Vi hadde egentlig lagt mange planer for denne lørdagen , dagen var full av ting vi skulle gjøre. Men jeg tror vi kjente det begge to når vi våknet , tempoet måtte settes ned. Solen hadde også forlatt oss , og på himmelen var det kun regnværsskyer og se.
Derfor ble det en lat start på dagen for oss idag , når regnet traff ruta forsvant alle våre planer ut vinduet. Vi hadde egentlig planlagt å reise til Sandfjord , et lite sted på vei ut til Hamningberg. Der var det arrangert grilling for alle som ville , og det hadde vi lyst til å få med oss.
Men når regnet kom var det ikke så fristende likevel , jeg grøsset ved tanken på å sitte ute og bli våt. Så vi valgte å legge det til siden , ja når gubben gikk og la seg så var signalene klar. Idag hadde vi ikke rukket å stå opp engang før vi fikk besøk , plutselig sto han bare i stua.
Stille som en mus kom han inn verandadøren , og hadde det ikke vært for at soveromsdøra sto åpen hadde vi ikke merket at han kom. Jeg kvapp når jeg så at svigerfar plutselig sto der , og plutselig fikk gubben det fryktelig travelt.
En av brødrene til min mann
For jeg lå nemlig kun i Evas drakt , det eneste jeg hadde rundt meg var armene til gubben. Dyna var forlengst revet av , og døra sto på vidt gap. Gubben spratt opp av senga og fikk avverget krisen , en uventet start på dagen. Kanskje det er derfor resten av formiddagen ble lat , vi måtte hente oss inn igjen etter en pangstart.
Klokken ble faktisk over fire før vi kom oss ut hyttedøra , men bedre sent enn aldri. Jeg hadde nettopp rigget meg til i bilen når vi så det , en bil var på vei opp traktorveien. Vi dro kjensel på personene med en gang , jeg tror ikke folket her oppe blir eldre.
Alle er akkurat som jeg husker de , og denne damen var intet unntak. Min datter skulle vært her nå , for denne damen har hatt henne i barnehagen som liten. En fantastisk dame som bestandig møtte oss med smil rundt munn og gode ord , og slik er hun enda.
Isak la merke til at hun kom bærende på en pose , og da åpnet en barnemunn seg. “Tror du hun har gave til meg mamma” spurte en liten gutt forventningsfullt. Selvfølgelig var det noe til han opp i posen , en stor godtepose ble trukket opp av en hvit Rema pose. Men jeg fikk også en gave , et bilde med en fin tekst som ga meg tårer i øynene. Jeg vet allerede hvor jeg skal henge det opp hjemme , det skal være det første jeg våkner til og det siste jeg ser om kvelden. Jeg skal få gubben til å ta et bilde av teksten , alle burde hatt en slik tekst over senga.
Disse møtene gir meg så utrolig mye , de gjør meg varm om hjertet. Igår fikk jeg også treffe en gammel venninne av meg , og det betyr så mye. For jeg vet ikke om jeg får denne muligheten igjen , denne reisen kan være mitt siste farvel til øya i mitt hjerte.
Idag ble det middag ute , eller det vil si gubben dro ut for å kjøpe mat. Egentlig hadde vi tenkt å gå på den andre Thai restauranten her i byen , men etter å ha kjørt forbi innså vi at det ville bli vanskelig. Rampe hadde de men der hadde det også stoppet for meg , døra var nemlig altfor smal. Derfor ble maten spist i svigermor sin stue , helt greit det også.
Maten var nydelig og mett ble vi idag også , jeg har spist over evne hele ferien. Etter middag begynte en velkjent lukt å spre seg i svigermor sitt hus , det var tydeligvis gjærbakst på vei. Så her er det bare å lage plass i magesekken , det er lørdag og ruskevær , men vi koser oss like mye inne…
Dagene går ett her oppe , helg er nå hverdagskost for oss. Jeg skulle gjerne hatt det sånn bestandig , jeg får ikke nok av late dager. Det er så deilig å bare være oss , privatlivet har vi nå fått tilbake. Det er det verste med å bli syk , når friheten forsvinner mister man seg selv. Men nå smiler livet , til og med gubben syns det er deilig.
