I dag våknet jeg opp med en svettedam under meg , hele lakenet kunne sikkert ha blitt vridd tre ganger. Jeg tør ikke tenke på hvordan de har det på soverommene oppe , for der blir det badstu på denne tiden av året. Ikke tror jeg gubben tør å ha vinduet oppe lenger heller , helt siden en ubeden gjest fløy inn (en liten spurv) tok han skrekken.

Men selv jeg kan ikke ha vinduet oppe , flyr det en veps inn så er jeg hjelpeløs. Jeg tror faktisk jeg må gå til innkjøp av noe myggnetting , det er vel det eneste som duger. Men da tror jeg at jeg må kjøpe en til veranda døren vår også , for i dag snødde det innendørs. Hvite små dun kom flyvende imot meg , og det gikk ikke lang tid før de fylte hele stuen her. Jeg er glad jeg ikke har noen pollenallergi , da er det verre med gubben.

Disse blomstene kom opp ute av det blå , jeg plantet noen påskeliljer og når de visnet kom disse opp ved siden av. Snakk om å få to på kjøpet.

I dag lærte jeg noe nytt innenfor bankverden , noe jeg egentlig ikke forstår meg helt på. Jeg visste ikke at kredittgrensen på kredittkort ble oppført som gjeld hos banken selv om du ikke har brukt noe av den? Så når du søker om lån så blir kredittgrensen ført opp som gjeld selv om du er gjeldsfri? Når jeg ba om en forklaring så sa banken at selv om vi ikke hadde kredittkortgjeld så måtte de føre det opp som gjeld siden kortene var gyldige og vi kunne bruke de når som helst. Er det bare meg som syns det er rart? Jeg har to banker som jeg bruker , men det er tydeligvis bare en av bankene som bruker denne prosedyren.

Denne fikk jeg av en venninne , gleder meg til den begynner å klatre og får blomster på seg.

Ikke rart det er vanskelig for de unge sog få lån idag , for så lenge bankene fører opp gjeld som du ikke har så er det jo umulig. Ja man lærer noe nytt så lenge man lever , selv om det er ganske så uforståelig i blant. Så jeg har brukt formiddagen på å stille kritiske spørsmål til banken min , til slutt ble han sikkert så lei av meg at han ikke gadd å svare.

Fotball er gøy.
En liten gutt lo godt når far sparket både ball og klogger av seg.

Det har vært strålende vær i dag også , så når far og sønn kom hjem var jeg snar med å komme meg i rullestolen. Jeg må jo nyte solen litt jeg også , selv om jeg nå ser ut som en sprengt hummer. Når jeg får litt penger på konto så skal jeg ut og shoppe litt , jeg må ha meg noen nye sommerklær. Men nå har jeg brukt så mye på blomster i det siste at jeg må vente litt , vi får heller håpe på at sommerværet holder seg en stund. Håper dere har hatt en strålende dag , og at solen skinner der dere er også….

Reklame | Sjyseaweed

Noen ganger må jeg bare reklamere for noe , spesielt når jeg kommer over noe som er så genialt og fantastisk som dette.
Jeg ble nemlig kontaktet på Instagram for en stund siden av et ektepar , det viste seg at datteren deres nylig hadde startet en nettbutikk. En nettbutikk som tar for seg en delikatesse som for mange er ukjent enda , havet står i fokus her.

Alle har vel kjennskap til tang og tare , det irriterende litt ekle grønne som alltid var i veien når man skulle bade. Men det kunne også lekes med , jeg husker hvor mye jeg elsket å få de små slimete boblene til å sprekke når jeg var liten.
Havet har alltid vært min lekeplass , jeg kunne tusle i timevis i sjøkanten mens jeg undersøkte naturens små skatter.

 

Likevel hadde jeg aldri i min villeste fantasi forestillt meg at taren kunne spises , men det viser bare at enkelte er rett og slett geniale.
Har du hørt om tarechips før? Det hadde ihvertfall ikke jeg. Så jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk når jeg fikk tilbud om å prøve deres produkter , jeg har nemlig prøvd ulike nye ting opp igjennom årene uten at det falt smak.

