Lykkelige mennesker…

Sommeren er her, den deilige tiden på året som kommer til oss når vi trenger det som mest. Den tunge vinteren er for lengst glemt, og vi kaster klærne i takt med gradestokken som peker oppover. Vi ser frem til late dager sammen med våre kjære, kanskje med sjøen et sted. Nyte duften av salt sjø , reker, grillmat og nydelige solnedganger rundt et knitrende bål i fjærasteinene. Eller kanskje fjellheimen er ditt sted. Vandre hvileløst over en endeløs vidde, bade i små forfriskende vann som dukker opp av intet blant mosestubber og ville bær. Vandre uten en eneste tanke i sinn, mens solen farger himmelen rød i det den er i ferd med å gå ned langt borte i horisonten et sted.

Overalt hvor jeg ferdes ser jeg lykkelige mennesker. Mennesker som er lettere til sinns, de smiler bredt og skuldrene er lave, de slapper av og ser ut til å nyte alle gledene med livet. Det er som om alle tunge tanker er forduftet, de virker fri og bekymringsløse. Alt jeg ser er latter og glede, livet virker så enkelt nå for disse menneskene, jag og mas er for lengst borte, nå skal livet nytes for nå er det ferietid.

Jeg føler meg som en forbipasserende, som om jeg observerer livet utenifra. Det er som om jeg ikke er tilstede, føler meg med ett litt usynlig, som om jeg ikke har noe her å gjøre lenger. For med ett blir jeg trist, en mørk sky legger seg i mitt dype sinn, tårene triller lydløse ned på mitt kinn. Minnene kommer veltende innover meg, som en flodbølge skyller den over meg, en bølge av sorg treffer meg hardt i brystet.

Aldri mer skal jeg få være en av dere, føle lykke over lange late dager etter å ha jobbet hardt hele vinteren. Aldri mer sitte på et svaberg en sommerkveld mens solen går ned i det fjerne. Aldri mer sitte i din armkrok kjære mens vi bare nyter det å være til. Aldri mer løpe gjennom en blomstereng med dere mine barn, løfte dere opp i mine armer mens dere smiler imot meg.

Jeg skal aldri mer få gå barbeint ut i det avkjølende, salte vannet. Kjenne hvordan det omringer min kropp der jeg flyter på rygg mens jeg titter opp på himmelen blå. Aldri mer skal jeg få kjenne vinden i håret ute på bølgene blå, nyte en stille stund for meg selv mens fiskesnøret dupper lett i det krystallklare vannet.

Sommeren blir aldri den samme igjen, alt jeg har er minner, minner fra en bekymringsløs tid. Selve livet vil aldri bli det samme igjen, jeg vil alltid føle meg litt utenfor mens jeg tar inn inntrykkene som tar meg tilbake i tid, til en tid når jeg også var en av dere, lykkelig og fri en varm sommerdag….

f