Jeg var litt redd for at det kom til å bli for mye for min kjære , men jeg undervurderer han bestandig. Han blomstrer her oppe , og det er så herlig å se. Vi våknet opp til enda solskinnsdag idag , vi har jaggu vært heldig med været på denne ferien. Dagene flyr bare avgårde , når gubben lurte på hvilken dag det var idag måtte jeg faktisk tenke meg om.
Vi har fredagsfølelse hver dag for tiden , sommerferie er det beste som finnes. Likevel er det fredag idag , og nå har vi bare noen dager igjen av dette eventyret. Vi er begge enige om at denne ferien har gått alt for fort , hverdagene ligger å lurer rundt neste hjørne.
Idag hadde jeg avtalt nytt besøk , så det var bare å komme seg ut hyttedøra idag også. Plattingen til svigermor er blitt det store samlingspunktet , det er her tingene skjer. Men fytti rakkeren så trøtt jeg var idag når jeg våknet , jeg måtte nesten be gubben feste fyrstikker i øynene på vei over til Vardø. Det er ikke så rart egentlig , det som imidlertid er rart er at jeg ikke har reagert før.
Det er nå jeg virkelig får testet utholdenheten min , og etter disse dagene kan jeg konkludere med at den er det ingenting i veien med. Så lenge jeg har folk rundt meg som jeg er trygg på kan jeg gjøre det utroligste , det er fryktelig synd at jeg ikke har det hjemme i hverdagen også. Når jeg har gubben med meg så kan jeg få utfolde meg , de mulighetene skulle jeg gjerne hatt hjemme også.
Plutselig sto hun der , en venninne av meg og barna. Jeg har ikke sett henne siden sist vi var her oppe , men når hun sto der var det som om det var igår. Det er på barna man ser at tiden går , for hun hadde ihvertfall ikke forandret seg på en flekk.
Det er så koselig å få treffe gamle kjente igjen , og få mimre litt om livet som var. Jeg ser det på min mann også , hvor godt det gjør han å få være blant likesinnede. Nå sitter jeg her på platten til svigermor med sola i ansiktet og musikk i bakgrunnen , barna har gjort om trampolinen til diskotek. Svigermor selv er inne og steiker fersk sei som vi skal ha til middag , vi har det som plommen i egget. Etter middag skal vi visstnok ut på kjøretur , og det blir en litt annerledes kjøretur. Dere får følge med imorgen , dette blir tøft….
Nok en gang våknet vi opp til skyfri himmel , Finnmark viser seg virkelig fra sin beste side nå. Jeg holdt på å få sjokk når jeg trillet ut av hyttedøren , det var enda varmere enn igår. Men idag skulle dagen tilbringes i Vardø , svigermor sin nye platting skulle innvies. Det ble bestemt igår at vi skulle prøve oss på grilling , er det sommer så er det sommer.
Men før vi kunne nyte dagen hadde vi et ærend vi måtte få unna , noe jeg hadde glemt å ordne med før vi dro. Vår firbeinte venn har jo en dårlig fot , derfor har han fått skrevet ut smertestillende av dyrlegen. Her om dagen oppdaget vi plutselig at medisinen var tom , det hadde jeg glemt å sjekke før vi dro. Derfor så vi oss nødt til å ta en telefon , ny resept måtte ordnes.
Verden går ihvertfall fremover det er nå helt sikkert , og etter en kjapp telefon kunne vi hente medisinen på apoteket i Vardø. Et raskt ærend var over , nå kunne roen senke seg igjen. Vi var ikke før kommet bort til svigermor før det vrimlet av unger på plassen , både jeg og gubben lurte på hvor de kom ifra. Men sånn er det i Vardø , et paradis for unger.
Det er ikke hver dag Isak har så mange lekekamerater rundt seg , og det som er så fint å se er at de leker sammen uansett alder. Ikke så rart at Isak er helt i fyr og flamme her , spørs om vi får han med oss hjem igjen.
Gubben dro på butikken for å handle inn til grillingen , men det var tydeligvis ikke bare mat som ble kjøpt inn. Jeg lurte på om han hadde fått solstikk når han kom tilbake , gnier faktene hadde han tydeligvis lagt igjen hjemme. En hel pose full av godteri og kjeks ble tømt utover bordet , “ungjævlene skulle fores” sa han så fint.