Jeg husker godt når jeg var på diett og trente som en helt hver dag , jakten på noe sunt som kunne erstatte lørdagsodteriet var en evig kamp. Jeg kjøpte dyre produkter bare for å bli skuffet hver gang , og chips var det jeg savnet mest. Så jeg er ikke kjent for å si nei til noe jeg ikke har prøvd før , som jeg sa til ungene når de var små “du får prøve før du sier at du ikke liker det.”

Nettopp det gjorde jeg denne gangen også , når pakken endelig kom så var jeg veldig spent. Etter middagen ble hele familien kommandert inn i stua mi for å prøvesmake , og det var ikke til å legge under en stol at jeg var omringet av skeptiske blikk. Tarechips var vel ikke akkurat det de så på som snacks , den eneste som ikke var skeptisk var en liten gutt. Alt han så var en pose med chips , vi har mye og lære av de barna.

 

Jeg måtte selvfølgelig prøve først , ja det vil si jeg og en liten gutt. Min datter ga meg den første biten , og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har blitt så overrasket før. Det var som å spise helt vanlig chips , den smaken var bare fantastisk god! Jeg ble så overrasket at jeg måtte smile fra øre til øre , og fremfor meg sto en liten gutt og sa “mmmm så godt.”

Når gubben og resten av barna så hvordan vi reagerte så ble de nysgjerrige , kunne dette virkelig være godt? Jeg ventet spent der jeg satt , og det gikk ikke lang tid før jeg kunne se det samme ansikts uttrykket på de som jeg hadde. Gubben knasket i seg nesten halve posen , og min sønn gikk for å hente seg en skål. Jeg tror dette er første gang jeg har spist noe som er så sunt og så godt!!

 

Dette må jo være noe for de som ikke spiser kjøtt , de som lever for å ha et sunt kosthold , for de som går på diett , ja egentlig passer dette for oss alle. For hvem vil vel ikke leve sunt liksom? Så idag vil jeg anbefale dere alle å gå inn på Sjy seaweed sin nettbutikk og se selv , i en tid der bærekraft er det store for fremtiden så er dette midt i blinken….

 

Jeg hadde et lite sammenbrudd i går , eller for å være ærlig så var det ikke så lite akkurat. Tårer og snørr rant i strie strømmer , livet ble plutselig så ensomt.
Noen ganger føler jeg ingen forstår , og nettopp det følte jeg på igår.
Årsaken var en BPA ordning , selv om jeg overlot arbeidsleder tittelen til min mann så er det likevel jeg som må løse alle problemer som dukker opp. Min mann er nemlig svært så konfliktsky , det skal mye til før han sier ifra.

Mor har fått seg raske briller

Vi har alle våre mangler , mens jeg er en direkte person så holder gubben det inni seg. Ingenting i veien med det altså , men av og til skulle jeg ønske vi kunne sagt i fra begge to. Men det viser bare hvor forskjellige vi er , det som er viktig for meg er ikke så viktig for han. Det medfører til at jeg føler meg temmelig alene ,  og den verste følelsen jeg kjenner på er den ensomheten.

Så det ble en dårlig avslutning på dagen i går , noen ganger tar følelsen bare overhånd.
Men dagen i dag startet heldigvis litt bedre , det er jo umulig og være lei seg i dette været. Fryseboksen er fullstappet med is , og det kommer godt med når gradestokken viser 38+ i solen. Dessverre så må jeg holde meg inne på formiddagen når solen er på det sterkeste , de stakkars hendene mine klarer ikke mer sol på en stund. Uansett hvor mye jeg prøver å forebygge så får jeg det hvert år , soleksem er noe dritt.

Selv med hansker på så dukker det opp ,  jeg vet snart ikke min arme råd. Det verste er at det klør så innmari , Aloe Vera er det eneste som hjelper på. Så jeg holder meg inne til utpå ettermiddagen , først da kan jeg nyte dagens første solstråler. Men det passer egentlig veldig bra for min del , for da er en liten gutt også kommet hjem. Det er det første han spør om når han kommer hjem , “er du klar for å gå ut og leke mamma?” roper han fra yttergangen hver dag.

I dag fikk jeg gubben til å begynne på de pallekarmene han kom hjem med før helgen , det er veldig greit at han bare kan plukke med seg hjem fra jobb. Men jeg ville ha bein og bunn på de slik at jeg kunne plante oppi der. Derfor satte gubben i gang med å snekre , så mor ble virkelig fornøyd i dag. Litt maling nå så blir det bare lækkert , nå er det bare en kasse igjen så kan jeg begynne å plante.

