MAMMA PÅ HJUL

I dag gikk turen til vakre Hardanger , nærmere bestemt Jondalen. Vi våknet opp til nok en sommer dag , havet lå der blikkstille og glitret under solstrålene. Både gubben og jeg måtte nesten gni oss i øynene for å tro at det var sant , vi kunne ikke ha fått et bedre vær. Etter en litt hektisk start (som alltid) kom vi oss avgårde , og det var spesielt en som var veldig klar for å dra på tur i dag.

Jeg skjønte ingenting når døra mi gikk opp i natt , ja jeg sier natt for viserne på klokken hadde ikke bikket fem engang.
” Er du våken mamma , for nå skal vi snart dra ” 
Han ville tydeligvis ankomme naboen sin hytte til frokost tid , en liten gutt var mer enn klar for å dra. Det var ikke mye søvn å få etter det , en liten gutt har gått i skytteltrafikk mellom stuen og soverommet mitt fra fem til åtte. Så at jeg var trøtt når gubben dro meg opp av senga er det ingen tvil om.

Men selv om jeg var trøtt som en dupp når vi startet så våknet jeg rimelig kjapt når vi nærmet oss Hardanger , en skyfri himmel og frodig natur var som påfyll for to øyne. På fergen fikk vi virkelig et praktfullt syn , naturen viste seg fra sin beste side. En liten andefamilie var også ute på tur , tre små andunger svømte etter på slep. Etter fergen hadde vi bare en kort kjøretur på tyve minutter igjen , og for et landskap vi kjørte igjennom.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det gikk knirkefritt å finne frem , og vi ble tatt imot med åpne armer. På verandaen fikk jeg meg litt av en utsiktsopplevelse , det var som å se utover hele Norge. Guri for en vakker plass , jeg skjønte godt hvorfor de falt for dette stedet. Vi kom til duk og dekket bord , jordbær , blåbær , vafler og hjemmelaget pai ble servert. Jeg spiste over evne , eller som gubben sa “du har jo ete mer no enn på hele uken.”

Da var det godt vertskapet hadde planlagt en gåtur etter lunsjen , og det skulle vise seg å bli litt av en tur. For langs hele veien var det satt opp ulike kunstverk , og når en liten gutt sa at det var som å gå gjennom en eventyr skog så måtte jeg si meg enig. Fem kilometer endte vi opp med , og i den varmen var det mer enn nok. Vi avsluttet dagen med grilling i godt selskap , denne dagen kommer jeg til å leve lenge på. Tusen takk til Trond og Kari for en fantastisk dag , dere har virkelig gitt oss en uforglemmelig dag. Under ligger noen bilder fra dagen vår , håper dere har hatt en like strålende lørdag som vi har hatt…

I dag var det ingen kjære mor , en buldring i trappa varslet om hva som var på vei.
Her var det bare å stålsette seg , for når gubben har det travelt så er det bare for meg  å be en stille bønn.
Skyvedøren hadde ikke knapt nok blitt åpnet før jeg hang i lufta , det hele gikk så fort at magen slo kollbøtte inni meg.
Hele episoden brakte gamle minner frem , jeg følte jeg var tilbake på den verste karusellen på tivoliet.

Jeg hørte et klask i det jeg landet på toalettet , egentlig er det et mirakel at det fortsatt henger på veggen. Jeg slet med å få øynene i rett fokus der jeg satt , hele rommet gikk trill rundt. Ja når to bryst bytter plass med to føtter så sier vel det sitt , jeg håpet i det minste at det var svimmelheten som var årsaken.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva som skjedde med klærne aner jeg ikke , jeg tror jeg må ha blacket ut der en stund. For plutselig var jeg påkledd , og like etter kunne et nytt klask høres.
Varmt vann er oppskrytt i følge gubben , det samme er gjelder å vri kluten.
Her skal alt spares på , tenk bare på de fattige barna i Afrika som ikke hva har rent vann?