Besøk fikk vi også idag , så jeg fikk nok en dag treffe gamle kjente. Gaver fikk vi også , vi er jammen meg heldig. Med magen full i godt selskap kunne vi konstatere at det har vært nok en god dag , late gode dager vi kan leve lenge på. Men plutselig begynte det å regne , små dråper ble til flere. Godt jeg har en løsningsorientert gubbe , han finner løsninger på det meste. Under ser dere resultatet , enda godt jeg satt skjult.
Nå skal resten av kvelden nytes , jeg må bare nyte mens jeg kan for hverdagene kommer fort tilbake. Reaksjonen vet jeg vil komme , nedturen blir nok stor når jeg kommer hjem.Men det får jeg ta når den tid kommer , nå er jeg omringet av solskinn og barnelatter. Barna har nå fått sin is nr 6 , trampolinen får virkelig gjennomgå. Nå sitter vi her på ny platten til svigermor og det dukker stadig opp kjentfolk som stikker innom , livet er perfekt her og nå…
For en deilig dag det har vært , solen har steikt fra en skyfri himmel. Jeg ble så glad når jeg våknet opp til fint vær idag , alt lå til rette for en fantastisk dag på hytta. Men når gubben åpnet ytterdøren hørte jeg det , en summing fra ubedne gjester la en demper på stemningen.
Tusenvis av mygg ønsket oss velkommen på platten , det er så typisk her når det er fint vær. Når det er fint vær og blikkstille kommer de , og da er det bare å rømme inn og skalke lukene. Men idag fikk jeg bevis på at et kjerringråd faktisk funker , det virket ihvertfall sånn.
For når jeg var plaget med småfluer og mygg hjemme så måtte jeg Google litt , og der dukket det opp et triks jeg enda ikke har prøvd. De påsto at en gjennomsiktig brødpose med vann skulle gjøre underverker , små fluer liker nemlig ikke vann. Om det gjelder mygg også er vel heller tvilsomt , men likevel ble det faktisk bedre etter gubben og svigerfar hev seg rundt.
Idag måtte de nemlig vaske plattingen , for når vi kom var den dekket av saueskit. Det går nemlig sauer her inne på sommerbeite , til stor irritasjon for hytteeierne i området. Faktisk kunne svigerfar fortelle at når han kom inn for å klargjøre hytta til oss fikk han seg litt av en velkomst , en død sau lå midt på plattingen.
Derfor var det idag på høy tid med en rundvask , og de hev seg rundt med kost og vannslange. Vi ventet besøk og idag , så det var enda en grunn til å ta skurekosten fatt. Plattingen ble gullende ren igjen , og jaggu ble det mindre summing også. Litt vind i luften hjalp nok også på , og da ble det faktisk så fint å sitte ute.
Jeg fant meg en liten solkrok , og der ble det etter en stund fryktelig varmt. Ikke et vindpust var det å få inni kroken , jeg måtte faktisk trille et par ganger ut av hjørnet for å lufte meg litt. Det må ha vært godt over 20 grader i veggen , rene skjære sydentemperaturen. Det hadde jeg ikke sett for meg her oppe , longsen måtte vike for solkrem.
Isak har også hatt sitt første overnatting besøk inatt , og det var full rulle igår kveld. Vi hentet søskebarnet til Isak igår og tok henne med oss på hytta , og det var til stor glede for en liten gutt. Men sent ble det , klokken ble nærmere midnatt før det ble stille på soverommet. Men de har kost seg og det er det viktigste av alt , det er ikke så farlig når det er ferie.
Litt ut på formiddagen idag begynte det å komme biler på traktorveien , og med ett var det fullt liv i det ellers så stille landskapet. Svigermor og søskenbarnet hennes kom i en bil , og en venninne av meg med mann og barn i den andre. Det er såååå koselig med besøk , spesielt når det årevis siden sist. Så her er det bare å renne ned dørene kjære Vardøværinger , vi setter stor pris på at dere kommer til oss.
Dagen har vært strålende i godt selskap , og barna har storkost seg i hverandres selskap. Det gikk fra ellevill jubel til blikkstille igjen når de dro , men det var veldig kjekt så lenge det varte. Dagen ble avsluttet med middag på bruhytta nede i veien , et fantastisk tilbud for oss hyttefolk. Den ligger idyllisk til rett ved elva , en populær plass for laksefiskere.