På torsdag tror jeg at vi skal ta en tur i barnehagen for å hente en liten gutt hvis været holder seg , for da har jeg hjelp til 19. Men fredag er fremdeles ubemannet , det viste seg nemlig at BPA firmaet hadde gitt en av assistentene fri uten å sørge for at noen andre kunne dekke vakten. Frustrasjonen fortsetter å vokse , det er ikke så nøye om gubben må ta seg fri fra jobb. Ja sånn går nå dagene her på Breistein , det går både opp og ned….

Man vet aldri når det smeller , hva som befinner seg rundt neste sving vet ingen av oss. Men at skjebnen vår er forutbestemt allerede fra den dagen vi er født har jeg ingen vanskeligheter med å tro på , selv om vi ikke ser en mening med alt som skjer i livet så betyr ikke det at alt er meningsløst.

 

Min datter pleier å si som overskriften sier , “life is a bitch and then you die!”, livet er uforutsigbart. Vi har levd med denne sykdommen i fem år nå , og det er ingen tvil om at det tar på. Likevel fortsetter vi , kjemper oss opp den ene bakken etter den andre. Men selv etter fem år har vi ikke kommet frem , bakken som vi kravlet oss opp i går vokser seg høy som et fjell neste dag. Hver gang vi tror vi har nådd toppen blir vi røsket ned igjen , og like etter åpenbarer det seg en ny fjelltopp som må bestiges.

 

Men selv etter alle disse utfordringene så kjenner jeg på det , jeg ville ikke ha byttet bort livet mitt med noen. For selv om kampen tapper meg for krefter så får jeg mye tilbake , muligheter jeg aldri ville fått dersom tre små bokstaver ikke hadde rammet.

 

For selv om jeg sitter her og ikke vet hva morgendagen bringer så føler jeg meg heldig , jeg har fått mange nye opplevelser som jeg aldri hadde fått ellers. Min siste reise er blitt et eventyr av de sjeldne , jeg vet aldri hva neste dag vil bringe med seg.

 

Mitt eneste håp er at jeg skal kunne leve slik jeg er nå lenge , for jeg har enda mer jeg har lyst til å gjøre. Jeg har fått et nytt liv på mange måter , og selv om jeg vet at denne reisen blir min siste så har jeg tenkt å gjøre det beste ut av den tiden jeg har igjen…

Jeg trodde egentlig at jeg skulle være mer sliten i dag når jeg våknet , men overraskende nok følte jeg meg rimelig bra. Jeg tror det er solen som gir meg påfyll av energi , jeg har alltid reagert bra på varmen. Det er rart hvor mye det har og si for kroppen , smertene som jeg bruker å ha blir mye mindre om sommeren. Jeg får en pustepause , noe som jeg virkelig trenger for å si det sånn.

Idag kom min datter hjem fra skolen så og si rett etter at jeg hadde stått opp , hun var temmelig oppgitt i går kveld over denne streiken. For siden to av lærerne ikke var tatt ut i streik så måtte elevene komme på skolen til første og siste time , og det syns hun var temmelig dårlig planlegging. Jeg kunne si meg enig i akkurat det , for det innebar at hun måtte bli på skolen hele dagen uten mål og mening. Men heldigvis ble det ikke noe av den siste timen , så da kunne hun dra hjem i litt bedre humør.

I går nevnte min datter at hun ville rengjøre plattingen oppe med grillhytta , noe jeg ble veldig glad for. Den plattingen har ikke blitt rengjort siden jeg var frisk , og det er en del år siden for å si det sånn. Vi har nemlig en daybed stående der oppe , en daybed som jeg elsket å ligge i en gang i tiden. Nå er det min datter som bruker den når hun skal sole seg , men det var ikke så fristende og legge seg i den omringet av edderkopper og spindelvev.

Jeg må si at jeg fikk meg litt av en underholdning der jeg satt og så på , for min datter har knapt sett en høytrykkspyler før. Jeg ble sittende og rope ut instruksjoner nede ifra hagen , men det er ikke akkurat det enkleste jeg gjør akkurat. Det tok en stund før de fant ut av det , men til slutt løste de gåten. Operasjon rengjøring kunne nå begynne , men ikke uten at min datter prøvde å loppe mor for penger.

