Jeg trodde jeg var i himmelen når jeg våknet i dag , for ved min side lå gubben og holdt godt rundt meg. Jeg var nemlig like trøtt i dag også , denne menstruasjonen slår meg helt ut. Så når gubben kom for å ta meg opp så var jeg slett ikke klar , derfor så han sitt snitt til å få seg en strekk han også. Der lå vi altså , i et lite stille soverom lå vi og nøt en altfor sjelden stille stund. Jeg kunne ikke hatt det bedre , det er ikke ofte jeg får slike morgninger lenger. En hel verden forsvant , alt som betydde noe var at jeg lå i armene til min kjære.

“SPIS MEG MAMMA”

Men det var ikke lenge freden varte , jeg tror knapt det gikk tre minutter før skyvedøren gikk stille opp. En liten svartkledd skikkelse kom smygende inn døren , jeg kunne høre hvordan små skritt listet seg bortover gulvet. Jeg var så opptatt med å lytte etter små skritt at jeg ikke oppdaget hvor nærme han egentlig hadde kommet , og i neste øyeblikk satte jeg i å hyle fra full hals. Gubben som lå og halvsov ved siden av meg sto nå med ett i senga , klar for å beskytte en forsvarsløs kjerring fra alle farer. Alt jeg så var en grønn ladet pistol , og nå stirret jeg rett inn i et pistolavløp.

“Ka e det du bæljer etter , har du tenkt å ta live av mæ??”

En rødglødet og svett gubbe stirret på meg med store øyne , og ved min side sto en liten svartkledd skikkelse og lo av full hals. Jeg derimot lå og gispet etter luft , hjertet var på vei ut av brystet på meg. Gubben la seg langflat ned , lavmælte gloser kunne igjen høres. Men nå hadde en liten gutt fått smaken på litt leven , og før jeg visste ordet av det var vi tre stykker i en liten seng. Det var et øyeblikk der hvor jeg ikke visste hva som ville knekke først , en liten seng eller ribbebeina mine.

Jaja , jeg fikk i det minste tre hele minutter med ro og fred. En liten gutt vet hvordan han skal holde oss i ånde. Det har gått i ett i dag også , vi har fått kjørt oss alle mann. Så når gubben foreslo at han kunne ta seg en kjøretur med min datter slik at hun fikk øvelseskjøre så var jeg ikke vond å be , for da visste jeg at en liten gutt også måtte bli med. For som vanlig er det mor i huset som får gjennomgå , jeg slipper ikke unna hvor enn jeg sitter. I dag fikk jeg i tillegg en forrett før juletorsken ble servert , en liten mage ble dyttet oppi ansiktet mitt for en prøvesmak.

Ikke vet jeg hvor de rolige juledagene er blitt av , faktisk har jeg det travlere nå enn noensinne. Men vi har det i vertfall ikke kjedelig , det er som å sitte på med en berg og dalbane der du ikke vet hva som venter rundt neste sving. Jeg får knapt rukket å puste innimellom slagene , en liten gutt lusker rundt hvert et hjørne. Nå sitter jeg her som en slagen kvinne , en torskemiddag samt en liten gutt var alt som skulle til for å slå meg ut. Men nå er det heldigvis litt stille rundt meg , kjøreturen ble lengre enn antatt. Alt som kan høres er summingen fra TVen , og det har jeg tenkt til å nyte så lenge det varer…

Julen ble ikke helt den samme i år , mange av oss sitter med en følelse av savn.

Stoler står tomme rundt om i vårt landstrakte land , mange får ikke feire jul med sine kjære.

Noen er blitt borte for alltid , alt som er igjen er minner og savn.

Andre kommer seg ikke hjem til jul , et virus knuste det håpet.

 

Jeg håper likevel dere har en god jul , en fredfull jul for dere alle.

Aldri har julen vært et større symbol , et symbol på håp og nestekjærlighet.

En nestekjærlighet som er så stor og mektig , en nestekjærlighet som jeg er så heldig å få oppleve hver eneste dag.

