Det står der og skinner, så lite men likevel så mektig.
Kommer du for nærme brenner du deg,
men viser du varsomhet mottar du en varme så stor.
I ensom majestet står det der, et lite lys i et mørke så stort.
Jeg føler meg som et lite lys, ensom og omringet av et mørke.
Et bunnløst mørke, altoppslukende og kaldt.
Men ser du godt nok etter så ser du det,
tett inntil meg står de, og de er mange.
Mange små lys som er min flamme,
de brenner kun for meg.
De er små men likevel så store,
og de varmer mitt mørke sinn.
Jeg er et skjørt lite lys, men med en sterk flamme.
Den holder meg fast, puster liv i meg hver dag.
Mørket er der, jeg kan føle hvordan det truer,
men så lenge flammen brenner, så er jeg trygg.
Av og til kan jeg høre den, det oppstår magi.
Små gnistringer kan høres, bittesmå stjerneskudd kan sees i mørket.
De er nesten ikke synlig, mange går rett forbi,
men de er der, og i et stille mørke lyser de opp.
Jeg ser de, magien har kommet til meg.
Små stjerneskudd holder liv i meg,
de bringer med seg en glede så stor.
En glede over livet, et fantastisk liv jeg ikke vil forlate…
❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️
💜
Du skriver så nydelig, og igjen sitter jeg her med tårer etter å ha lest ordene dine.
God klem fra meg til deg💛🌻
Tusen takk Heidi 💜
❤️❤️❤️❤️
💜