“Hva får jeg for å gjøre dette , noe må jeg jo få” ropte hun ned til meg med høytrykkspyleren i hånda , men jeg var ikke til å rikke.
“Du skal få en klem” ropte jeg tilbake , men jeg tror ikke hun var helt fornøyd med det svaret.

Men hun er så flink at jeg må vel finne på noe etterhvert , halvparten av jobben utendørs hadde ikke blitt gjort uten henne.
En liten gutt kom helt svett hjem fra barnehagen i dag , de hadde nemlig vært på langtur i dag. De startet fra barnehagen klokken 09.00 og var ikke tilbake før nærmere 16. Man skulle kanskje tro at en liten gutt var sliten når han kom hjem , men neida han begynte å mase på storesøster med engang han kom hjem.
” Dadda kan jeg få hjelpe deg med å spyle” spurte han med et bedende blikk , og selvfølgelig sa storesøster ja.

Så nå er det bare å vente på at en skitten platting blir som ny igjen , da kan vi kanskje få lakket den også snart. Jeg derimot fikk meg et nederlag i dag når jeg kom ut i dag , jeg ante ugler i mosen når jeg så at Hjorten var ute på luftetur midt på dagen. Alle de fine stemorsblomstene i bedet mitt var borte , jeg ble mildt sagt forbanna. De er blitt så vant til mennesker at de ikke bryr seg lenger , de er rundt huset her til alle døgnets tider. Så idag sendte jeg en klage til viltnemnda , for nå er de så mange og gjør så mye skade at jeg ikke finner de vakre lenger. Jeg håper virkelig de tar det på alvor , hvis ikke må jeg gjøre alvor av tanken om å utstyre assistentene med gevær…

Jeg så det på deg idag , hele verden bærte du på dine skuldre.
Dine glitrende øyne skinte ikke lenger , et slør av mørke kom til syne.
Du er sliten idag , de kreftene du hadde i går forsvant sammen med den mørke natta.
Jeg ser det på hele deg , bare det å gå over gulvet er et ork.
Plutselig er det som om du oppdager meg , og i et lite øyeblikk ser jeg det.

 

Jeg ser et uttrykk som jeg har sett så mange ganger før , oppgittheten over livet har vendt tilbake.
Likevel smiler du tappert mot meg , uvitende om at jeg ser hva du prøver å skjule.
Du er lei av livet i dag , du er lei av å stadig måtte være sterk.
Jeg ser det på deg , du orker knapt tenke lenger.
Kroppen går på autopilot , men du henger ikke med.

 

Jeg ser hvordan du legger deg ned , jeg kan høre hvordan luften renner ut av deg.
Alt du trenger er ro , alt du vil er å gå og legge deg.
Sove bort all smerte , la drømmene føre deg til et fredelig sted.
Bort fra all lidelse , bort fra all sorg.
Alt du vil er å puste igjen , alt du vil er og få friheten tilbake.

 

Det er da jeg kjenner den kommer , en lydløs blank dråpe kommer til overflaten.
Forbauset ser jeg hvordan den faller ned , og i det den treffer hånda mi går den i oppløsning.
En dråpe for håpløsheten , en dråpe for deg.
Jeg ser du er sliten , og jeg gråter med deg…

Det er ingen tvil om at sommeren er kommet til Bergen , for når selv jeg syns det er varmt ja da er det varmt. I dag bar det rett opp på Flaktveit med en liten fotball gutt , han var temmelig spent der han satt bak i bilen. Heldigvis var storesøster med i dag , og siden hun er en erfaren fotball spiller så måtte hun svare på tusen spørsmål fra en liten gutt.

“Jeg er litt skeptisk Dadda , var du også det når du var liten?” Hvor han tar ordene ifra vet jeg ikke , men at han tar etter de voksne er det ingen tvil om. Men når han kom frem forsvant alt av nerver , plutselig var det som om han vokste en meter. Det var helt fantastisk å se på de små , de klarte seg mye bedre enn jeg hadde forutsett. De var så flinke , makan til energi har jeg ikke sett før. De strålte ut på banen , og spesielt når de vant den ene kampen sto jubelen til himmelsk.