For jeg er en av de heldige , en av dem som får nestekjærlighet tilsendt hver dag fra alle dere.

 

For fem år siden trodde jeg ikke jeg skulle få oppleve en jul til , og i fjor trodde jeg det var over for godt.

Denne sykdommen har frarøvet meg mye , men til gjengjeld så har jeg fått mye i retur.

Takket være dere har jeg fått den største rikdom inn i livet mitt , takket være dere fikk jeg et nytt liv.

For dere har gitt meg muligheter jeg aldri hadde sett for meg , selv om begrensningene er store så har livet mitt fått en mening.

 

Dere gir meg styrke når jeg selv føler meg svak , dere gir meg håp når alt jeg ser er mørke.

Gjennom dere lever jeg som aldri før , dere har gitt mitt liv mening igjen.

Jeg kan ikke få takket dere nok , mine ord blir meningsløse uten dere.

Så når vi nå er i ferd med å legge bak oss et tungt år , så går tankene mine til dere.

 

Av hele mitt hjerte så ønsker jeg dere en fredfull jul , en jul fullstappet av julemirakler.

Måtte alle deres ønsker gå i oppfyllelse , måtte gledene komme til dere som perler på en snor.

Mitt største håp nå er at vi får vår hverdag tilbake , en normal hverdag med våre kjente og kjære.

Jeg derimot har fått mitt største ønske allerede , jeg får oppleve enda en jul med mine kjære og jeg får dele den med alle dere…

Jeg har kjent det på kroppen noen dager , den hormonelle uken var på vei. Hormoner og denne sykdommen hører altså ikke sammen , alt blir påvirket. Selvfølgelig kom den i går,  ingen jul uten. Det er som om noen bare slår av en bryter , plutselig fungerer ingenting. Stemmen min svikter totalt , pusten blir påvirket , spasmene blir ukontrollerbare , og smertene i kroppen blir forsterket til det ti dobbelte. Jeg syns det er rart at det er ingen som vil høre om disse påvirkningene som menstruasjonen gir denne sykdommen , for jeg kan umulig være den eneste damen med ALS som har det sånn. Når jeg i tillegg sa til legene at jeg får feber hver gang menstruasjonen kommer så lo de av meg , ikke rart jeg ikke gidder si noe lenger.

 

Heldigvis er det jul og jeg har alle rundt meg , det hjelper mye på. En liten gutt avleder meg med å dra meg inn i hans verden , en verden der alt er mulig. “Rullestolen er romskipet mamma , nå må du fly.” I følge en liten gutt var jeg heldig , heldig som hadde et så kult romskip. Ved hjelp av joysticken kunne laserkanoner avfyres , og vipps så var romkampen i gang. Nei her i huset kan man ikke ligge på latsiden lenge , jeg hører andre prater om hvordan de nyter julens rolige dager , men de dagene eksisterer ikke her i huset.

Gubben har vispet på seg en betennelse , ja det var i vertfall den eneste årsaken jeg kunne komme på som hadde forårsaket litt vondt i armen. For bortsett fra å ligge på sofaen så har han kun rørt i sausen til ribba , og nå står hele armen i fare for å bli amputert. Etter sytingen å bedømme så høres det i det minste sånn ut , amputasjon er nok eneste løsning. Han trumfer i vertfall meg , ingen har det verre enn en snart enarmet gubbe.

Bortsett fra det så har vi det bra , alt er ved det normale egentlig. Vi spiser på oss tarmslyng i år også , for selv om vi mangler stille dager så har vi nok av mat. Da passet det bra med litt besøk i dag , endelig så vi fikk vi en mulighet til å bli kvitt litt kaker. Som vanlig har vi handlet inn for mye , og som vanlig spiser vi oss opp en størrelse eller to. Men det er vel det som betegner en god jul , høytiden er ikke fullkommen før man har lagt på seg minst tre kilo.