Så nå sitter jeg i bilen med en dyvåt genser , men jeg får heller være glad for at klærne i det minste er kommet på.
Lukter godt gjør jeg og , det spiller liten rolle at gubben tok feil parfyme og endte opp med å spraye meg med herreparfyme.
Nå er vi i hvertfall på vei , og med en finnmarking ved min side så kan alt skje…

Jeg som hadde gledet meg til i dag , pakken jeg hadde ventet så lenge på skulle endelig komme. Det fikk jeg nemlig melding om i går , faktisk så ble jeg bedt om å svare på om det passet.. Tre uker tok det , den lengste ventetiden jeg noengang har hatt når det gjelder pakker. Men like før klokken 13 fikk jeg kontrabeskjed , pakken ville ikke bli levert før på mandag. I følge dem så var det jeg som hadde bedt om at de skulle levere pakken på mandag , og det var nettopp dette som gjorde meg passe irritert. Forsinkelser kan selvfølgelig oppstå , hadde de skrevet det så skulle jeg ikke sagt så mye. Men når de påstår at det er meg som har bestemt at utleveringdatoen skal endres så ber de om bråk , for det har jeg altså ikke gjort.

Heldigvis klarte jeg ikke være irritert så lenge , for i dag kom sommeren til Bergen by. Vi merket det allerede i går ettermiddag , temperaturen hadde steget voldsomt over natta. Så idag klarte jeg ikke sitte inne , jeg måtte benytte formiddagen til å nyte solen. Litt vind har det derimot vært ,  men det var bare godt i den steikende solen. Det ser ut som om det er meldt like varmt i morgen også , og det passer oss bra.

Vi skal nemlig på tur i morgen , naboen har kjøpt seg hytte og vi er blitt invitert på besøk. Nå som både jeg og gubben er fullvaksinerte så tør vi å dra litt mer på besøk , jeg kan ikke huske sist jeg var på besøk til noen andre enn familien. Det må jeg si er et skritt i riktig retning , vi må tro og håpe på at denne vaksinen kan gi oss litt normalitet igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Min datter jublet i går , streiken som pågår ga henne en uventet fridag. Men selv om hun fikk fri i går så måtte hun på skolen i dag , det var nemlig ikke alle lærerne som streiket. Jeg trodde alle var medlem av den samme fagforeningen , ihvertfall når de tilhørte samme yrkesgruppe. Der ser du hvor lite jeg vet , og at man aldri blir for gammel til å lære noe nytt. Hun er i gang med vurderinger nå , og i dag var det matte som sto for tur. Hun var ikke særlig fornøyd når hun kom hjem , men jeg trøstet henne med at det hadde sikkert gått bedre med henne enn med meg på den tiden. Gudene skal vite at jeg hatet det faget , de kunne like så godt pratet gresk til meg.

Men så har jeg aldri vært noe særlig skoleflink , de eneste fagene jeg gjorde det bra i var Norsk og Engelsk. Men det var bare fordi jeg elsket stiloppgaver , og det beste jeg visste var å skrive fra virkeligheten eller fantasi oppgaver. Så jeg har elsket å skrive siden jeg var liten , og jeg har klart å få flere lærere til å gråte. Jeg husker enda Engelsk læreren sine ord når jeg gikk ut av videregående , “Gud jeg er glad du er ferdig nå , endelig kan tårekanalene mine få litt hvile”

Min datter er stikk motsatt , hun har arvet sin far sitt hode på det området. Hun får gode karakterer i de fleste fag , men er det noe hun hater så er det å skrive stil. Engelsk liker hun heller ikke , men Tysk derimot er helt greit. Forstå det den som kan , jeg gjør det ihvertfall ikke. Men heldigvis kan jeg bidra litt på disse områdene , og jeg blir like glad hver gang hun spør. Ja ikke Tysk da , den kan hun ha for seg selv.

Jeg skjønte det var helg når en liten gutt kom løpende inn døren , han hadde ikke tid til å si hei engang. Det var kun et spørsmål han ville ha svar på , han sto og trippet fremfor meg.
” Har godtefeen vært her mamma , har du hørt han?”

Selvfølgelig hadde han vært der , han måtte jo sjekke postkassen sin. Men først måtte han spise middag , godtefeen er nemlig streng på det området. Ingen godteri før middag , hvis den regelen brytes så kan det hende han ikke kommer tilbake. Men med Taco på menyen så er det slett ikke vanskelig å få en liten gutt til å spise , det er nemlig en av favoritten. Så nå er det helg folkens , er det ikke deilig????

Jeg fikk plutselig den følelsen tilbake , for hvert sekund som går blir jeg litt fattigere.
Tiden stoppet opp for fem år siden , det var som om verden sto stille når jeg kom ut av et sykehuskontor. Avgrunnen forsvant , alt jeg så når jeg tittet ned var et endeløst stort mørkt hull.