I strålende solskinn hadde heiagjengen det godt , til og med finnmarkingen ble ivrig. For en som ikke er interessert i fotball så hadde han mye på hjertet , det spilte ingen rolle hva reglene var. Han hadde sine egne regler , om de var riktig eller ei var det ikke så nøye med. Men han skal ha for engsjementet , så dersom en liten gutt fortsetter med fotball så tror jeg at jeg må kjøpe en fotball regel bok til gubben.

Lykkelig dro vi hjem , middagsplanleggingen ble lagt i bilen. Vi skulle nemlig få besøk av et vennepar fra Voss i dag , derfor bestemte vi oss for å bestille pizza. Lage mat i denne varmen fristet ikke , spesielt ikke for gubben som måtte ha laget den. Vi hadde knapt kommet hjem før gjestene kom , og det blir alltid stormende jubel med de i nærheten. Det var så kjekt å se de igjen , vi har ikke sett de på et halvt år. Med seg hadde de sin hund , en korthåret chihuahua. Samme rase som vi har , så idag fikk Simba en lekekamerat.

Plutselig dukket mine foreldre også opp , og vi fikk en hyggelig stund ute i solen. Denne helgen har vært fantastisk på alle måter , det har gått i ett hele helgen. Det liker vi , spesielt for mor og sønn som liker at det skjer noe. Men jeg regner med at jeg kommer til å sove godt i natt , for nå er jeg temmelig ferdig. Nå gjenstår det å se om det blir barnehage streik til uken , for da skal mor virkelig få kjørt seg…

PS : Under ligger en videosnutt , hør nøye etter for en liten gutt har noe viktig å si…

Vi var ikke hjemme før 22.30 i går , en begivenhetsrik var over.
Man skulle kanskje tro at denne kjerringa var helt utladet når hun kom hjem , men den var ikke jeg som var tom for krefter.
Nei jeg kunne gjerne ha sittet oppe utover kveldingen , men jeg trengte bare kaste et blikk bort på gubben for å forstå at det ble uaktuelt.

Trøttheten tok over allerede under besøket , etter en fem kilometer lang gåtur gikk gubben ned for telling. På sofaen la han seg rett ut mens vertskapet sprang som noen piska skinn for å gjøre alle fornøyd , snakk om å føle seg hjemme.

Det var kun meg og en liten gutt som holdt ut , og når man snakker om sistnevnte så holdt han ut mye lenger enn jeg hadde forutsett. Han var i fyr og flamme i hele går , helt fra fem om morgenen holdt han det gående. Jeg tror knapt han satt i ro i det hele tatt , og vertskapet fikk virkelig kjørt seg. Han skulle ha ridderdrakt og sverd , så da dro Kari pappeskene frem. Det er utrolig hvor mye som kan lages av en pappeske , en liten gutt ble strålende fornøyd med resultatet. Derfor ble dagen avsluttet med en vaskeekte ridderkamp , jeg fikk virkelig god underholdning der jeg satt.

Men denne deilige helgen er enda ikke over , i dag blir det en stor dag. En liten gutt skal nemlig spille sin aller første fotball kamp , med drakt og greier. Vi skal alle være med for ingen vil gå glipp av dette , det er ingenting som er mer underholdende enn å se på en gjeng femåringer løpe etter ballen. Så lenge vi klarer å rettlede hvilket mål de skal skyte på så er vi langt på vei , så dette blir spennende.

Solen skinner i dag også , men jeg tror jeg skal holde meg litt i skyggen i dag. Jeg glemte nemlig å ta på meg hansker igår , og det fikk jeg svi for i natt. Jeg våknet opp av at huden brant på hendene mine , soleksem er noe dritt. Så da var det bare å smøre med Aloe Vera og håpe på det beste , det lindrer i det minste. Men nå er tydeligvis tiden inne for å dra , heia Hovding!!!

Riktig god søndag til dere alle…

En ridder er født , utrolig hvor mye gøy man kan ha med en pappeske…

Naboen heiv seg litt motvillig med i leken , det er ikke bare bare å slåss mot en liten ridder

Kvelds sola på vei hjem , tenk at vi hadde tyve grader når klokken viste 21.00.

