For noen dager siden fikk vi en overraskende telefon, og telefonen kom fra slekta til gubben. Eller hvis jeg skal være helt korrekt så er det slektninger av broren til min mann, men min mann har tilbrakt mange av sine barndomsår sammen med dem så han ser på dem som familie. De bor på Fosenhalvøya, og for to år siden tok vi deler av sommerferien der.
I sommer traff vi dem i Trondheim på vei opp mot Vardø, tilfeldighetene ville det slik at vi var i området på samme tid. Vi trodde at det møtet ble det siste denne sommeren, men så fikk gubben en uventet telefon. Det viste seg at de fortsatt var på ferie, og nå hadde de bestemt seg for å ta turen til det våte Vestlandet. Egentlig skulle de til Førde før de satte snuten hjemover igjen, for der hadde de kjentfolk de skulle besøke. Det var da de bestemte seg for å besøke oss siden det var på veien, og i går ettermiddag sto de på døren her.
Det er ikke så ofte vi får besøk lenger, så det er så kjekt når det skjer. Både gubben og jeg setter stor pris på å få besøk, og jeg så hvordan gubben lyste opp når de kom. Det tok ikke lang tid før gubben heiv seg rundt på kjøkkenet, og innen en time hadde han disket opp med hjemmelaget pizza og vafler. Ja det var ikke måte på hvor mye fart det ble i gubben, hadde jeg visst det skulle jeg ha invitert gjester hit hver dag.
Vi fikk en fin stund sammen i går kveld, og vaflene fikk bein å gå på når de to minste kom hjem. Min datter og minstemann i huset hadde vært hos mine foreldre noen timer tidligere på ettermiddagen, men akkurat når gubben var ferdig med vaffelstekingen kom de inn døra. Man skulle nesten tro de kunne lukte vaflene på km avstand, snakk om å komme hjem på riktig tidspunkt.
Det har ikke akkurat vært bra vær her den siste måneden, jeg tror jeg kan telle på en halv hånd de dagene vi har hatt oppholdsvær her. Så når besøket i går kveld foreslo en bytur denne søndagen ble jeg en smule betenkt, for værmeldingen for dagen var ikke akkurat lovende. Jeg ble ikke akkurat mindre betenkt når jeg bråvåknet av styrtregn i natt, fortsatte det slik så det mørkt ut for en bytur.
På toppen av det hele våknet jeg opp dritdårlig i dag tidlig, og jeg skjønte at her var det bare å holde seg i ro. Så mens gubben tok besøket med seg på en kjøretur til byen ble jeg hjemme og tok livet med ro, jeg vet av erfaring at det er ingen vits i å presse seg selv når kroppen hangler. Gubben disket opp med finnbiffgryte når de kom hjem, og det falt i god smak hos alle.
Nå sitter vi og halvsover alle mann her, for det var et kraftmåltid gubben serverte i dag. Men vi må nok komme oss ut etter hvert, for i hagen er det nok av arbeid. Vi har nemlig to fullstappede plommetrær som venter, ja og et epletre. I år er det så mye plommer at vi ikke vet hvor vi skal begynne, ja det er så mye plommer at greinene på det ene treet knakk av tyngden. Så om noen av dere befinner dere i Bergensområdet og har lyst på plommer så er det bare å komme og plukke, for vi har alt for mye…
