Jeg er fullstendig på felgen for tiden, det føles ut som om all luften er gått ut av ballongen. Jeg har ikke hatt det sånn på aldri så lang tid, bare det å skrive noen få setninger tapper meg for energi. Energi jeg ikke har, og det er i mangel av energi de kommer.
Små gjennomsiktige dråper som vitner om en hjelpeløshet så stor, små salte dråper som bærer på en endeløs sorg. En liten dråpe baner vei for de andre som står og venter i kø, og før jeg vet ordet av det renner det en foss ut av to små øyne.
Men i går rant tårene mine av glede, og for første gang på lenge kjente jeg hvordan styrken sakte men sikkert vendte tilbake. Jeg klarte nemlig å finne akkurat nok styrke til å komme meg ut i går, og det var da jeg så de. De små figurene som Vibbedille hadde hengt opp var det første som møtte meg når jeg kom ut, og det var da de kom.
Små dråper for en takknemlighet så stor, jeg kunne føle nestekjærligheten strømme i mot meg der jeg kjørte rundt. Men jeg fikk også et bevis på hvor sliten jeg hadde vært når Vibbedille var her, for i går oppdaget jeg nye ting som jeg ikke hadde fått med meg at hun hadde hengt opp. Det var akkurat som om jeg så alt om igjen for første gang, og det ble plutselig veldig rørende.
Jeg er så takknemlig for at jeg har så mange fine mennesker rundt meg, fine mennesker som ga meg påfyll av styrke når jeg trenger det som mest. Denne gangen var det Vibbedille som klarte å få meg opp igjen, synet av de perlefigurene på muren vår brakte smilet frem. Når jeg tenker på hvor lang tid hun brukt på å lage alle disse figurene som jeg har fått blir jeg varm om hjertet, tenk at hun har gjort dette for meg.
Jeg er fortsatt full av tårer her jeg sitter, takknemligheten fyller hele meg. Livet slutter aldri å overraske, spesielt når man har så mange fine mennesker rundt seg som gir så mye av seg selv. Solen skinner og jeg nyter tilværelsen, og for første gang på lenge kjenner jeg at energien er på vei tilbake…
Oi, nå så jeg også nye ting, nye detaljer. Flere av disse er jo utrolig kule, men ikke så kule som Vibbedille selv, hun har gledet meg mange ganger, og ved et par anledninger har jeg blitt satt helt ut av spill. Men vet du hva Vivian, du fortjener det så inderlig at noen som Vibbedille dukker opp, for du er tøffere enn toget, du er et forbilde og du betyr mye for mange. Digger deg 🥰🐰
Tusen takk Roger, dere to altså 💖😘😘
Du må bare bli glad når du ser disse flotte figurene😊
Ja det er helt fantastisk Elin 😍
Håper du snart kvikner til, igjen! 💕
Takk Vivian – Du er god
Til å formidle
LIVET
og verdier
og gleder
som gir oss som leser
noe verdifullt.
Takk Vivian!
🙂 🙂 🙂
Her er noen tanker fra mitt liv – og undring over at livet ikke tok slutt da jeg var 20: https://hjemveien.blogspot.com/2023/06