I dag gikk turen til vakre Hardanger , nærmere bestemt Jondalen. Vi våknet opp til nok en sommer dag , havet lå der blikkstille og glitret under solstrålene. Både gubben og jeg måtte nesten gni oss i øynene for å tro at det var sant , vi kunne ikke ha fått et bedre vær. Etter en litt hektisk start (som alltid) kom vi oss avgårde , og det var spesielt en som var veldig klar for å dra på tur i dag.

Jeg skjønte ingenting når døra mi gikk opp i natt , ja jeg sier natt for viserne på klokken hadde ikke bikket fem engang.
” Er du våken mamma , for nå skal vi snart dra ” 
Han ville tydeligvis ankomme naboen sin hytte til frokost tid , en liten gutt var mer enn klar for å dra. Det var ikke mye søvn å få etter det , en liten gutt har gått i skytteltrafikk mellom stuen og soverommet mitt fra fem til åtte. Så at jeg var trøtt når gubben dro meg opp av senga er det ingen tvil om.

Men selv om jeg var trøtt som en dupp når vi startet så våknet jeg rimelig kjapt når vi nærmet oss Hardanger , en skyfri himmel og frodig natur var som påfyll for to øyne. På fergen fikk vi virkelig et praktfullt syn , naturen viste seg fra sin beste side. En liten andefamilie var også ute på tur , tre små andunger svømte etter på slep. Etter fergen hadde vi bare en kort kjøretur på tyve minutter igjen , og for et landskap vi kjørte igjennom.

Det gikk knirkefritt å finne frem , og vi ble tatt imot med åpne armer. På verandaen fikk jeg meg litt av en utsiktsopplevelse , det var som å se utover hele Norge. Guri for en vakker plass , jeg skjønte godt hvorfor de falt for dette stedet. Vi kom til duk og dekket bord , jordbær , blåbær , vafler og hjemmelaget pai ble servert. Jeg spiste over evne , eller som gubben sa “du har jo ete mer no enn på hele uken.”

Da var det godt vertskapet hadde planlagt en gåtur etter lunsjen , og det skulle vise seg å bli litt av en tur. For langs hele veien var det satt opp ulike kunstverk , og når en liten gutt sa at det var som å gå gjennom en eventyr skog så måtte jeg si meg enig. Fem kilometer endte vi opp med , og i den varmen var det mer enn nok. Vi avsluttet dagen med grilling i godt selskap , denne dagen kommer jeg til å leve lenge på. Tusen takk til Trond og Kari for en fantastisk dag , dere har virkelig gitt oss en uforglemmelig dag. Under ligger noen bilder fra dagen vår , håper dere har hatt en like strålende lørdag som vi har hatt…

I dag var det ingen kjære mor , en buldring i trappa varslet om hva som var på vei.
Her var det bare å stålsette seg , for når gubben har det travelt så er det bare for meg  å be en stille bønn.
Skyvedøren hadde ikke knapt nok blitt åpnet før jeg hang i lufta , det hele gikk så fort at magen slo kollbøtte inni meg.
Hele episoden brakte gamle minner frem , jeg følte jeg var tilbake på den verste karusellen på tivoliet.

 

Jeg hørte et klask i det jeg landet på toalettet , egentlig er det et mirakel at det fortsatt henger på veggen. Jeg slet med å få øynene i rett fokus der jeg satt , hele rommet gikk trill rundt. Ja når to bryst bytter plass med to føtter så sier vel det sitt , jeg håpet i det minste at det var svimmelheten som var årsaken.

 

Hva som skjedde med klærne aner jeg ikke , jeg tror jeg må ha blacket ut der en stund. For plutselig var jeg påkledd , og like etter kunne et nytt klask høres.
Varmt vann er oppskrytt i følge gubben , det samme er gjelder å vri kluten.
Her skal alt spares på , tenk bare på de fattige barna i Afrika som ikke hva har rent vann?

 

Så nå sitter jeg i bilen med en dyvåt genser , men jeg får heller være glad for at klærne i det minste er kommet på.
Lukter godt gjør jeg og , det spiller liten rolle at gubben tok feil parfyme og endte opp med å spraye meg med herreparfyme.
Nå er vi i hvertfall på vei , og med en finnmarking ved min side så kan alt skje…