Men så skjedde det noe , gledene ved livet fant veien tilbake.
Det var da det skjedde , tiden sto ikke stille lenger.
Helt siden den gang har jeg drevet kappgang mot tiden , for tiden stopper ikke for noen. Den løper avgårde selv om du ikke vil eller ikke , og for oss med ALS er nettopp tid noe vi ikke har.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er når jeg ligger i sengen om kvelden at jeg virkelig føler det , hvor fort disse årene har gått. Det er som om jeg er fanget i en Twilight sone , med meg i sentrum ser jeg hvordan livet farer forbi meg. Jeg prøver å henge med , men livet er blitt til en karusell utenfor min kontroll.

En hel verden farer forbi meg i lynets hastighet , jeg er blitt kastet av karusellen for lenge siden. Veggene kommer nærmere og nærmere for hver dag som går , og på veggen henger timeglasset som tikker livet mitt bort.

Jeg føler meg stresset , en nesten usynlig tikkelyd blir høyere og høyere for hver dag som går. Hver morgen jeg våkner tenker jeg på det , nå har jeg en mindre dag og gå på. En datamaskin blinker mot meg hver dag , alle mine påbegynte oppgaver trygler meg om å bli ferdigstilt. Tiden er i ferd med å renne ut , og hver kveld når enda en dag nærmer seg slutten får jeg  igjen en følelse tilbake , en følelse om at tiden tikker litt raskere for meg…

Jeg fikk ikke den perfekte avslutningen som jeg hadde ønsket i går , men man kan ikke få alt her i verden. Fotball kampen endte med tap for mitt lag , ikke at det betyr så innmari mye for min del akkurat. Lykkelig sovnet jeg i går , de gode resultatene jeg hadde mottatt tidligere på dagen fikk skuldrene mine endelig til å slippe taket. Så jeg sovnet rimelig fort i går , og våknet ikke før klokken 06.00 i dag.

Hjemmesykepleien kom litt før 09.00 , og det var da jeg fikk en overraskende nyhet. Det var nemlig idag jeg skulle få andre dose av vaksinen , ikke i morgen som jeg først trodde. De skulle sette den ved neste medisineringsrunde , altså klokken 14. Endelig skulle jeg også bli fullvaksinert , gubben fikk nemlig sin andre dose i går. Men jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk , for selv om første dose gikk smertefritt for seg uten bivirkninger så visste jeg ikke hvordan jeg kom til å reagere på denne andre dosen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så jeg satt bare og sitret frem til klokken 14 , det eneste jeg var glad for var at jeg kunne få denne dosen hjemme. Tiden gikk heldigvis fort i dag , plutselig kom to pleiere inn døren. I motsetning til gubben som syns det var veldig vondt å bli stukket så merker ikke jeg mye til det , for å si det sånn så har jeg vært igjennom verre ting. Selve stikket er som å få et myggstikk , men så har jo jeg blitt stukket noen ganger de siste årene. Alt gikk helt fint , etter tyve minutter så merket jeg fortsatt ingenting. Nå krysser jeg fingrene for at bivirkningene holder seg unna denne gangen også , for da kan jeg virkelig nyte denne helgen.

I dag måtte jeg ta tak i noe jeg har utsatt altfor lenge nå , bildene som engang hang i gangen måtte nå opp igjen. Selv om gangen ikke er helt ferdig enda (lurer egentlig på om den blir ferdig) så er i det minste veggene ferdig malt , så nå kunne jeg endelig få opp de bildene som har ligget altfor lenge på soveromskommoden min. Jeg valgte å henge bildene opp på veggene i trappa i dag , men det var da jeg innså at veggene i selve gangen ble så nakne. Så nå tror jeg at jeg må ordne meg flere bilder , eller flytte rundt på litt andre ting jeg har.

Det var når jeg satt der i rullestolen at jeg så det , alt rotet som hadde samlet seg i kurver og skåler på kjøkkenet. Fruktskålen jeg hadde ble ikke lenger brukt til frukt , nei den hadde familien brukt til å slenge fra seg småting de ikke brukte lenger. Dessuten la jeg merke til alle vinterjakkene som fortsatt hang i yttergangen , det er som regel bare mor som legger merke til slike ting. Jeg føler meg ti kilo lettere når jeg får ryddet opp i smårot , det gir meg en følelse av tilfredstillelse. Men sånn har jeg alltid vært , jeg klarer ikke å ha det rotete rundt meg.