VR briller i skaper underholdning

Nå gjenstår det å se hvor lenge en liten gutt holder ut ikveld , for i går slo han alle rekorder. Klokken ble over 23 når han sovnet i går , og det kan vi takke filmen Alene hjemme for. Aldri har jeg sett en liten gutt le så mye før , det var et øyeblikk der hvor jeg lurte på om han fikk puste i det hele tatt. Men latteren stilnet etter en stund , til slutt måtte en liten gutt gi tapt. Likevel har jeg en mistanke om at det blir like sent i kveld også , for en liten gutt klarte å snike til seg en lur i dag og. Så nå springer han rundt meg her , og nå er jeg blitt utnevnt til det store stygge trollet , og dette trollet spiser små gutter til kvelds….

 

Huset er igjen fylt med barnelatter , et lite hus er igjen fylt med en stor glede.

En glede ingen kan ta fra meg , en glede som fyller hele meg.

Min skjebne er allerede bestemt , tre små bokstaver har frarøvet meg mye.

Men gleden jeg føler på nå har den enda ikke tatt , gleden ved livet er fortsatt sterk.

 

De små gleder kan en sykdom aldri ta , små gleder som er mange nå.

De er kanskje små men likevel er de store , små gleder blir store når de blir mange.

Små gleder som gir meg alt det jeg trenger , jeg har egentlig alt.

For når jeg ser inn i små lykkelige øyner så blir all sorg borte , latter og glede har tatt over et helt hus.

 

Jeg lukker mine øyne , en barnelatter fyller mitt sinn.

Alt jeg trenger er her og nå , i dette øyeblikket lever jeg.

Jeg lever , jeg puster inn lykkelige små øyeblikk.

Mitt hjerte fylles med en varme så stor , en varme som kun er ment for de levende.

 

Alt jeg trenger har jeg inne i et lite hus , kjærligheten får veggene til å vibrere.

Mitt liv er en kamp , men i dette øyeblikket føler jeg bare fred.

En deilig fred som kryper seg sakte innunder huden på meg , fyller meg med en ro av de sjeldne.

Jeg kan kjenne hvordan musklene slipper taket , hvordan pulsen roer seg inni meg.

 

Julen er magisk på så mange måter , men den største magien har du alltid nær.

De små gleder ved livet er de største av alle , magiske og mektige kan de fylle hele deg.

Jeg er heldig som fortsatt får så mange , de kommer til meg som små englefjær.

Alt jeg trenger har jeg enda , jeg lever og det er alt som betyr noe…

Jeg trodde nesten jeg drømte når jeg våknet i dag , hele soverommet mitt var omringet av et blått lys. Det var ikke før jeg hørte noen laserlyder at jeg skjønte hva det var , og når jeg åpnet øynene så stirret jeg rett inn i et blått lasersverd. Bak sverdet så jeg en svart maske , et syn som kunne gi enhver et mareritt av de sjeldne. Snakk om å få en pangstart på en helligdag , og enda var ikke klokken mer enn 06.25.

Det har vært full rulle i hele dag , hele familien har fått føle på kraften til en liten Star Wars gutt. Ja for det var ikke bare et sverd en gutt fikk i går , en pistol fra onkel falt også i smak. En pistol med gummistenger er blitt avfyrt hele dagen , og rakk du ikke og dukke unna i tide så kunne en høy barnelatter høres. Heldigvis var stengene av det myke slaget , og det kom godt med for mor som ikke kom seg noen vei.

Men selv en Star Wars gutt trenger lading inni mellom , og plutselig ble det veldig stille i huset. Alle kampene hadde nok tatt på , for på sofaen lå en utslitt gutt og sov. Det tror jeg vi alle trengte , en deilig stillhet kom godt med. Jeg var helt gåen selv , for som vanlig er det mor i huset som får gjennomgå mest. Ja som i går når jeg ble utnevnt til Kaptein Sabeltann sin kone , og det er slett ingen spøk å være fruen til selveste Kaptein Sabeltann kan du tro.