Vi valgte å gå ned , det var et fantastisk vær for en kveldstur. Jeg freste som vanlig bortover veien med min faste passasjer ombord , men plutselig fikk vi uventet selskap. En bil stoppet plutselig fremfor oss , og Isak lurte fælt på hvem som kom hoppende ut bilen. “Det er litt rart mamma, alle kjenner jo meg” sa en liten gutt når navnet hans igjen ble ropt på av en fremmed.
Jeg dro kjensel på den fremmede med en gang , og det ble et koselig gjensyn. Med barn på samme alder som har gått i klasse sammen hadde vi nok å prate om , og jeg ble igjen påminnet om hvor fort tiden har gått. Nede på bruhytta eller kafeen om du vil traff jeg på enda en bekjent , en gammel arbeidskollega sto plutselig fremfor meg. Jeg blir like glad hver gang , det er jo en av grunnene til at jeg er her.
Treffe gamle venner og bekjente en siste gang , jeg er jo ikke garantert noen flere ganger. Så det skal dere vite alle dere som stopper og kommer besøk , det betyr uendelig mye for meg at dere tar dere tid. Dere bidrar til at denne ferien blir komplett , og det setter jeg stor pris på.
På vei hjem fra bruhytta sa plutselig Isak , “vi er alene mamma , men det går bra”. Det viste seg at gubben hadde havnet bakpå , han hadde truffet på kjentfolk han også. Så plutselig var det bare meg og en liten gutt langs veien , og det var faktisk en fantastisk følelse. Det er sjelden vi får frese på tur alene , en liten gutt og jeg. Det ble en fin tur langs veien , noe en liten gutt satte stor pris på. “Kjør mamma , kjør meg hjem”.
Nok en god dag er snart over , og jeg sitter her nå og lurer på hva morgendagen vil bringe.Gubben er gått i dampen med svigerfar , så nå sitter jeg og Isak sammen og nyter stillheten…
Jeg nyter hvert sekund , tenk at dere har bidratt til at jeg nå er tilbake. Dere aner ikke hvor mye det betyr , dere aner ikke hvilken stor gave dere har gitt meg. Hver morgen når jeg nå våkner så må jeg be min mann om å klype meg i armen , for jeg kan fortsatt ikke tro det er sant. Tusen takk til alle dere som har bidratt til denne reisen , jeg våkner med et smil rundt munn hver eneste morgen.
En stor takk til dere som følger meg på dette eventyret av en reise , takk for alle gode ord. Jeg klarer ikke svare alle , men jeg leser hvert eneste ord dere skriver. Hver dag venter et nytt eventyr , jeg lever livet som aldri før. Jeg sluker til meg alle opplevelser , og går til sengs fornøyd og tilfreds.
En frihetsfølelse er tilbake , jeg er nå nærmere naturen enn noengang før. Sansene er skjerpet , og en salt havlukt fyller lungene med nytt liv. Det er først nå jeg merker det , hvor mye jeg har savnet denne plassen. Det var mange i familien min som ikke kunne forstå hvorfor jeg ville bosette meg her oppe , men denne øya ga meg noe jeg hadde letet etter hele livet.
Den ga meg en følelse av fred , jeg følte meg hjemme for første gang i mitt voksne liv. Jeg har alltid vært en rastløs sjel , familiehytta i mitt barndomsrike var den eneste plassen jeg følte jeg kunne senke skuldrene. Den samme følelsen fikk jeg første gang jeg satte mine bein her på øya , og den følelsen har blitt med meg siden.
Hytta til svigerfar har alltid vært en plass der jeg virkelig har kunnet slappe av , og nå sitter jeg her igjen. Jeg syns alltid det var så rart at min mann og svigerfar ikke brukte hytta mer enn de gjorde , og mang en gang tvang jeg gubben til å pakke bilen.
Jeg har alltid følt meg hjemme her , denne lille gule hytta er terapi for sjelen. Det fins ikke innlagt vann her , og før måtte man kravle over snøskavlene for å komme seg på utedoen. Men når man satt fremfor peisen i ull longsen og hørte den beroligende knitringen , ja da var det ingen andre plasser på jord jeg ville være.
Nå sitter jeg her igjen , fremfor den samme peisen i ull longsen. For selv om det er sommer så blir aldri ull klærne pakket helt bort , og jeg elsker det! idag skal vi tilbringe hele dagen her på hytta , for første gang siden vi kom skal vi nå nyte hyttelivet til det fulle. Alt jeg føler på nå er ro og fred , her og nå er det ingen andre plasser jeg heller vil være…