Det gjorde godt å få ryddet opp litt , det er nemlig ikke så ofte jeg er ute på kjøkkenet og i gangen lenger. Nå gleder jeg meg bare til i morgen , for da får jeg en pakke som jeg har ventet lenge på nå. Husker dere de englestatuene jeg bestillte? Ja de kommer i morgen. Jeg tror jeg har ventet nesten tre uker nå , men jeg håper de vil være verdt ventetiden. I dag avslutter jeg innlegget med en liten historie jeg fant på Facebook , den fikk smilet frem på meg ihvertfall….

I går kveld gikk tankene til alle vi har mistet til denne sykdommen , alle våre helter og heltinner som til slutt måtte gi tapt.
Her sitter jeg på femte året med en sykdom som sakte tærer meg ned , likevel er jeg lykkeligere enn jeg noengang har vært.
Livet forbarmer seg over meg gang etter gang , og hver gang føles det ut som om jeg blir født på nytt.

2-5 år sa legen den skjebnesvangre dagen for fem år siden , men selv om døden har prøvd flere ganger så er jeg her enda.
For to år siden så det mørkt ut , så mørkt at jeg var i ferd med å gi opp.
Men etter den episoden har jeg holdt meg stabil , mirakuløst klarte jeg å kjempe meg tilbake.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hver morgen når jeg våkner opp føler jeg på det , en indre varme brer seg gjennom min slitne kropp.
Aldri har morgenlyset gitt meg større glede , takknemligheten over å ha fått en ny dag blir stadig større.
Mens andre går trøtt å lei ut døren for å gå på jobb ligger jeg i sengen og smiler , jeg skulle ønske alle kunne få føle på det jeg gjør hver morgen.

Det siste året har jeg følt på en ny følelse , en følelse av befrielse.
Bitterhet og selvmedlidenhet er forsvunnet , selv om livet mitt er blitt innskrenket så klarer jeg ikke være bitter lenger.
Det er så lett å tenke at slike ting rammer ikke meg , men før eller siden så vil vi alle miste noe.
Hadde det ikke vært meg så hadde det vært noen andre , men da vil jeg heller at det skal være meg.

Hver dag vi får er en gave , vi lever kun på lånt tid alle sammen.
Jeg har mistet mange opp igjennom tiden , og jeg vet at en dag er det min tur.
Men i dag er jeg her , mest sannsynlig så er jeg her i morgen også.
Det første jeg tenkte på i dag når jeg våknet var hvor skjørt livet er , det er de som har gått i forveien et bevis på.
Derfor er det så viktig å leve mens man kan , for en dag vil du kanskje sitte der jeg er nå og da er det for sent å angre seg….

Jeg merket det i går , det var noe som ikke stemte. De siste dagene har jeg hatt mye vondt i magen og følt meg uvel, men det var først når jeg gikk på toalettet i går morges at jeg skjønte hva det var. Alle symptomer på UVI var der , derfor ba jeg hjemmesykepleien ta med et uringlass til i dag. Men igjen sviktet kommunikasjonen med hjemmesykepleien , til tross for gjentatte påminnelser om å huske uringlass så kom pleieren total uvitende i dag.

Heldigvis hadde hun noe utstyr i bilen , så da fikk hun tatt en stix i dag likevel. Det viste seg at mine antagelser hadde vært riktig , det var utslag på urinveisinfeksjon. Men enkelt skal det aldri være , for nå har vi brukt nesten hele formiddagen på å få legen til å skrive ut antibiotika. Jeg er vant med dette nå , men guri hvor unødvendig det er. Forrige gang jeg hadde UVI så måtte jeg til slutt ringe sykehuset for å få de til å legge press på min lege , det var først da jeg fikk en kur. Jeg var faktisk fristet til å gjøre det samme i dag , for det gikk en evighet før vi hørte noe fra legen.

Først når det nærmet seg ettermiddag fikk vi beskjed om at en resept var skrevet ut , så nå håper jeg at det vil fungere. Når man snakker om leger så fikk jeg endelig de resultatene jeg har ventet på idag , i det solen åpenbarte seg på himmelen så tikket en mail inn. Dere husker sikkert at lungelegen var veldig fornøyd med resultatet fra den nye pustehjelpmaskinen jeg bruker på natta , likevel ville han måle metningen min også ved hjelp av et pulsoksymeter. Dette lå jeg med i to netter før jeg leverte det tilbake på fredagen før helgen , disse målingene ville være de siste resultatene på hvor godt denne nye maskinen virket på meg.