I dag måtte gubben være kokk , og som alltid er det ribbe på menyen her 1.juledag. Disse dagene er bare herlige , alle samlet under samme tak. Borte er travle hverdager , nå er det bare kos og latter som fyller dagene. Det ble et deilig måltid med alle rundt bordet , og mor sin oppskrift sørget som vanlig til at det ble sprø svor i år også. Ikke rart man blir søvnig med all den maten innabords , men det er vanskelig å ta seg en blund med en oppladet liten gutt i huset. Ja det er i vertfall vanskelig for mor , far derimot lukker bare døren og er veldig fornøyd med at mor tar seg av underholdningen av en liten gutt.

Det har vært et nydelig vær i går og i dag , nydelig men kaldt. Jeg hadde håpet på at det kom til å fortsette sånn , men nå er det tydeligvis meldt regn igjen fra i morgen. Vi skal uansett kose oss så godt vi kan , det eneste jeg er redd for er at jeg trenger ferie etter ferien. For hvis jeg må starte alle dagene like tidlig som jeg har gjort de siste dagene så kommer det ikke til å være mye igjen av meg når ferien nærmer seg slutten , da tror jeg virkelig jeg trenger et spaopphold på en øde øy et sted. Nå venter jeg bare på at en liten Star Wars gutt skal bli trøtt igjen , men med den lange formiddagshvilen så blir det vel midnatt før det skjer…

Jeg blir like overrasket hvert år , plutselig var det liksom over. Den ene kvelden vi alle har slitt i ukesvis over , ja noen sliter seg så mye ut at det faktisk går galt. Midt oppi alt julestresset med gaver og pynting er det lett for å glemme , glemme hva julen egentlig handler om. Jeg følte det på meg der jeg satt , omringet av mine kjære med bordet fullt av deilig mat. Det er ikke alle som er så heldig , og mine tanker gikk i går til dem.

En liten gutt var helt i hundre i går , han holdt det gående helt fra 04.45 på morgenen til klokken 21.30. Dagen var full av små overraskelser for en liten gutt , ja selv rampenissen viste seg fra sin beste side i går. For når en liten gutt skulle gå for å finne en rampete nisse så var han plutselig borte , og da måtte vi ut på jakt. Det gikk ikke lang tid før jeg kunne høre barnejubel fra trappa , en liten gutt hadde funnet en rampete nisse. Men denne gangen så var det ikke rampestreker han hadde utført , en liten gave lå i fanget på en ellers så rampete nisse.

Etter det gikk det slag i slag , julefilmer på rekke og rad og godteri spising på høyt nivå. Plutselig var tiden kommet for å gjøre seg klar , så nå var det bare å finne finkjolen frem. Min datter reddet alle denne julen også , hun fikk det så travelt at hun nesten ikke fikk tid til å pynte seg selv. Jeg ble sminket og ordnet på håret , guttene fikk hjelp med slipsknuter og en lekker hårsveis , hun sprang rundt fra den ene til den andre. Det er ingen tvil om hvem som har tatt over etter meg , ingen skulle gå ut av huset ugredd. Takk og lov for henne , det er en trygghet å vite at hun ordner opp.

Endelig var tiden der , og når jeg kjørte inn i gangen hos mine foreldre så ga en velkjent duft meg et hav av minner. En deilig pinnekjøtt duft var beviset på at nå var julaften offisielt i gang. Som vanlig så spiste alle seg under bordet , vi lå rett ut alle mann etterpå. Ja det vil si alle bortsett fra en liten gutt , han løp rundt i alle vinduene for å se etter nissen. Plutselig ble det kaos i stuen , en liten gutt hylte mens han sprang rundt i ring. En dørklokke varslet om hvem som kom , og like etter sto en rødkledd kjent skikkelse i gangen. Men i år fikk vi nok et bevis på at en liten gutt er blitt stor , for når nissen begynte å prate visket en liten gutt inn i øret på meg. “Er det morfar mamma , han har morfar sin stemme.”

Hvem er det som kommer nå??

