem til døpefonten. To søstre skal dele samme opplevelse , og vi er så heldige som får dele opplevelsen sammen med dem. Det blir en stor dag , enda en dag til minneboka. Det er alltid litt rart å tenke på at jeg nå sitter med døden på mine skuldre , mens to små er nettopp begynt sin ferd.
Igår ble jeg også spurt om et ærefullt oppdrag , et oppdrag som egentlig er umulig for meg lenger. Jeg ble spurt om jeg ville bære , og reaksjonen min var sikkert den samme som din er nå. Jeg bære?? Jeg klarer jo ikke bære meg selv engang. Men jeg er omringet av fantastiske folk , som ser løsninger fremfor hindringer.
Den berømte Hornøya der et yrende fugleliv er å se
Ved hjelp av en bæresele skal den lille jenten stroppes fast i meg , deretter skal jeg kjøre henne frem til døpefonten. Tenk så fantastisk! Hvis dette går så er det helt fantastisk , det blir virkelig noe å ha i minneboka. Tante bærer med seg en liten kropp , en liten kropp som står på startpunktet i livets vei. Jeg er så takknemlig for at de ser meg for den jeg er , og ikke lar sykdommen stå i veien for selve livet.
Derfor var det viktig med en vask idag , og igjen må jeg skryte av min mann. Tenk at jeg har fått dampet igjen , det hadde jeg aldri sett for meg. Det er ikke bare bare å skrubbe meg i en dampende badstu , men for min mann er tydeligvis alt mulig. Gullende ren ble jeg også , og det var virkelig en herlig opplevelse. I tillegg har han vasket Isak og seg selv , ikke så rart han var en smule slagen når han var ferdig.
Men her går dagene i ett , vi var invitert på middag hos svigermor idag igjen. Så her var det bare å komme seg ut av døren , pizzaen ventet på oss. Nå sitter vi her gode og mette , lykkelig over nok en god dag. Resten av kvelden går med til avslapping , for imorgen venter en stor dag. Jeg er lykkeligere enn noengang , denne ferien overgår det meste…
Normalt sett ville jeg ha sittet hjemme i godstolen idag , sittet og ventet på at alle skulle komme hjem så vi kunne ta helg. Men denne fredagen er helt ulik alle andre fredager , og jeg skjønte nesten ikke hvor jeg var når jeg våknet idag tidlig. Fortsatt er det uvirkelig at vi nå er fremme , og at turen har gått så knirkefritt som den har gjort er helt utrolig.
Vi var ikke i seng før 01.30 i natt , det var så deilig og sitte fremfor kaminen og bare nyte roen. Jeg tror lufta gikk ut av oss begge igår når vi endelig nådde målet , vi har nok vært mer spent i kroppen enn vi trodde. Det ble sene kvelden på Isak også , klokka ble over midnatt før han falt til ro. Han var så oppgiret over gjensyn med besteforeldre , søskenbarn og onkel og tante at han nesten ikke klarte å stå i ro , etter fem dager i bil var det litt energi som skulle ut.
Men han sovnet til slutt , og sov faktisk helt til over ni idag. En overraskelse ventet oss også når vi kom på hytta igår , en fullstappet pose sto og ventet. Det viste seg at en av damene som hadde vært så snill og være med å vaske hytten , hadde i tillegg satt fra seg en gave. Isak fikk en stor bil , leke motorsag , noen stilige sugerør og en bok. Jeg fikk noen nydelige hjemmestrikka tøfler , håndvarmere og sokker.
Det ble plutselig julaften på hytta i Komagvær , en liten gutt ble i fyr og flamme og jeg ble igjen rørt til tårer. Men jeg våknet brått idag , en høy lyd over hodet mitt fikk meg til å reagere. Jeg våknet til litt av et syn , for over hodet mitt sto en liten alvorlig gutt med motorsagen klar. Det var visst på tide å stå opp , her var det ingen tid for noe slumring.
Søskenbarna for fem år sidenOg søskenbarna nåBestemor får gjennomgå
Han begynte masingen før han hadde stått opp , han kunne ikke komme seg til bestemor fort nok. Så etter å ha forgjeves prøvd å slappe av litt så vi ingen annen utvei , det var bare å komme seg i bilen og dra avgårde. Vi tok oss en liten rundtur i byen før vi stoppet hos bestemor , og det var en rar opplevelse. Jeg så de samme kjente gatene , de samme bygningene som alltid har stått der , og selv om jeg var der så var jeg ikke der likevel.
De samme gatene jeg har tråkket i så mange ganger lå nå rett fremfor meg , men det føltes som om det var et annet liv. Idag ble det middag hos svigermor , hjemmelaget fiskegrateng sto på menyen idag. Det har vært en fin dag i Vardø by , og jeg gleder meg allerede til morgendagen. Nå skal vi nyte kvelden i godt selskap , før vi igjen setter nesen mot den gule hytten…