Gjett om jeg var spent når jeg åpnet mailen , og i dag folkens kan jeg feire. For i følge lungelegen var resultatene superfine , prikkfrie i følge han! Det var i dag jeg skulle hatt Champagnen i hus , for dette fortjener virkelig litt sprudlevann. Jeg vet ikke hvem som var mest glad i dag av gubben og meg , men han konstanterte ihvertfall med at han er gift med en kjerring som ikke gir seg så lett.

Men det beste av alt var at jeg slapp å tenke på middag i dag og , gubben meldte seg frivillig til å grille i dag. Så vi har kost oss ute i hele ettermiddag , denne onsdagen ble helt fantastisk rett og slett. Det eneste som nå hadde gjort kvelden perfekt er at rett lag vinner fotball kampen i kveld , heia Manchester United…

Jeg tok et valg for en stund siden , et valg om å melde meg ut av to ALS grupper.
Det er mitt valg alene , og jeg gjorde det for å få fred.
Selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg hadde noen å samarbeide med , det er ingen god følelse når man blir stående utenfor.
Men etter mange ufine kommentarer og mailer fra enkelte medlemmer så tok jeg et valg , dessuten orket jeg ikke se på den offentlige skittentøysvasken som har og tydeligvis pågår enda i følge andre medlemmer.

Men engasjere meg skulle jeg selvfølgelig gjøre , om jeg måtte gjøre det alene spilte ingen rolle. Jeg stiller alltid opp på det jeg får tilbud om , og noen ganger bruker jeg bloggen til å rope ut.
Nettopp det gjorde jeg her forleden , en underskriftkampanje ble frontet fordi jeg ville engasjere meg i en viktig sak.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hensikten med denne bloggen er ikke å fremme meg selv , hensikten er å vise hvordan livet er med denne sykdommen. Jeg har ikke mottatt en krone for å skrive blogg , det er heller ikke formålet.
Denne bloggen betyr så mye mer enn penger , hver gang jeg skriver et innlegg er det som en terapi stund for meg selv.
Men det jeg virkelig brenner for er å sette søkelyset på denne sykdommen , jeg vil gjerne gjøre det jeg kan for å fronte denne sykdommen.

Derfor blir jeg så skuffet når jeg får anonyme meldinger om at jeg kun engasjerer meg for egen vinning skyld , og nettopp dette skjer hver eneste gang jeg engasjerer meg i en ALS gruppesak.
Jeg var så glad og takknemlig over alle som engasjerte seg i en underskriftkampanje , men som alltid så måtte det komme et lite negativt stikk.
Nå ser jeg på meg selv som en ganske så sterk person , jeg vet at noe må jeg bare tåle når jeg skriver offentlig.

Det eneste jeg skulle ønske er at de som sender disse meldingene forsto hvor ødeleggende slike meldinger egentlig er , jeg skjønner godt at enkelte ikke orker å engasjere seg lenger når de til stadighet får dritt slengt etter seg.
Jeg må innrømme at både jeg og min mann var rimelig lei i går , for det er umulig og ikke bli berørt.
Men jeg kommer til å fortsette med det jeg gjør , min jobb med å fronte denne sykdommen kommer jeg til å fortsette med så lenge jeg klarer…

Jeg har drømt noe så voldsomt i natt , heldigvis bare gode drømmer. Men en ting var litt rart , og det føltes så virkelig at jeg var på vei for å skjelle ut ene guttungen i morges. Jeg drømte nemlig at jeg hadde fått en mail i fra Spotify , en kvittering på betalt medlemsskap. Nå har jeg en Spotify konto i virkeligheten også , likevel tror jeg ikke at jeg har fått en mail fra de på årevis. Men det var når jeg åpnet mailen (i drømmen altså) at jeg virkelig fikk sjokk , for der lå en regning på flere tusen kroner. Siden jeg faktisk har en felles Spotify bruker med barna mine i virkeligheten så gikk drømmen over til at dette måtte være en av ungene sin skyld , og det siste jeg husker fra drømmen var at jeg bannet høylytt der jeg lå i sengen.