Godt med en trygg hånd å holde i

“Er det morfar mamma”
Oi det var en stor pakke

Heldigvis klarte vi å avlede en liten gutt , i det gavene ble tatt ut av sekken var alt glemt. En liten gutt har mast i månedsvis om et Star Wars kostyme , og jeg har sagt i månedsvis at nissen kommer med det. En hel stue bugnet av gaver , det var nesten ikke plass til rullestolen engang. Men en liten gutt brydde seg kun om den ene gaven , og nå gjensto det å se om Nissefar hadde den med seg.

Selvfølgelig hadde Nissefar oppfylt ønsket om en drakt , men det var ikke bare en drakt som lå i gaven. Et lysende , bråkete lasersverd lå også i pakken , og nå ble det virkelig liv i stuen. Jeg skjønte at han var fornøyd med gaven når han spurte om ikke storesøster kunne åpne resten av gavene , han hadde fått det han ønsket seg mest av alt. Men vi fikk til slutt overtalt han til å legge bort lasersverdet og åpne resten av haugen med gaver , ellers tror jeg vi enda hadde sittet og åpnet gaver.

Det beste med julekvelden for meg er når alt roer seg , når freden senker seg og man bare kan nyte. Jeg er helt overveldet over hvor mye fint vi har fått , og i år lå det til og med pakker under treet fra et par lesere. Gaver gitt fra hjertet , det var så fint og kunne åpne de på selveste julekvelden. Vi har hatt en fantastisk julaften , mine foreldre skal ha en stor takk for at de orket å ordne til i år også. En liten gutt sovnet i Star Wars kostymet med lasersverdet tett inntil brystet , og det er vel ingen tvil om hva han har drømt om i natt…

“Hva er det i glasset? Det er enda 12 dager igjen til du er 18”

Jeg vet ikke hva klokken var , men dagslyset hadde enda ikke rukket å vise seg.

Små skritt kunne høres fra toppetasjen , raske skritt som beveget seg fort mot trappa.

Plutselig stoppet de opp , midt i trappa ble det veldig stille.

En knitrede lyd kunne nå høres , og like etter ble hele huset vekket til liv av en liten barnestemme.

 

“Nissen har vært heeeeeer”, en liten gutt ropte av full hals.

Fire fullstappede julestrømper var beviset , mens alle sov så hadde en rødkledd skikkelse lusket rundt.

Igjen går skyvedøren opp med et smell , to små øyne lyste mot meg i mørket.

“Nå må du stå opp mamma , nissen har jo vært her”, med hendene på ryggen og et stort smil sto han fremfor meg.

 

Den røde nisseluen danser lett på et lite hode , en liten kropp snurrer rundt i ring på gulvet.

Jeg må smile for meg selv der jeg ligger , igjen blir jeg påminnet om hvor heldig jeg er.

Heldig som får lov til å nyte enda en jul , enda en jul sammen med en liten gutt.

Sammen med mine kjære , ingenting betyr mer enn det.

 

Så nå er julen i gang her , det ene magiske øyeblikket etter det andre viser seg.

Nå sitter mor og sønn og nyter enda et høydepunkt , Tre nøtter til Askepott ruller over skjermen.

Så nå skal resten av dagen nytes med mine , jeg tar meg faktisk litt fri.

Men jeg er tilbake i morgen med et godt dokumentert innlegg om julekvelden , men i kveld skal jeg bare nyte.

 

Derfor benytter jeg denne anledningen til å igjen ønske dere god jul , og takke for at dere alltid er der.

Ta vare på hverandre og nyt denne magiske dagen , klem gjerne litt ekstra på de dere har lov til å klemme på.

Håper alle får en fredfull og god julekveld , og at dere har noen kjære sammen med dere.

Riktig god jul alle sammen , måtte alle deres ønsker bli oppfylt🎄

Denne dagen har gått både opp og ned , heldigvis mer opp enn ned. Jeg nekter å la misforståelser ødelegge julen , da får jeg heller ta i mot og lukke ørene. Kommunikasjon er vanskelig for meg , og de få gangene gubben er hjemme så velger jeg å la han ta over. Jeg bryr meg lite om at det ikke er populært , jeg må tenke på meg selv først og fremst.