Men det var da jeg våknet opp lettere irritert , litt i ørske sjekket jeg mailen min for å sjekke om dette faktisk var en drøm. Det var ingen mail og finne , ingen i fra Spotify ihvertfall. Jeg sto opp og tenkte ikke noe mer over det , egentlig var jeg bare glad for at jeg ikke hadde skjelt ut ungene unødvendig. Men noen timer senere oppdaget jeg at jeg hadde fått en mail , og det var da det rare skjedde.  For hvem tror du jeg hadde fått mail i fra? Jo det var selvfølgelig Spotify!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Der lå den , den samme mailen jeg hadde drømt om. Du kan tenke deg hvor svett jeg var når jeg åpnet den , hadde jeg blitt sanndrømt også nå?? Jeg klikket meg inn og åpnet kvitteringen som lå vedlagt , men til min store lettelse så sto det ikke at jeg var skyldig flere tusen kroner. Det var kun den faste summen som lå vedlagt , likevel syns jeg hele opplevelsen var i det rareste laget.

I dag fikk jeg grei beskjed av en liten gutt før han dro i barnehagen , vi måtte ha betasuppe og pannekaker til middag. Så da var det bare å adlyde ordre , egentlig var jeg bare glad for at jeg slapp å finne på noe. Men det jeg var mest glad for var at det var tirsdag i dag , det er aldri feil med en kort uke. Det tror jeg gubben også satte pris på , hoppe over mandagen er vel noe de fleste kan like.

Jeg har egentlig ikke gjort så mye idag , formiddagen har blitt brukt til å se på serier. Nå gleder jeg meg bare til fredag , for da får jeg min andre dose med vaksine. Jeg gleder meg til å kunne treffe venner igjen uten å engste meg i hjel , tanken på at vi nå nærmer oss en normal hverdag igjen gjør meg lettere til sinns. Jeg håper dere har hatt en strålende tirsdag , så får vi håpe resten av uken blir like god…

Ha en god kveld alle sammen…

At døden er blitt en stor del av vår hverdag er det ingen tvil om , jeg tror ikke det går en dag uten at vi kommer inn på det emnet.
Jeg er egentlig overrasket over hvor lett disse samtalene flyter noen ganger , hvor naturlig vi til stadighet kommer inn på det samtale emnet.
Det er nemlig ingen selvfølgelighet , vi kunne ha vært en familie som ikke ville prate om slike ting i det hele tatt.

Men jeg tror det at jeg er så direkte har hjulpet på , når de ser at jeg ikke har noen problemer med å prate om slike ting så er det liksom ikke så farlig. For hvorfor er det egentlig så farlig og prate om døden , hvorfor er det så skummelt?
Den barrieren sitter kun inni oss , en barriere som burde vært sprengt for lenge siden.
Jeg har opplevd det mange ganger , hver gang jeg nevner min egen begravelse så er det alltid noen som krymper seg.

Men det skjer ikke her hjemme , her sitter galgenhumoren løst. Her i huset er det stor takhøyde for det meste , og nettopp det er jeg evig takknemlig for.
Som i går når gubben skulle legge meg , hagen ble vårt siste samtale emne for dagen.
Samtalen under gir et innblikk i hvordan det er hos oss , hvor naturlig og lett det faktisk kan være.

” Du vet å gi mæ arbeid ” sa gubben ved sengekanten i går , tanken på at han en dag skulle alene styre med både hage og blomster gjorde han svett.
” Du har bare med å hjemsøke mæ , æ treng hjelp ”
Med både jordbær , hage , blomster og muligens et snart nytt drivhus så hadde jeg ingen vanskeligheter med å forstå han , og det var da det slo meg hvilken skikkelse jeg skulle komme tilbake i.

” Ingen fare kjære ” sa jeg , og så sa jeg noe som jeg selv syns både var romantisk og fint.
” Hver vår kommer jeg tilbake som en sommerfugl , så kan jeg sette meg på hånda di og lede vei ” 
Gubben stirret på meg før han utbrøt ” Ja det va no enda godt du sa , for æ hadde sikkert smekka dæ mellom hendene , det hadde blitt et jæ#la kort liv “

Ja sånn endte den samtalen , gubben min har et tilsvar på det meste.
Men en ting er ihvertfall helt sikkert , det er en befrielse å kunne prate om alt. Aldri har vi vært nærmere hverandre enn det vi er nå , det samme gjelder resten av familien.
Det er ingen samtale emner som ikke kan prates om , og det er så ufattelig deilig!
Jeg mener at man blir rikere som menneske når man kan prate om alt , også døden.
Det er nemlig ikke farlig å prate om døden , faktisk om du klarer det så vil du oppdage at du blir tryggere. Døden bør ufarliggjøres som samtale emne , for først når vi klarer å prate om alle livets sider så kan vi føle oss fri…