I dag var det ingen bønn , jeg måtte bare krype til korset og komme meg i dusjen.  Det er tross alt julaften i morgen , det går ikke med svetteringer under armene da. Nei nå måtte kjerringa skrubbes , ja fra topp til tå. Isak kom som vanlig inn på badet midt under dusjingen , han skal nemlig bestandig gi meg noen gode råd. “Nei mamma , du må ikke gjøre sånn , du må bøye hodet bakover”

En liten gutt så på alt vannet som rant ned i ansiktet mitt , og nå skulle han lære meg det samme som jeg engang lærte han. “Bøy hodet ditt bakover mamma , da får du ikke vann i øyet.” Det er godt jeg har en som passer på , og når han tilbydde meg å låne favoritt såpen som han hadde fått så smeltet mammahjerte igjen. Takk og lov for at jeg har han , jeg tror neppe jeg hadde holdt ut så lenge som jeg har gjort uten han. Han hindrer meg fra å miste forstanden hver eneste dag.

I kveld er det lille julaften og gjett om jeg gleder meg. For de siste årene har vi hatt en tradisjon , vi samler oss rundt bordet for en god kvelds. Da blir alt av godt pålegg funnet frem , og varme rundstykker blir skjært opp. Fenalår , eggerøre , laks og mye annet fyller bordet , jeg bare elsker denne tiden på året. Etter en god kvelds er det Tv tid , kvelden før kvelden på Nrk er også en tradisjon. Og til min kjære far , denne er til deg. Hovmesteren og Grevinnen vises ikke på nyttårsaften , den vises i kveld! Så sett på Nrk 19.45 og følg med.

Nå klarer jeg ikke holde meg lenger , jeg må bare fortelle hva vi har bestemt oss for. Etter at vår firbeinte venn forsvant så har det vært tomt her , ja selv i en familie på seks så ble det stille når han forlot oss. Rett etterpå var det utenkelig å tenke på et nytt husdyr , det var for vondt å tenke på. Men gudene skal vite at jeg har merket det , nå har jeg ingen selskap hjemme lenger når alle er borte , og når barna også begynte å uttrykke et savn så begynte vi å leke med tanken.

Og i går skjedde det , et bilde bidro til at vi hoppet i det. Så nå har vi altså skaffet oss et nytt lite familiemedlem , og du aner ikke hvor mye vi gleder oss. En liten gutte Chihuahua er klar for henting om knappe tre uker , han er helt bedårende. En liten gutt er helt i hundre her , og de eldste er elleville. Det er i vertfall ingen fare for at han ikke vil få oppmerksomhet i dette huset , faren er nok stor for at han vil bli bortskjemt i denne familien. Så nå gleder jeg meg til å starte et nytt år , et nytt år med et nytt år med et nytt familiemedlem…..

Mor og sønn

“Mamma skal du dø snart” 

To små øyne stirrer sorgfullt på meg , jeg kan se hvordan redselen er på vei opp mot overflaten.

“Nei jeg tror jeg skal være her en stund til vennen , men mamma er veldig syk vet du”

To små øyne forandrer seg , han rister litt på hodet , hele kroppsspråket viser at han er oppgitt over svaret mitt.

“Ja det vet jeg jo dumme mamma , du kan jo ikke gå engang!”

 

“Jeg syns det er dumt”

Han tramper lett i gulvet , som for å legge trykk på ordene sine.

Det er dumt at du skal dø , for da kan jeg ikke se deg mer”

En liten gutt ser ned i gulvet nå , men jeg kan likevel se hvordan to små øyne fylles med dråper.

 

“Ja det er veldig dumt vennen , mamma vil heller være her med deg

Jeg prøver å få blikk kontakt med en liten gutt , men en del av meg håper at han fortsetter med å se ned.

For jeg vet ikke om jeg klarer å holde meg , jeg er redd jeg skal knekke dersom øynene våre møtes.

Jeg studerer han der han står , prøver å lagre bildet av han inni meg.

 

Plutselig er det som om han får en ide , en liten kropp blir veldig ivrig der han står.

“Jeg vet hva vi kan gjøre mamma , jeg kan jo bare ønske meg det”

Smilet går helt rundt nå ,  jeg ser hvordan han sliter med å holde seg i ro.

“Vi må jo skrive til nissen , han kan nok gjøre deg frisk….”

Jeg var så trøtt i dag når jeg våknet , føltes ut som om jeg hadde feiret jul to ganger i år allerede. Men jeg tror neppe jeg er den eneste som har det sånn før jul , det er nok mange slitne mødre (og noen fedre) der ute. Selvfølgelig klarte vi ikke å få med oss alt på en handlerunde i går , det hadde jo vært et under i seg selv. Derfor måtte gubben ut igjen , en siste julerunde før vi kunne skalke alle luker for godt. Ja i vertfall til julen er over , vi trenger litt ro og fred nå.

Men denne julen er ikke annerledes fra de siste års juler , lite eller ingen bemanning bidrar igjen til at gubben må sitte igjen med ansvaret alene. Likevel klager han ikke , han står på som aldri før. Men jeg kan ikke fordra denne situasjonen , for han fortjener litt fri han også. Hver dag er jeg redd , redd for at han en dag møter veggen for godt. Samtidig er det godt for oss som par , ja for hele familien egentlig. Det er godt å være alene , få litt privatliv igjen. Jeg skulle bare ønske vi snart fikk til en balansegang , slik at gubben får litt fri også.

Ute er det fortsatt ingenting som minner om jul , det regner fortsatt kattunger. Nå håper jeg bare på at værmeldingen holder det den lover , det hadde vært fint med litt bedre vær på juledagene. Kunne være ute litt alle sammen , det er ingenting som er mer trøttende enn å sitte inne hele dagen. Men jeg skal vel bare være glad for at det blir en julefeiring i det hele tatt , for akkurat det var ikke en selvfølge i helga. Vi skal nemlig feire julaften hos mine foreldre , men når min far ringte på søndag og sa han følte seg pjusk så kjente jeg hjertet slo et slag ekstra. Det var ikke før i dag vi kunne puste lettet ut , Korona testen var negativ. Heldigvis føler min far seg bedre også , ja noen må jo være nisse i år.

Jeg har jo skjønt at siden vi ikke har så mye hjelp så må vi gjøre ting litt annerledes i år , tradisjonene måtte bare vike litt.  For normalt sett så pleier vi å pynte juletreet på lille julaften , men hvis jeg vil ha min årlige kvelds til høydepunktet av et Tv show så måtte vi ta det i dag. Problemet var bare gubben , bare tanken på juletre fikk han til å gå rett ned for telling. Gudene skal vite at vi to er ulike , alle de tingene som jeg ser på som kos med julen kan ikke han fordra. At vi er oppvokst på to ulike planeter er det ingen tvil om.

Men jeg ga meg ikke , det treet måtte opp i dag. Jeg ga opp ekte tre for mange år siden , et falskt tre ble kjøpt inn og det har vi brukt hvert år. Fordelen er at det er like fint år etter år , det er bare å bøye litt på grenene for å få det perfekt. Så etter noen lavmælte gloser så satte han kursen for kjelleren , han skjønte vel at det var bare å få det gjort.

Heldigvis har vi en liten gutt i hus , og han har fortsatt julegleden i seg. Han har pyntet treet med full iver , det var ikke en gren som ble glemt. Det var et øyeblikk der hvor det virket som om jeg hadde for lite julepynt , selv om jeg egentlig har for mye av den sorten. Men nå er prikken over i en på plass , den manglende puslebiten står nå og lyser i mot meg. Så nå kan julen bare komme , og det er først når Hovmesteren viser seg på TVen at julen begynner for meg…